Orker ingenting

[Nedia]

Hvorfor meg? Alt ser så svart ut for tiden. Orker ingenting og jeg ser ikke lyst på noe som helst. Alt er bare et ork.Er trøtt og sliten, har ikke energi til å gjøre noe som helst. Må dra meg opp fra senga hver dag. Uka har vært stressende og slitsom. Så jeg håper at noen dager med kvile vil hjelpe litt på... I kveld skal jeg drikke, drikke for å glemme, drikke for å ha det morsomt. Vet ikke om det er så lurt, men.... Enten så går det bra, eller så raser alt sammen og jeg vil bare ta livet av meg. Kan aldri vite hvordan det blir.

Føler meg feit, men orker ikke å trene. Har ikke trent på fire dager, for jeg har jobbet så mye. Jeg jobber på en cafe og sitter barnevakt for sjefen min. Så det er vel det jeg har gjort på denne uken. *stress*

Jo, jeg har fått meg en ny piercing, så nå har jeg 11 stykker. "Men hva skal jeg med piercinger, når jeg er så stygg like vel", tenker jeg. Og så blir jeg irritert over at jeg begynner å tenke sånne meningsløse stygge tanker om meg selv.

De rundt meg prøver å overbevise meg om at jeg er både snill og pen og morsom og alt det der.... Men jeg vet ikke jeg.... Kunne jeg bare få bli tynn liksom.

Lengter etter en av de fine dagene. De dagene da jeg klarer å nesten godta meg selv slik jeg er. Men disse dagene blir det færre og færre av. Jeg er liksom bare sliten og gir faen i alt ellers rundt meg. Orker ikke være sammen med venner, orker bare å ligge i senga hjemme og stirre i taket. Og så vil jeg helst la være å spise i det heletatt, og blir ganske skuffet over at jeg ikke klarer å la være. Jeg ser fram til timen hos behandleren min om 1 1/2 uke. Jeg føler at jeg trenger noen å snakke med så innmari nå. Før jeg sprenges. Hm, psykologer burde ikke fått lov til å gå ut i ferie... *ler ironisk* Hm, takk for at DU leste dette

klem fra

[marion]

kjære nedia.

du skriver at du skulle ønske du var tynn. ha! jeg er TYNN, jeg, men jeg er like deprimert som deg fordet! det du skrev kunne likegodt vært skrevet av meg. ikveld er en møkka-kveld og jeg har nettopp fått en lite hyggelig mail fra den eneste jeg noensinne har vært forelsket i (jeg er 22) og han legger ut om den nye (ikke så veldig nye da, det er tross alt tre år siden jeg traff ham og jeg tror han har vært sammen med henne i ihvertfall to år) kjæresten hans som er så vidunderlig og hun har helt sikkert perfekt kropp og er veltrent, kan spise og leve og le lykkelig blæ!

hvorfor kan HAN gå videre når ikke jeg greier det??? hvorfor greier ikke jeg å være lykkelig?

jeg greier ikke engang den enkle tingen det burde være å putte næring i kroppen.

jeg skulle aldri ha lest den mailen, nå ble jeg skikkelig deprimert.

jeg hadde egentlig tenkt til å prøve å muntre deg opp nedia! men det gikk visst ikke helt bra....sukk.

du er ihvertfall ikke alene!!!

hvis det kan hjelpe noe. og som du ser fra mitt lite positive innlegg så er ikke livet nødvendigvis noe lettere selv om man er tynn. jeg lover!

sender deg en klem.

marion

[Gjest Laila Sundgot Schneider, lege]

Kjære Nedia. Du har da gjort en hel del i uken som har gått. Kroppen trenger også hvile innimellom. Jeg forstår at du har klart å dra deg opp av senga hver dag, til tross for "sterke ønsker" om å bli i den kanskje hele dagen. Du venter på at din behandler skal komme tilbake fra ferie og det er ofte et problem når "den vante timen" ikke er der. Du har likevel fått sagt noe om hvordan du har det her på forumet. Det er positivt at du ser fram til din terapeut er tilbake, men du har også jobbet på en cafe, sittet barnevakt osv. som tyder på at du prøver så godt du kan å fortsette dine gjøremål. Nå er det relativt kort tid til din behandler er tilbake og da er det kanskje lurt å tenke litt over hva som har vært fint for deg og hva som har vært ekstra vanskelig for deg , mens din behandler har vært på ferie, så vil det kanskje kunn være et tema som dere kan snakke om sammen når han/hun er tilbake igjen. Lykke til videre med å bli bedre kjent med deg selv og finne dine positive egenskaper !

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

[Nedia]

kjære nedia.

du skriver at du skulle ønske du var tynn. ha! jeg er TYNN, jeg, men jeg er like deprimert som deg fordet! det du skrev kunne likegodt vært skrevet av meg. ikveld er en møkka-kveld og jeg har nettopp fått en lite hyggelig mail fra den eneste jeg noensinne har vært forelsket i (jeg er 22) og han legger ut om den nye (ikke så veldig nye da, det er tross alt tre år siden jeg traff ham og jeg tror han har vært sammen med henne i ihvertfall to år) kjæresten hans som er så vidunderlig og hun har helt sikkert perfekt kropp og er veltrent, kan spise og leve og le lykkelig blæ!

hvorfor kan HAN gå videre når ikke jeg greier det??? hvorfor greier ikke jeg å være lykkelig?

jeg greier ikke engang den enkle tingen det burde være å putte næring i kroppen.

jeg skulle aldri ha lest den mailen, nå ble jeg skikkelig deprimert.

jeg hadde egentlig tenkt til å prøve å muntre deg opp nedia! men det gikk visst ikke helt bra....sukk.

du er ihvertfall ikke alene!!!

hvis det kan hjelpe noe. og som du ser fra mitt lite positive innlegg så er ikke livet nødvendigvis noe lettere selv om man er tynn. jeg lover!

sender deg en klem.

marion

Kjære marion

Jeg vet godt at lykken egentlig ikke ligger i det å være tynn... Skulle ønske jeg kunne innse det helt og fullt. Lykke er vel egentlig det å kunne godta seg selv slik som man er, uavhengig av kroppstørrelse. vekt eller fasong.

Men jeg klarer det ikke

Stor klem til deg fra