Kjenner noen problemet?

[I'll Fly Away]

Jeg er så desperat ettersom behandlingen jeg får er ineffektiv, derfor er jeg fryktelig nysgjerrig på om det er noen som i større eller mindre grad kjenner igjen det problemet jeg prøver å beskrive så kort og konsist som mulig: Jeg er 23 år, og vil karakterisere det jeg sliter med som en form for sosial angst/fobi, selv om problemet er mye mer komplekst enn som så.

Jeg klarer meg faktisk tålig bra i de fleste sosiale situasjoner der ikke blir krevd noe av meg. Store forsamlinger er ikke noe problem. Det er verre når de blir litt mindre, eller når det er bare ett menneske jeg har for meg. Det virker som om angsten og selvbevisstheten øker proporsjonalt med graden av "prestisje" den sosiale situasjonen har for meg. Dette er spesielt ille overfor det motsatte kjønn. Når jeg skal forholde meg til en kvinne, så inntrer det merkelige fenomenet at hodet mitt på en måte blir helt tomt, som om det aldri har vært noe informasjon der oppe. Jeg ser på meg selv som en forholdsvis resurssterk type, men når noe slikt oppstår, blir jeg plutselig fullstendig maktesløs, viljeløs, som et barn.

Det hele følger et mønster. Ukjente mennesker har jo som regel ikke fordommer mot meg, så når jeg møter en ukjent kvinne, forholder hun jo seg til meg som om jeg var et menneske med fullstending normale sosiale antenner. Men etterhvert oppdager de at det er et eller annet jeg sender ut som får dem til å føle ubehag og mistenksomhet, de trekker seg unna og viser meg ryggen. Det varierer litt fra person til person hvordan de reagerer på meg og hvor lang tid det går før avvisningen skjer.

Er det noen som kjenner seg igjen?

[Tyr 81]

Heisann...

kjenner meg litt igjen, men har litt motsatt problem. Klarer meg best (selv om ikke det heller er godt) når det kun er ett menneske det er snakk om. Jo flere jo verre, og jo tommere blir jeg i hodet og dummere svar gir jeg de... Har bare 2-3 venninner, men ikke spesielt gode.. Og jeg vet at de vet at jeg ikke er helt "god" når det gjelder sosiale antenner. Hu ene har kjent meg lenge og har på en måte akseptert meg sånn.. De fleste gjennomskuer meg eller så klarer jeg å rote de bort på andre måter..veldig trist..

Men jeg vet hvor grusomt det er å ha sosial angst (hvis det er det vi skal kalle det).. så jeg føler likevel at vi er i samme båt. Har ikke tatt behandling, Tror ikke jeg fikser det heller...

Just wanted to say; you`re not alone..

[Utafor]

Kjenner problemet. Delvis iallefall. Jeg har sosialangst, og sliter veldig i situasjoner hvor det stilles forventninger/krav til meg. Da klarer jeg ikke å tenke whatsoever. Det kan være i store forsamlinger eller i små. Jeg fungerer ganske normalt så lenge det ikke forventes noe til meg. Så lenge jeg kan være anonym er alt ok. Vel, jeg har noen få nære venner jeg klarer delvis å slappe av sammen.. så lenge jeg ikke føler jeg må prestere noe. Mine nærmeste venner er gutter, så på den måten har jeg ikke ekstra problemer med det andre kjønn, men det er når det gjelder vennskap. Dersom det er snakk om noe mer føler jeg prestasjonsangsten og trekker meg som regel unna. Det er i det heletatt et mønster i min væremåte.. jeg trekker meg unna når jeg føler folk forventer noe av meg.. I lengden blir dette en temmelig fastlåst og ensom tilværelse..

Mvh

[Gjest ikke undertegnet]

Ja, den med at jeg fungerer bedre sammen med mange enn med få mennesker særlig.

For meg er det nok at (som du er inne på) det krever mindre av deg når du kan gjemme deg i mengden. Selv om 'mengden' bare er fire, fem mennesker. Da er ikke ansvaret for hvordan ting utvikler seg mitt alene.

Feks skal jeg være veldig trygg på et menneske for å kunne be det hjem til meg slik at det blir bare oss to. Å be en gjeng til en jentekveld faller meg lettere. (Jeg er jente jeg da).

Tror det er veldig fint at en har blitt klar over at en har en unormal reaksjon. Da blir det lettere. En kan trene og øve seg på de situasjonene som er vanskelige. Det fungerer bra. Mendu må gjøre det til et livsprosjekt. Men det er vel greit, en skal jo henge med noen år allikevel - så en kan likegodt gjøre noe bra ut av det...