Gå til innhold

orfiril


Anbefalte innlegg

Hei.

Jeg er en jente som begynte på litium en stund. Men fikk vann i kroppen og taklet ikke det ( har spiseforstyrrelse ), deretter begynte jeg på lamictal uten særlig virkning og skal nå begynne på orfiril.

Noen som har opplevd ubehagelige bivirkninger? Jeg er LIVREDD for å gå opp i vekt...

Jeg har bipolar 2 lidelse, depresjon, angst og spiseforstyrrelse...

Jeg har for 2 dager siden sluttet på all medisin, på eget initiativ.

( fontex,lamictal, vallergan, og zyprexa )

For det var det eneste jeg følte jeg klarte å ha kontroll over...

Jeg har et enormt behov for kontroll over meg selv...

Jeg vet det er galt, men jeg klarer ikke la være...

baremeg

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/93215-orfiril/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei, jeg går på orfiril p.g.a borderline. Den har hjulpet meg en del, har ikke lagt på meg, du sier at du har brukt licium og zyprexa, de to, værtfall licium fører til vektøkning hos te fleste, så med tanke på orfiril er det ingenting å bekyrme seg for.

Jeg bruker en høy dose orfiril, 2100mg og har ikke merket noen bieffekter bortsett fra litt hodepine i opptrappingsfasen, men litt hodepine skader vel ikke!? Med tanke på at du får det mye bedre psykisk.

Lykke til! :)

*klem*

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/93215-orfiril/#findComment-517619
Del på andre sider

Sorry å si det, men alt det du har dyttet innpå av medisiner kan vel umulig gjøre deg frisk?? Jeg har aldri vært så dårlig som da jeg tok flere typer medisiner samtidig... Nå går jeg bare på orfiril og det fungerer veldig greit. Lav dose går jeg på også, men det har vel tatt bortimot to år å justere dosen akkurat.

Men du: Å bråslutte med alle disse medisinene kommer til å gi deg problemer. Nesten garantert. Du bør i samråd med spesialist (nevrolog, psykiater e.l.) trappe litt og litt ned på det du går på, deretter sakte øke doseringen av orfiril (150 mg. i uken f.eks.).

Hvis du merker "psyke" svingninger i humøret, depresjoner, raseriutbrudd, gråting whatever i nærmeste framtid, vet du nok hva det kommer av og jeg ville unngått det hadde jeg vært deg.

Selv skal det bare en glemt dose til, før jeg kjenner at psyken påvirker meg.

Jeg har gjort som deg jeg også og jeg gjør det ikke igjen for å si det sånn... Men så kommer jeg aldri i mitt liv frivillig til å ta antidepressiva igjen heller...

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/93215-orfiril/#findComment-517755
Del på andre sider

Gjest ikke undertegnet
  Aina E skrev (På 13.2.2003 den 18.34):

Sorry å si det, men alt det du har dyttet innpå av medisiner kan vel umulig gjøre deg frisk?? Jeg har aldri vært så dårlig som da jeg tok flere typer medisiner samtidig... Nå går jeg bare på orfiril og det fungerer veldig greit. Lav dose går jeg på også, men det har vel tatt bortimot to år å justere dosen akkurat.

Men du: Å bråslutte med alle disse medisinene kommer til å gi deg problemer. Nesten garantert. Du bør i samråd med spesialist (nevrolog, psykiater e.l.) trappe litt og litt ned på det du går på, deretter sakte øke doseringen av orfiril (150 mg. i uken f.eks.).

Hvis du merker "psyke" svingninger i humøret, depresjoner, raseriutbrudd, gråting whatever i nærmeste framtid, vet du nok hva det kommer av og jeg ville unngått det hadde jeg vært deg.

Selv skal det bare en glemt dose til, før jeg kjenner at psyken påvirker meg.

Jeg har gjort som deg jeg også og jeg gjør det ikke igjen for å si det sånn... Men så kommer jeg aldri i mitt liv frivillig til å ta antidepressiva igjen heller...

Vil det si at Orifril ikke gir deg de bivirkningene antidepressiva gav deg?

