Jeg er så trøtt hele tiden

[Gjest baka]

Har vært sykemeldt i mange uker p.g.a. angst og depresjon. Fikk antidepressiva litt før jul, og går også i samtaleterapi hos psykolog. Skal bli omplassert og det jobbes med å finne en ny stilling til meg. Har blitt flinkere til å komme meg litt ut, og delta i sosiale sammenhenger. Jeg er bare så ubeskrivelig trøtt og sløv hele tiden. Jeg har slitt med søvnproblemer i noen år, ble skilt nylig etter mye problemer og vet at det er den grunnleggende årsaken i tillegg til turbulens på jobben. Har brukt forskjellige medisiner for søvnløshet. Nå sover jeg noen timer, for så å våkne opp grytidlig om morgenen. Da er jeg trøtt og uopplagt, og greier ingenting. Etter to-tre timer sovner jeg igjen, og sover da noen timer til. Det er midt på dagen da jeg kommer meg opp, for sent å gå ut føler jeg da ofte og dagene går. Skal kjøre fra Oslo til Fredrikstad i morgen hvor jeg er invitert til en fest. Gruer meg allerede for å komme meg opp, ut å skrape bilen og kjøre nedover. Lurer på om jeg får sove når jeg ikke er hjemme, og hvordan det går å kjøre tilbake på søndag. Har vært mye irritabel og er redd for å støte fra meg de vennene jeg skal til, som har vært fantastiske denne tiden. Engster meg en del for fremtiden, kommer jeg til å fungere i jobbsammenheng igjen f.eks. Kommer jeg til å få en jobb som passer osv.? Jeg var et overskuddsmenneske før, og lengtes tilbake til den tiden nå. Greier å lese igjen, og har virkelig glede av det etter alle ukene hvor jeg bare satt og glodde ut i lufta. Har lyst å bruke tiden til å gå på utstillinger, gå tur, gå i svømmehallen osv., men greier det ikke.

[Gjest appendix]

Kunne vært meg som skrev dette for noen år siden. Bare at jeg hadde et annet traume til grunn for at jeg slet meg ut.

Det som ødela for meg var at jeg ikke fikk ro nok på meg til å hente meg inn rett etter krisa. Legen skulle ha meg til å jobbe for alt i verden. Jeg måte jo stille opp siden jeg var avhengig av trygdeytelsene.

Seks år senere sitter jeg her og er fortsatt ikke i jobb. Men jeg har det bedre siden jeg har fått en psykolog som lærere meg å ta mer hensyn til meg selv.

Men har mistet troen på at jeg 'blir som før'.

Følg det tempoet du føler er riktig for deg i tilfriskningen. Jeg lot meg presse til for høyt tempo, og det har ikke godt bra.