Minner.

[Gjest Jente, Tromsø]

Hei.

Jeg er en jente på 29 år som bor i Tromsø. Jeg vil gjerne få råd om noe som plager meg.

For 3-4 år siden stilte jeg meg spørsmål om hva som foregikk da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg prøvde å huske ting/episoder som kunne gi meg svar på mine spørsmål. Jeg lyktes og minnene ramlet inn en etter en. Jeg føler nå at jeg har fått de svar jeg søkte, problemet er at vonde minner fortsetter å dukke opp og det gjør meg deprimert. Er det noen som kan gi meg råd om hvordan jeg kan stoppe disse minnene i å dukke opp?

Jeg prøver å unngå å være alene, aktiviserer meg selv på fritiden og prøver å være sosial, men synes ikke det hjelper noe særlig.

Takknemlig for svar.

[neuni]

minnene er ein del av deg, så du blir jo ikkje "kvitt" dei. men dei gjer deg deprimert.

eg tenker at dersom du har akseptert det som skjedde, og akseptert det som FORTID, noko som ikkje lenger trenger å farge deg, så ville du ikkje bli deprimert av det.

forstå at du er fri, at du kan gjere kva du vil, du er ikkje lenger bunden av det som skjedde da, kva det no enn var. du kan ta dine egne valg basert på dine egne ønsker for FRAMTIDA. kva som skjedde i FORTIDA trenger ikkje å prege livet ditt meir no enn det du sjølv ønsker.

friheten er vanskelig å TA. å legge fra seg gamle åk... men fokuser på notida og framtida, og du vil lykkes

[Gjest Jente, Tromsø]

minnene er ein del av deg, så du blir jo ikkje "kvitt" dei. men dei gjer deg deprimert.

eg tenker at dersom du har akseptert det som skjedde, og akseptert det som FORTID, noko som ikkje lenger trenger å farge deg, så ville du ikkje bli deprimert av det.

forstå at du er fri, at du kan gjere kva du vil, du er ikkje lenger bunden av det som skjedde da, kva det no enn var. du kan ta dine egne valg basert på dine egne ønsker for FRAMTIDA. kva som skjedde i FORTIDA trenger ikkje å prege livet ditt meir no enn det du sjølv ønsker.

friheten er vanskelig å TA. å legge fra seg gamle åk... men fokuser på notida og framtida, og du vil lykkes

Hei!

Tusen takk for svar!

Det du skriver er akkurat det jeg prøver, men får det ikke til. Når et minne dukker opp svirrer det rundt i hodet mitt, jeg klarer ikke la være tenke på det, funderer over saker og ting, sinne vokser og hele saken tynger meg i flere dager. Det er langt mellom de dagene jeg er glad, det kan gå uker, og jeg er ikke godt selskap da jeg sjelden klarer å vise glede over andres tilstedeværelse. Synes ting forverrer seg. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme videre, føler livet mitt står på status quo.

Lærte to knep av en bekjent av meg for et halvt års tid siden. Det gikk ut på å "putte minnene i en tønne og legge lokk på", eller å "riste" det av seg. Det fungerte godt i noen uker men så glapp det, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Takknemlig for svar.

[soleil]

Hei!

Tusen takk for svar!

Det du skriver er akkurat det jeg prøver, men får det ikke til. Når et minne dukker opp svirrer det rundt i hodet mitt, jeg klarer ikke la være tenke på det, funderer over saker og ting, sinne vokser og hele saken tynger meg i flere dager. Det er langt mellom de dagene jeg er glad, det kan gå uker, og jeg er ikke godt selskap da jeg sjelden klarer å vise glede over andres tilstedeværelse. Synes ting forverrer seg. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme videre, føler livet mitt står på status quo.

Lærte to knep av en bekjent av meg for et halvt års tid siden. Det gikk ut på å "putte minnene i en tønne og legge lokk på", eller å "riste" det av seg. Det fungerte godt i noen uker men så glapp det, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Takknemlig for svar.

Kan hende du kan finne hjelp i terapi. Snakk med legen din og sørg for å få en henvisning til psykolog eller psykiater.

De teknikkene du nevnte kan være nyttige, mulig du kan jobbe mer med slike metoder.

Var i familieterapi en gang og da ba terapeuten oss skrive et brev til hverandre og ta det med til et sted 10 minutter unna, og så lese det. Deretter skulle brevet brennes.

Om man så skulle snakke om temaet måtte man gå til samme plassen.

Vet ikke om noe sånt kan fungere for deg?

Det handler om å legge ting bak seg. Bli ferdig med minnene. Ikke la de ta over livet ditt.

Mvh

[neuni]

Hei!

Tusen takk for svar!

Det du skriver er akkurat det jeg prøver, men får det ikke til. Når et minne dukker opp svirrer det rundt i hodet mitt, jeg klarer ikke la være tenke på det, funderer over saker og ting, sinne vokser og hele saken tynger meg i flere dager. Det er langt mellom de dagene jeg er glad, det kan gå uker, og jeg er ikke godt selskap da jeg sjelden klarer å vise glede over andres tilstedeværelse. Synes ting forverrer seg. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme videre, føler livet mitt står på status quo.

Lærte to knep av en bekjent av meg for et halvt års tid siden. Det gikk ut på å "putte minnene i en tønne og legge lokk på", eller å "riste" det av seg. Det fungerte godt i noen uker men så glapp det, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Takknemlig for svar.

mm...det er mange slike metoder for å holde ting unna når det ikkje passer. men man kan ikkje holde det unna i det uendelige.

det er nok ingen vei utenom, du må kikke på minnene og være sinna, lei deg, sur, bitter...m.a.o: få det ut. bli ferdig med det. skriv eit brev til nokon som minnet angår (f.eks til ein som mobba deg, dersom det var det som skjedde) som du ikkje sender. lag ein figur i leire og knus den. skriv eit navn eller ein setning på eit papir og riv det i fillebiter. eller kvasomhelst anna i samme gata. det er vel det eg kjem på av ideer sånn umiddelbart....

skriv gjerne igjen og fortell åssen det går med deg!