Vektøkning, strømilinger, svetting mm.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/93215-orfiril/#findComment-517920
Del på andre sider

  ikke undertegnet skrev (På 13.2.2003 den 21.26):

Vil det si at Orifril ikke gir deg de bivirkningene antidepressiva gav deg?

Vektøkning, strømilinger, svetting mm.

Ja, ikke på langt nær. Det kan ikke sammenliknes. Det er jo også to vidt forskjellige type medisiner.

Orfiril har jeg noen langtidsbivirkninger av og litt tretthet, men ikke noe i nærheten av da jeg fikk antidepressiva.

De få bivirkningene jeg har nå kan jeg leve med og det er superviktig når jeg skal gå på disse resten av livet. Det viktigste av alt: Jeg føler meg som meg selv. Normal, uten depresjoner eller andre ideèr-Jeg føler normal glede og tristhet i forhold til før hvor jeg var ekstremt trist eller ekstremt glad. Jeg fikk også angst av å begynne på antidep.

De ødela huet mitt i den grad at jeg fikk konsentrasjonsproblemer, tåkesyn, hodepine, skjelvinger, hetetokter, munntørrhet... Ja jeg besvimte rett som det var og følte det som jeg gikk med konstant feber og hodepine. T.o.m. etter at jeg sluttet hadde jeg disse problemene hengende lenge i. Først ca TO år etterpå begynte jeg å føle normale følelser og kjente at jeg kunne bygge opp konsentrasjonsevnen igjen - men ikke uten trening. Jeg måtte trene meg opp til å lese bøker for å kunne få med meg tekstene, likseå når jeg har skrevet... Jeg har alltid skrevet bra rettskriving, men når jeg tok antidep., så var det akkurat som om evnen ble "blåst bort". Dette har kommet seg igjen sakte men sikkert, men ennå har jeg problemer med at jeg bommer på taster. Det gjorde jeg ikke før.

Alt dette er jeg sikker på at har med antidepressivaen å gjøre, fordi jeg vet så godt hvordan jeg var før jeg tok de og hvordan jeg ble etterpå. Jeg har også truffet flere som beskriver liknende problemer, kanskje ikke alle på en gang, men jeg er også ekstremt var for medisiner. Jeg hadde ikke "slått huet" på det tidspunktet, eller brukt andre ting, ei heller brukt noen typer stoff som kunne sette meg ut på den måten verken før eller siden. Antidep. er det verste "dopet" jeg noen gang har fått i meg.

Enda skriver allmennlegene det ut i hytt og pine. Jeg kom til legen pga tretthet som bivirkning av orfiril på tirsdag og fikk beskjed om at jeg var deprimert og trengte lykkepiller. Han gav seg ikke og jeg nektet... Tross alt har jeg GOD selvinnsikt og vet hva jeg vil og hva som er problemet. Jeg er ferdig med depresjoner for 3 år siden. I går kom søsteren min og fortalte at hun hadde bedt legen om en henvisning til psykolog, men legen nektet, fordi han mente hun skulle forsøke antidepressiva... Hun gråt i telefonen og sa at hun ikke trengte det, men å bearbeide problemer hun hadde vært igjennom. Det sier litt om enkle løsninger.

Men forskjellen på oss med biologiske sykdommer og de med psykiske sykdommer, er at jeg f.eks. ikke klarer meg uten medisiner - det er en kjemisk feil i hjernen. De med (kun) psykisk lidelse kan i enkelte tilfeller klare seg med bare terapi. Men jeg vil allikevel påstå at det er bedre å ha et sløvt hue på antidepressiva, enn å fly rundt å skjære seg i armen, eller sulte seg til døde for å si det sånn. Så noen skjønner jeg at har behovet. Men da mener jeg at det skulle vært spesialister som hadde myndighet til å utskrive dette og ikke enhver bedreviter på et allmennkontor!

En liten utblåsning på morran fra

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/93215-orfiril/#findComment-518065
Del på andre sider

Gjest ikke undertegnet
  Aina E skrev (På 14.2.2003 den 7.33):

Ja, ikke på langt nær. Det kan ikke sammenliknes. Det er jo også to vidt forskjellige type medisiner.

Orfiril har jeg noen langtidsbivirkninger av og litt tretthet, men ikke noe i nærheten av da jeg fikk antidepressiva.

