lei meg

[emilie1365380386]

Ok,her er situasjonen min:jeg er en 21 år gammel hjemmeværende mamma med en sønn på 2 år.Jeg og faren til barnet skal flytte fra hverandre...Vi har rett og slett funnet ut at vi ikke er rett for hverandre..men vi har bodd sammen i noen måneder no p.g.a vår sønn,dette går selvfølgelig ikke i lengden,og vi flytter som sagt fra hverandre snart.

Nå vet jeg at han har "noe på gang" med en ny dame..Og jeg har også treft en ny en mann. Som jeg er sinnsykt, utrolig kjempe forelsket i,han er bare den BESTE!vi passer så godt sammen...problemet er bare at han er en kamerat av broren til "sambo" min.Og jeg vet at han og vennekretsen hans ikke vil syns noe om det hvis jeg ble sammen med han.

Vi har hatt et "hemmelig" forhold i noen mnd no.Men no skal han flytte vekk i ett halvt år p.g.a utdanning... det er liksom så mye som sier i mot oss...Dette blir jeg utrolig deprimert av,jeg er så glad i den gutten at det gjør vondt.Noen som har noen råd om hva jeg kan gjøre for å slutte å tenke på han hele tiden?føler der sånn at hvis jeg blir mer glad i han no så kommer jeg ikke til å overleve hvis det ikke skjer noe mer mellom oss.(Høres dumt ut dette her,jeg vet det...)Bør jeg glemme han?huff har aldri følt sånn for noen før..er og redd for at "sambo"blir vanskelig å samarbeide med når det gjelder vår sønn hvis det skulle bli noe mer mellom oss...Hva kan jeg gjøre/hva er best å gjøre??Hvordan går det an å bli så lei seg p.g.a en gutt??

Ble ett litt rotete innslag dette her...

[Gjest bruk halvåret godt]

For din egen del så er det best at du etablerer deg alene, skaffer deg et hyggelig sted å bo og får rutiner som alene / deltidsmamma. Antageligvis skal du vel ut i jobb etterhvert, eller tilbake til utdanning, så det er nok å konsentrere seg om. Deter vanskelig å få det godt sammen med noen andre uten å ha det bra med deg selv, så det bør være det du konsentrerer deg om nå. Bygger opp igjen vennekretsen din osv.

Så snakker du med han du er forelsket i, og sier at du er forelsket i ham og gjerne vil ta opp kontakten når han kommer tilbake om et halvt år. Og så bruker du halvåret på å gjøre det hyggelig for deg og sønnen din, mht hus, jobb, venner osv.

Det vil virke mye mindre "snuskete" i forhold til hans venner og din samboers bror osv om dere blir sammen en god stund etter at du flyttet for deg selv. Så se på dette som en god sjanse til å gjøre alt på en ryddig måte.

Nå er det viktigste å lage et godt liv for sønnen din, og det starter i et godt samarbeidsklima mellom deg og eksen.

[Gjest appendix]

Det du faktisk sier er at du har 'prøvd' et samliv med faren til ungen din samtidig med at du har hatt et 'hemmelig forhold' til han du er forelsket i nå!

Du virker isåfall utrolig umoden. At denne nye mannen i livet ditt er kamerat med broren til din eks, er ikke noe problem om det skulle bli seriøst. Kameratskapet ryker kanskje, men det er vel ikke all verden.

Men tenk deg om da, jente. Ta heller hensyn til ungen din. Grei deg uten mannfolk en periode og prøv å bli litt selvstendig. Bo ihvertfall ikke sammen med noen.

Det er ditt valg at du har satt barn til hverden. Du er forpliktet til å ta deg av ungen på beste måte. Det er ihvertfall ikke å gi ungen stadig nye halvtårs-pappaer!

[emilie1365380386]

Det du faktisk sier er at du har 'prøvd' et samliv med faren til ungen din samtidig med at du har hatt et 'hemmelig forhold' til han du er forelsket i nå!

Du virker isåfall utrolig umoden. At denne nye mannen i livet ditt er kamerat med broren til din eks, er ikke noe problem om det skulle bli seriøst. Kameratskapet ryker kanskje, men det er vel ikke all verden.

Men tenk deg om da, jente. Ta heller hensyn til ungen din. Grei deg uten mannfolk en periode og prøv å bli litt selvstendig. Bo ihvertfall ikke sammen med noen.

Det er ditt valg at du har satt barn til hverden. Du er forpliktet til å ta deg av ungen på beste måte. Det er ihvertfall ikke å gi ungen stadig nye halvtårs-pappaer!

Bare for å si det...så har jeg ikke"prøvd" et samliv til "sambo" min mens jeg har hatt et forhold med han andre,vi bor sammen, ja.Men ikke for å prøve å få det til å fungere igjen,men av forskjellige "praktiske" grunner hvis jeg kan kalle det det,det er faktisk mange som velger å bo en stund sammen for å få orden på ting, dessuten er vi fortsatt veldig gode venner,så det har fungert fint! Men jeg er selvfølgelig enig med deg i at begge to burde vente med noe nytt til vi hvertfall har flytttet fra hverandre,men det er ikke alltid så lett å få til det aller beste...

Og du...jeg har ingen planer om å stadig gi ungen nye halvtårs-pappaer.Det syns jeg var ganske ufint sagt.Jeg vil være VELDIG nøye med å presentere en evt ny kjæreste for min sønn,og jeg er ikke den typen som flyr fra person til person..tenker så klart på min sønn oppi denne situasjonen..ellers hadde jeg ikke skrevet det innlegget!

[Gjest appendix]

Bare for å si det...så har jeg ikke"prøvd" et samliv til "sambo" min mens jeg har hatt et forhold med han andre,vi bor sammen, ja.Men ikke for å prøve å få det til å fungere igjen,men av forskjellige "praktiske" grunner hvis jeg kan kalle det det,det er faktisk mange som velger å bo en stund sammen for å få orden på ting, dessuten er vi fortsatt veldig gode venner,så det har fungert fint! Men jeg er selvfølgelig enig med deg i at begge to burde vente med noe nytt til vi hvertfall har flytttet fra hverandre,men det er ikke alltid så lett å få til det aller beste...

Og du...jeg har ingen planer om å stadig gi ungen nye halvtårs-pappaer.Det syns jeg var ganske ufint sagt.Jeg vil være VELDIG nøye med å presentere en evt ny kjæreste for min sønn,og jeg er ikke den typen som flyr fra person til person..tenker så klart på min sønn oppi denne situasjonen..ellers hadde jeg ikke skrevet det innlegget!

Beklager, det var ikke meningen! Jeg svarte utifra de orda du brukte i innlegget ditt. Det er alle opplysninger jeg sitter inne med om deg. Og det gav meg en slik oppfatning. Leste det akkurat en gang til.

Det er problemet med internet. Du får ikke bedre svar enn det du får forklart i innlegget ditt.

Du har kanskje grunn til å bli fornærmet siden du sitter inne med andre opplysninger enn din person enn det jeg har. Men slik du la fram situasjonen i innlegget så det noe suspekt ut.

Godt det ikke er sånn da!

Ellers så er det noe en må lære seg når en ber om råd på internet at en ikke må bli forærmet. Folk gir råd utifra slik _de_ oppfatter situasjonen. Jeg er vel også en person du ikke kjenner i det hele tatt, så hva jeg mener har vel ikke så mye å si? Det hadde vel vært verre om noen som kjente deg hadde sagt det jeg sa?

Og som sagt det var godt å høre at ungen slapp 'halvårs-pappa'er'. Har sett en del av det, og synes bestandig synd på de barna.