Hvordan skal jeg komme meg gjennom ennå en dag?

[Gjest 9724(jente23)]

Jeg har vært nedfor i flere år.Det er som jeg ikke blir fornøyd med tilværelsen min.Har vondt inni meg hele tiden.Har lyst å rømme fra verden.

Jeg er alene med et barn på 5 år.Det er nok en del av grunnen.Jeg føler hun fortjener så mye bedre.Hun er født inn i i missery...et liv uten far og en tilværelse preget av dårlig økonomi.Jeg strekker ikke til.

Jeg er dødsisolert.Hver kveld sitter jeg her...alene.Må ha barnevakt for å gå ut.Faren har henne ikke så jeg har aldri fri.Har søkt om avlastning,men fikk avslag fordi det ikke var noe galt med barnet.

Jeg har hatt noen forhold og da er ting litt bedre,men nå har jeg bare dårlig samvittighet for at jeg har dradd datteren min igjennom så mange forhold.Jeg har alltid trodd at denne gangen skulle det vare...Og er ikke lett å ha et forhold til noen uten å innvolvere henne.

Nå ser jeg snart ingen utvei. Det eneste jeg er flere problemer som kommer til å komme.Hvordan skal det gå med oss?

Hva skal jeg gjøre?

[Dorthe]

Ikke ha dårlig samvittighet for datteren din. Mange unger inkl mine har og har hatt det slik. Gjort er gjort og du kan ikke forandre på det. Du må prøve å gjøre det beste ut av tilværelsen med de ressursene du har.

Forsøk og skaff deg fast avlastning enten du får det gjennom sosialkontoret eller av venner eller betaler selv. Har du ingen du kan bytte barnevakt med dvs at du er barnevakt en dag og de en annen. Det finnes mange enslige mødre i din situasjon som ønsker seg mer barnefri.

Be folk hjem til deg og ta med deg barnet på besøk til venner hvis det er i orden for dem. Prøv å ikke bli isolert, det er lett når man er i din situasjon.

[Gjest undrende_far]

Ikke ha dårlig samvittighet for datteren din. Mange unger inkl mine har og har hatt det slik. Gjort er gjort og du kan ikke forandre på det. Du må prøve å gjøre det beste ut av tilværelsen med de ressursene du har.

Forsøk og skaff deg fast avlastning enten du får det gjennom sosialkontoret eller av venner eller betaler selv. Har du ingen du kan bytte barnevakt med dvs at du er barnevakt en dag og de en annen. Det finnes mange enslige mødre i din situasjon som ønsker seg mer barnefri.

Be folk hjem til deg og ta med deg barnet på besøk til venner hvis det er i orden for dem. Prøv å ikke bli isolert, det er lett når man er i din situasjon.

Hei!

Jeg føler med deg fordi jeg langt på veg selv opplever en håpløshet og jeg ser hvor lett det er å bli isolert (isolere seg selv). Under www.likestilling.com kan du få et innblik i min sak. klikk der på "anklager fra kvinner".

Min erfaring er at den isolasjonen jeg opplever å styre meg selv inn i er et forsøk fra min underbevissthet i å unngå de problemene jeg har. Noe i meg tror at problemene går vekk om jeg isolerer meg. det har jeg erfart at de ikke gjør.

Dette er ikke lett å innse, men en lang og meget vanskelig prosess som jeg er i ferd med å snu nå.

Om du klarer å ta ett steg av gangen, f.eks. ta med din datter på svømming en dag. Så kan du bruke bevistheten om at du klarte å bryte ut av isolsjonen den ene gangen til å overbevise de negative følelsene i deg om at du kan gjøre dette en gang til. Slik holder du på, med ett skritt av gangen. det er mange ting du kan gjøre. >bare det å komme seg ut avs ofaen er et skritt.

Det viktige her er at du med hjelp av "viljen" tar kontroll over ditt "jeg". Du må som jeg på en måte lure de destruktive kreftene i deg selv.

ta i bruk alle de positive resursjer du sikkert har (din datter) og sloss for henne og deg selv. Du er ikke alene. mange slåss hver eneste dag. problemet er bare at vi hører aldri om hverandre!

Så mitt råd er, ikke gi opp, selv om du møter nedturer i en bølgedal.