De få bivirkningene jeg har nå kan jeg leve med og det er superviktig når jeg skal gå på disse resten av livet. Det viktigste av alt: Jeg føler meg som meg selv. Normal, uten depresjoner eller andre ideèr-Jeg føler normal glede og tristhet i forhold til før hvor jeg var ekstremt trist eller ekstremt glad. Jeg fikk også angst av å begynne på antidep.

De ødela huet mitt i den grad at jeg fikk konsentrasjonsproblemer, tåkesyn, hodepine, skjelvinger, hetetokter, munntørrhet... Ja jeg besvimte rett som det var og følte det som jeg gikk med konstant feber og hodepine. T.o.m. etter at jeg sluttet hadde jeg disse problemene hengende lenge i. Først ca TO år etterpå begynte jeg å føle normale følelser og kjente at jeg kunne bygge opp konsentrasjonsevnen igjen - men ikke uten trening. Jeg måtte trene meg opp til å lese bøker for å kunne få med meg tekstene, likseå når jeg har skrevet... Jeg har alltid skrevet bra rettskriving, men når jeg tok antidep., så var det akkurat som om evnen ble "blåst bort". Dette har kommet seg igjen sakte men sikkert, men ennå har jeg problemer med at jeg bommer på taster. Det gjorde jeg ikke før.

Alt dette er jeg sikker på at har med antidepressivaen å gjøre, fordi jeg vet så godt hvordan jeg var før jeg tok de og hvordan jeg ble etterpå. Jeg har også truffet flere som beskriver liknende problemer, kanskje ikke alle på en gang, men jeg er også ekstremt var for medisiner. Jeg hadde ikke "slått huet" på det tidspunktet, eller brukt andre ting, ei heller brukt noen typer stoff som kunne sette meg ut på den måten verken før eller siden. Antidep. er det verste "dopet" jeg noen gang har fått i meg.

Enda skriver allmennlegene det ut i hytt og pine. Jeg kom til legen pga tretthet som bivirkning av orfiril på tirsdag og fikk beskjed om at jeg var deprimert og trengte lykkepiller. Han gav seg ikke og jeg nektet... Tross alt har jeg GOD selvinnsikt og vet hva jeg vil og hva som er problemet. Jeg er ferdig med depresjoner for 3 år siden. I går kom søsteren min og fortalte at hun hadde bedt legen om en henvisning til psykolog, men legen nektet, fordi han mente hun skulle forsøke antidepressiva... Hun gråt i telefonen og sa at hun ikke trengte det, men å bearbeide problemer hun hadde vært igjennom. Det sier litt om enkle løsninger.

Men forskjellen på oss med biologiske sykdommer og de med psykiske sykdommer, er at jeg f.eks. ikke klarer meg uten medisiner - det er en kjemisk feil i hjernen. De med (kun) psykisk lidelse kan i enkelte tilfeller klare seg med bare terapi. Men jeg vil allikevel påstå at det er bedre å ha et sløvt hue på antidepressiva, enn å fly rundt å skjære seg i armen, eller sulte seg til døde for å si det sånn. Så noen skjønner jeg at har behovet. Men da mener jeg at det skulle vært spesialister som hadde myndighet til å utskrive dette og ikke enhver bedreviter på et allmennkontor!

En liten utblåsning på morran fra

Takk for informasjon!

Jeg er selv i en fase med mye dritt etter seponering av SSRI. Har blitt gradvis bedre i løpet av snart ett år. Men det henger enda litt igjen. Kanjo stemme med det du sier om å ha plager i to år etterpå. Jeg følte også at jeg hadde noe lignende dysleksi da jeg gikk på SSRI. Aldri skrevet og pratet så mye feil i hele mitt liv.

Min plan nå er å vente en stund til så jeg er sikker på at pilledritten er helt ute av kroppen og jeg føler meg like 'normal' som før pillene.

Hvis jeg da føler behov for noe å støtte meg til, vil jeg forsøke Orifril eller Lamictal. Legen min mener litium er mye bedre. Bare et naturlig stoff kaller han litium. Men det føler ikke jeg for etter det jeg har lest om det.

Jaja, den som lever får se!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/93215-orfiril/#findComment-518077
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...