Når man er redd for alt....

[Tyr 81]

Hei.. Jeg er ei jente på 21 som har litt diverse problemer, blant annet mistenker jeg at jeg har sosial fobi, eller noe lignende som ikke stemmer helt. Vet jeg skulle ha prata med fast.legen min om dette. Men jeg vet at jeg ikke kommer til å ta mot nok til meg og gjøre dette..finnes det noe annet sted å få hjelp? Jeg har veldig vanskelig for å prate med folk om dette, ikke engang kjæresten min (delvis fordi han ikke skjønner helt dette). Gruer meg for mye til å stå ansikt til ansikt med legen til å engang tenke på å bestille time.. fikser ikke det!!!

[Gjest coami]

Skriv ned dine tanker og følelser på et ark og lever det til legen din så slipper du å si så mye og det blir tatt hull på byllen :-)

[rodell]

Du kan selvfølgelig prøve å få time hos en psykolog uten driftsavtale med kommunen, men det er veldig dyrt.

Det du bør kaste deg ut i, er å gå til fastlegen og be om henvisning til psykolog eller helst psykiatrisk poliklinikk. Gjør som Coami sier, og skriv ned det du vil si. Da slipper du å snakke så mye.

Men terskelen med å bestille time hos legen, må du jo over. Er det noen som kan bli med deg til legen? Venninne, foreldre, samboer?

[Tyr 81]

Skriv ned dine tanker og følelser på et ark og lever det til legen din så slipper du å si så mye og det blir tatt hull på byllen :-)

Takk for gode råd... men hva slags tulling er det som må skrive ned det som plager en da.. blir flaut det og.. men det blir nok det som blir løsninga for meg..etterhvert..tusen takk, godt noen bryr seg her i verden. Har ingen å ha med meg, har ikke pratet med noen om dette her. Har prøvd med et par, men ingen skjønner meg og tror alt bare er fille-ting... men jeg synes det er ille!!

[Gjest ikke undertegnet]

Takk for gode råd... men hva slags tulling er det som må skrive ned det som plager en da.. blir flaut det og.. men det blir nok det som blir løsninga for meg..etterhvert..tusen takk, godt noen bryr seg her i verden. Har ingen å ha med meg, har ikke pratet med noen om dette her. Har prøvd med et par, men ingen skjønner meg og tror alt bare er fille-ting... men jeg synes det er ille!!

En er ikke tulling hvis en skriver ned dt en skal spørre legen om!

Faktisk så er å ha med seg huskelapp til legen et godt råd som kommer fra helsemyndighetene selv.

Veldig mange pasienter får jernteppe når de sitter foran legen, som ofte har dårlig tid. Det er derfor god utnyttelse av legens tid å sende han et brev på forhånd med forklaring av dine problemer eller ta med et brev som du ber han lese under konsultasjonen istedenfor at du forteller han det muntlig.

Selv om jeg ikke har vanskelig for å snakke med legen , har jeg gjennom flere år funnet ut at å gi legen skriftlig informasjon er mye mer effektivt for oss begge to. Selv så har jeg ikke hukommelse til å huske ting. og jeg blir kjempestressa hvis han stiller meg spørsmål jeg ikke er forberedt på. Da får jeg total 'tenkesperre' og kommer aldri på noe fornuftig svar. Istedet skriver jeg svaret i et brev som jeg sender slik at han har det før neste time.

Alt går mye bedre bare du kommer igang...

[Gjest ikke undertegnet]

Takk for gode råd... men hva slags tulling er det som må skrive ned det som plager en da.. blir flaut det og.. men det blir nok det som blir løsninga for meg..etterhvert..tusen takk, godt noen bryr seg her i verden. Har ingen å ha med meg, har ikke pratet med noen om dette her. Har prøvd med et par, men ingen skjønner meg og tror alt bare er fille-ting... men jeg synes det er ille!!

Jeg har også sos.fobi.

En ting som slår meg er at du ser på deg selv som en tulling fordi du må skrive opp ting, fordi du ikke greier å snakke om det.

Husk at det er lidelsen som ofte fører til at du ikke greier å snakke så mye.

Du er ingen "tulling", det er dette som må jobbes med, selvfølelsen, og du må innse at du kanskje har en lidelse som gjør at du er slik ,og ikke se på deg selv som en "tulling"