Ikke svigermors drøm?

[Gjest kvitsymra]

På de fleste besøkene sammen med svigers og svogers har vært ei mare. Eg føler meg ikke vel sammen med dem.

Jeg er egentlig en utadvent person, men blir skikkelig stille og gjør minimalt utav meg. De andre prater og ler og selskapene går over timer...

Svigermor dominerer stort. Hun er familens "høvding". Datteren min på 2,5 år enser nesten ikke foreldrene sine på besøkene. Full rulle med besteforeldrene omtrent hele tiden.

Hvis eg ber svigers fint om ikke sette på video eller gi henne rosiner rett før middag, så kan eg oppleve at de ignorerer henstillingen. Barnet har ikke vondt av ulike regler hjemme og hos dem.

I dag var svigermor litt brå med jentungen, som da hang med hodet over lenestolen. Jeg var for så vidt enig med svigers at ungen må tåle at andre også skal ha oppmerksomhet, men syntes hun var vel hard i tonen.

Eg reiste meg bort og visket "hei" i øret hennes, og fikk høre fra svigermor: "nå må du ikke ødelegge dette her".

Eg blei sur og skikkelig lei meg. Sa nærmest unnskyld, og satte med stille ned i sofaen. Etter er stund gikk do, ville ikke at de skulle se tårer i øynene mine.

Føler meg ikke hjemme nok til å si hva jeg mener. Eg tar imot, svelger følelsene, og sier min frustrasjon til samboeren når vi kommer hjem.,

Han har skikkelig respekt for foreldrene sine, og mener moren bare vil det beste. Men han kan ikke svare på hva hennes intensjon er når hun kommer pakker på oss/meg preken om skikk og bruk.

Det plager meg at hun legger seg opp i ting og er så dominerende -uten å tenke på at hun kanskje kan såre.

Han ønsker ikke at eg sier klart i fra, for da legger jeg opp til krangel. ... og hun kan bli såret.

Og JEG respekterer hans ønske.

Og liker lite å gå på besøk til dem mer.

Neste helg fyller eg 30 år. Har pliktoppfyllende invitert dem til kaker på søndagen, men har mest lyst til å finne et fjell å sitte på. *sukk*

Og så må eg få med to ting til...

1. Samboeren min har ikke gitt meg noen form for morsdagsgave i dag. Hvem fikk DEN kjærlighetserklæeingen og blomst på besøket i ettermiddag?...

2. Eg har mistet nåde min biologiske mor og den "forrige" svigermoren som behandlet meg som en kjær datter helt til sønnen ble far med en annen kvinne.

Det er ikke å bort fra at eg har problemer med få en ny familie igjen.

*trist*

mvh

[Gjest appendix]

Jeg fikk ikke morsdgsblomst jeg heller. Men etter tjue års ekteskap så var jeg forberedt. Vi er ikke alene. Det er jo også mest en gimmick for at butikkene skal selge varene sine, akkurat som farsdag, Valentinesdag og alt det andre nye amerikanske styret. Hev deg over det!

Det du forteller ellers kjenner nok mange seg igjen i. Det er slike problemer de fleste opplever nå og da i livet. Min første svigermor var som din nåværende. Min nåværende bryr seg ikke. Og da mener jeg det bokstavelig. Verken på godt eller vondt. Det er ikke så moro det heller.

Det er rart med mødre. Både for sønner og døtrer. Blod er tykkere enn vann. Det må vi bare innse. Det er dumt å lage noe stort nummer av det. Hold kontakten på et minimum isteden.

[virgin]

Hei kvitsymra

Jeg fikk helt vondt inn i meg når jeg lest innlegget ditt. Jeg kjente meg igjen selv om jeg ikke har noe barn sammen med min samboer. Jeg har veldig lyst til å si fra, men velger å være ydmyk da min kjære samboer ber meg om det. Familien hans er ikke vant med hverken diskusjoner eller konfrontasjoner. I den familien er det slik at hvis moren eller faren har talt så er det ingen som stiller spørsmåls tegn ved det og skulle no eg "lure" meg til gjøre det så blir spørsmålet besvart med taushet! Det som er spesielt med situasjonen jeg lever i er at vi bor i samme hus som hans foreldre i påvente av å flytte inn i nytt hus. Så hvis dette "galhuset" fortsetter når vi har kommet for oss selv så kommer jeg til å si fra uansett hvilke konsekvenser det får. Jeg er en oppgående dame som står for en støyt, men det er utrolig hva en holder ut for husfreden sin skyld.

Fordelen min er at jeg har min kjære samboer med meg, dvs. at han ser problemene jeg har med foreldrene hans og støtter meg hvis dette vil vedvare.

Jeg vil bare si til deg at stå på og ikke la svigermor få overtaket. Det er ditt barn og det er deg og din mann som skal sette reglene og normene for hennes oppdragelse, ikke andre.

Jeg ville ha satt foten ned og konsekvensen ville nok bli at dine svigerforeldre vil bli fornærmet en stund, men det viktigste her er både ditt eget og din families sitt velværet så får en heller overleve litt surmuling.

Jeg ville først gitt beskjed til din mann om hvordan du har det og at hvis han virkelig er glad i deg så bør han støtte deg slik at dere kan stå sammen og ordne opp i problemene/utfordringene.

Jeg vil ønske deg lykke til og prøv å hevde deg over dem - respekt må fortjenes og ikke kreves da blir det redsel!