Desperat om psykdom og utdanning!

[Gjest Theos]

Nå er jeg virkelig fortvilet. Jeg har diagnoesen; emosjonell ustabil PF, og avhengig PF. Til daglig sliter jeg med kronisk tankekaos og konsentrasjonsproblemer, i tillegg til tidvis sterke hømørsvinginger. På relasjonssiden er hovedproblemet at jeg føler meg prisgitt andre og dermed har problemer med å ivareta min integritet. Generellt er jeg også veldig var når det kommer til mellommenesklig samvær. Har ikke sosialangst og elsker kafeliv osv. Bare ikke for tette relasjoner slik som det fort blir på en arbeidsplass.

Jeg er var for stress, og avhengig av rutiner for ikke å skli ut.

Derimot har jeg et glupt hode og mange ubrukte ressurser som nesten er i ferd med å gjøre meg gal (galere).

Jeg bruker litium og rivotril til daglig. Forsøkt å få psyk til å endre stemmningspillen da jeg ikke synes den virker optimalt.

Spørsmålet mitt er egentlig: Hva skal jeg gjøre NHD? Jeg er helt rådvill! Ønsker å studere, men vet jeg trenger masse hjelp å støtte for strukturen, og usikker på om tankekjøret vil ødelegge meg.

Tenkte å ta formgivingsfag på videregående nivå, men siden jeg allerede har artium og ex.phil vil de ikke ha meg. Dermed torpederer de mulighetene for en kortere mer praktisk rettet utdannelse.

NHD, jeg er desperat og deprimert hver så snill - har du noen gode råd til hva jeg kan gjøre utifra de forutsetningene jeg har? Jeg har vært ærklært psyk i drøyt to år nå, men vil ikke på uføretrygd.

Trenger veldig svar på dette.

[Gjest tod]

Hvis du har artium og ex-phil. har du jo gode forutsetninger for å studere på høyere nivå. På de fleste studier kan du jo selv reguklere hvor mye du vil delta aktivt (gå på forelesninger, kollokvier etc.) og hvor mye du vil lese selv. Hvis det blir problematisk med for mange sosiale situasjoner, kan du jo studere desto mer på egen hand. Sjøl er jeg sjeleglad for at jeg kan studere og aner ikke hvordan det skal gå når jeg må ut i det jævla arbeidslivet.