depresjon

[Gjest en der ute...]

Jeg så et program på svt1 sent en kveld. Det handlet om depresjoner. Jeg var ikke klar over at det var et navn på det jeg følte.. Nesten alt disse personene snakket om,kunne kommet fra meg. Dette har jeg slitt med i alle år, og det blir lenger og lenge opp for hver gang. jeg pleier å greie å tvinge det bort,men det tar sånn tid, og så masse krefter. og det blir vanskeligere å vanskeligere å holde hodet over vannet. Jeg er alvorlig redd for at jeg skal miste taket og falle ned i mørket... det som holder meg oppe er mine barn. Jeg grreier på en måte å ta på meg et annet ansikt for dem,men ikke alltid.Jeg greier ikke ta dette opp med min mann,heller. Han vil ikke ta det alvorlig,og da kan det være det samme.. Det jeg lurer på er om det finnes hjelp. Og hva slags hjelp. og hvordan får man det. Jeg isolerer meg veldig,og vil helst ikke snakke med noen. Enda mindre snakke i telefonen med noen, jeg liker ikke telefonen. Jeg forstår at jeg MÅ snakke med noen,men jeg vet ikke om jeg greier det. Og hvis jeg tok kontakt med noen,ville hjelpen være der raskt,eller krever det månedsvis av utredning. Dette har jeg ikke mulighet til,da jeg har små barn.. Blir løsningen da å håpe på at man greier å holde hodet over vannet denne gangen også?

[Gjest tod]

Jeg kan ikke se at du (eller familien din) tjener så mye på at du biter tennene sammen og håper du klarer å holde hodet over vannet. Hvis du er deprimert, bør du kontakte fastlegen din. Fortell hvordan du føler det uten å legge skjul på noe. Da kan en diagnsoe stilles og behandlig settes i gang, enten i form av samtaleterapi, medikamenter eller en kombinasjon. Det fins ganske effektiv behandling for depresjon i dag, det vil være dumt å ikke prøve den ut.