Stemmer.. PUT.. Noe galt..

[Henriette1365380130]

Jeg dro til PUT i dag, men ble til at jeg ble sittende der og glane dem opp i ansiktet. sa nesten ingenting og det lille jeg sa kom ut som små klynk. De konstaterte at jeg var depressiv og ville trenge behandling for dette.. Men tårene kom ikke fra depresjonen, de kom for alt det jeg ikke klarte å fortelle dem, og sikkert ikke klarer å fortelle heller.. Satt der og følte meg som det dummeste menneske noensinne. Var livredd. Tenk om de kom til å gjøre noe med deg. Hva ville de si? Ville de le? Ville de fortelle? HVa ville de i det hele tatt gjøre? Om de ville gjøre noe i det hele tatt? Satt der, med angst til de grader, og de kunne ikke ense det en gang. På en måte håpet jeg at de ville se det, samtidig som det var det siste jeg ville skulle skje..

Derfor prøver jeg her, og spørre dere, istedenfor disse menneske som vet hvem jeg er, de som kan mønstre meg opp og ned, se meg inn i øynene, disse menneskene som kjenner folk rundt meg. De som "bestemmer"..

Jeg har tidligere skrevet inn et innlegg her [http://forum.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=1526795]

..og etter det har ting langt fra forandret seg. Angst. Angst 24/7, selv nå, når jeg sitter her på datarommet, med mamma i naborommet kjenner jeg angsten spre seg fra ryggraden og over hele meg. Følelsen av at noen følger etter meg. Studerer meg. Dømmer meg. Redselen for at de skal gripe inn og gjøre slutt på meg. Eller kanskje det heller er et ønske.. Når jeg legger meg om kveldene tør jeg nesten ikke å se fremfor meg, for jeg er sikker på at det er noen der.. Stemmer, små syn, ikke mange sekundene, men de er det..Alt fra småting som jeg hører feil. F.eks i dag gikk jeg bort til bordet vårt med en ketchup og ser at det er en til der, og hører pappa si "det står en her allerede". Så svarer jeg "jeg tok med en til uansett,jeg". Plutselig ser alle rart på meg og spør hvem jeg ser på..

Føler at de følger med på meg. Alle. jeg har utviklet meg til å bli en annen enn jeg egentlgi er. og det på så kort tid. jeg er ikke den lille søte jenta lenger, nei,jeg er et depressivt ltie barn som leter etter et sted å gjemme seg.. Føler at hvis jeg snur meg for rundt, at jeg oppfater ting helt annerledes. Annerledes farger..Jeg vet ikke.. og om nettene har jeg de merkeligste drømmene, vanskelig å forkalre, men jeg har så underlige følelser når ejg våkner. jeg misforstår alt. drømmen på en måte fortsetter. I dag tidlig trodde jeg at var et sted og ikke kom ut. men så lå jeg bare i senga.. jeg vil ikke fortelle dette til noen. jeg vet er min feil, det er jeg som har putta rusmidler i meg. Det er jeg som har skapt meg selv. Det er jeg som står for hva jeg gjør. Derfor skammer jeg meg. Det sykeste er vel også at det jeg har aller mest lyst til nå er å spise en ecstacy pille. Eller fler. Så jeg dør. Hele meg skjelver når jeg skriver. frysninger..

..så.. hva vil de på PUT sitil meg om jeg forteller dette?vil de le?kalle meg gal og gå?jeg er 16, kan de fortelel det videre til familien min?

jeg er bare redd, og vil ha hjelp, selv om jeg ikke vet om jeg takler å ta det i mot

[Henriette1365380130]

ehm, rettelse. ..ser rart på meg og spør hvem jeg SNAKKER til (ikke ser på)

[goliane]

Enn om du skriver ut innlegget ditt og tar det med til PUT neste gang du skal dit?

Det er viktig at de som skal prøve å hjelpe deg får vite hvordan du har det. Når du ikke tør si det, kan du la dem lese det.

Ingen kommer til å le av deg. På PUT er de interessert i å hjelpe deg.

Det høres ut som du har det fælt. Det høres også ut som du har en ok familie. Det er en styrke å ha en familie i ryggen når en har problemer.

Hvis du greier å fortelle de som er rundt deg hvordan du føler, er det veldig sannsynlig at de vil ønske å hjelpe!

Håper du bestemmer deg til å prøve!

[Vercingetorix]

Hei Henriette! Du er veldig flink til å beskrive situasjonen din, hvordan du har det. Ikke se ned på deg selv. Ikke vær redd for å søke hjelp eller å si hvordan du har det til PUT. De vil bare hjelpe deg. Du skal heller ikke være redd for å fortelle hvordan du har det til foreldrene dine. Det er en god ide å ta med det du har skrevet her og gi det til de i PUT. De kommer ikke til å kalle deg gal eller å le av deg. Dersom du forteller dem hvordan du har det kan de lettere hjelpe deg og du kan komme ut av de psykiske problemene og få det bedre.

Håper du forteller dem hvordan du har det. Lykke til!

[Gjest trrrish]

Hei.. det kan være kjempevanskelig å si til dem hva som skjer osv.. Mange ganger jeg ikke får ordene ut i det hele tatt selv..Hmmmmmmmmmmmmmm....hva med å skrive ut innleggene dine og vise dem (de er sikkert vant å få ting skrevet). Det blir også lettere å snakke etterhvert(tror jeg!) lykke til

[Gjest Trinelisa]

Psykiatrisk ungdomstem som du går hos,tror jeg sikkert vil forstå det du sier.Dem har jo erfaring å jobbe med folk som har forskjellige diverse rusproblemer,så dem kan sikkert både en del om det og om psykiske ettervirkninger man får av disse midlene.

Tror heller ikke at dem vil se på deg som gal i det hele tatt.Det er jo ganske vanlig å få hallusinasjoner etter å ha brukt rusmidler en kort stund.

Ønsker deg lykke til med å fortelle dette,og så håper at at du får suttet ord på tingene som plager deg!

[Henriette1365380130]

Hei.. det kan være kjempevanskelig å si til dem hva som skjer osv.. Mange ganger jeg ikke får ordene ut i det hele tatt selv..Hmmmmmmmmmmmmmm....hva med å skrive ut innleggene dine og vise dem (de er sikkert vant å få ting skrevet). Det blir også lettere å snakke etterhvert(tror jeg!) lykke til

jeg har vurdert det , og kommer muligens til å gjøre det.. Men er så redd for hvordan de kommer til å se på meg etter jeg har levert brevet..

Takk for tipset