en beskjed jeg ikke helt klarer å godta

[ftmffm]

Var hos behandleren min på mandag. Fikk da beskjed om at han mener at jeg må uføretrygdes 50% pga ryggplager. Han skal snakke med legen min om det og han regner med at legen min kommer til å mene det samme. Mine psykiske plager har kommet pga mine fysiske plager og derfor mener behandleren min at uføretrygd er best for at det mentale systemet skal holde seg i balangse.

Det jeg nå er redd for er evt. alle utredningene som de må ta for at jeg skal bli uføretrygdet. Jeg takler dem ikke psykisk.

En annen ting som plager meg er at jeg ikke kan jobbe eller studere for den saks skyld 50%. Vil ikke måtte ta hensyn til ryggen, Jeg vil ikke føle meg annerledes. Jeg vil være som alle andre. Dette har jeg prøvd å gjøre hele mitt liv. Men så kommer sannheten og innhenter meg innimellom og da får jeg en skikkelig knekk.

Ble nok uklart det her og det kan godt hende du som leser dette ikke skjønner problemet. Men jeg føler det som et problem. Og behandleren min har sagt at så lenge jeg føler det som et problem så er det et problem for meg. Har ikke helt klart å godta det i alle sammenhenger ennå, men det kan se ut som jeg er på vei i og med at jeg skrev det jeg nå har skrevet.

[Gjest ikke undertegnet]

Vet ikke hva du mener med utredninger. Attføring kanskje?

Hvis _både_ legen og psykologen mener du ikke tåler det, så kjører de deg ikke i det attføringsgreiene.

Kjenner flere som har skjært klar av det på legens anbefaling. Om du må prøve, så er det bare å droppe ut hvis du ikke orker det. Ikke vær misforstått flink en dag for lenge hvis du ikke tåler det. Da har de jo isåfall fått svar på attføringsspørsmålet sitt. De fant ut at du ikke var i stand til det.

pass bare på å ikke være for samvittighetsfull. Det er mitt (og mange andres) problem. Jeg ødela meg selv på et attføringsopplegg. Jeg skulle være flink og stå løpet ut. Bare tull. Ingen, verken trygdeverkjet eller en selv har noe igjen for det. Jeg endte opp sykere enn før attføringa. Enda lenger unna arbeidslivet.

[ftmffm]

Vet ikke hva du mener med utredninger. Attføring kanskje?

Hvis _både_ legen og psykologen mener du ikke tåler det, så kjører de deg ikke i det attføringsgreiene.

Kjenner flere som har skjært klar av det på legens anbefaling. Om du må prøve, så er det bare å droppe ut hvis du ikke orker det. Ikke vær misforstått flink en dag for lenge hvis du ikke tåler det. Da har de jo isåfall fått svar på attføringsspørsmålet sitt. De fant ut at du ikke var i stand til det.

pass bare på å ikke være for samvittighetsfull. Det er mitt (og mange andres) problem. Jeg ødela meg selv på et attføringsopplegg. Jeg skulle være flink og stå løpet ut. Bare tull. Ingen, verken trygdeverkjet eller en selv har noe igjen for det. Jeg endte opp sykere enn før attføringa. Enda lenger unna arbeidslivet.

Det jeg mener med utredning er evt. undersøkelser de vil gjøre av ryggen for å finne ut hvor stort problemet er. Det er dette jeg ikke kommer til å takle.

[Gjest ikke undertegnet]

Det jeg mener med utredning er evt. undersøkelser de vil gjøre av ryggen for å finne ut hvor stort problemet er. Det er dette jeg ikke kommer til å takle.

Åja, ja slike ting kan være utrolig slitsomt. Kanskje smertefulle undersøkelser også?

Pluss avtaling, reising, venting, prøve å få med seg hva legene mener og ikke mener.

Er legen og psykologen klar over hvor stor belastning du synes dette ville være da?

[ftmffm]

Åja, ja slike ting kan være utrolig slitsomt. Kanskje smertefulle undersøkelser også?

Pluss avtaling, reising, venting, prøve å få med seg hva legene mener og ikke mener.

Er legen og psykologen klar over hvor stor belastning du synes dette ville være da?

Ja psykologen min er klar over hvor belastende dette er for meg. Han prøver å være der for meg. Og han mener også at vi skal vente med evt. undersøkelser til jeg er litt mer klar for det. Men først skal han altså diskutere det hele med legen.....

[Gjest ikke undertegnet]

Ja psykologen min er klar over hvor belastende dette er for meg. Han prøver å være der for meg. Og han mener også at vi skal vente med evt. undersøkelser til jeg er litt mer klar for det. Men først skal han altså diskutere det hele med legen.....

Da høres det ut som om de har et samarbeide. Det er et stort pluss. Lykke til iallefall!

[forbrenner]

Da høres det ut som om de har et samarbeide. Det er et stort pluss. Lykke til iallefall!

Håper det ordner seg.

*klem*