Det tunge livet

[Gjest jobbsøker]

Jeg er snart 30 år og vet ennå ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg sliter ennå med yrkesvalg og finner meg liksom ikke helt til rette. Jeg har en utdannelse som jeg ikke får brukt og som kvalifiserer til en stilling jeg ikke er interessert i. Alt virker så håpløst. Jeg syntes heller ikke det er mye hjelp å få rundt omkring. Jeg har vært hos yrkesveiledere og på karrieresentre, men alle legger alt opp til meg og jeg er like rådvill. Dette sliter på meg psykisk og livet blir tungt å leve. Jeg lurer på om jeg skal ta nok en utdannelse, men jeg er redd det heller ikke blir det rette for meg. Dersom jeg skal ut i arbeidslivet virker det som om jeg må begynne på skrætsj og det er litt deprimerende når jeg tross alt har 4 års utdanning fra Universitetet. Nå er arbeidsmarkedet ekstra vanskelig og jeg finner ingen stillinge jeg har lyst til å søke på. Noen råd?

[Gjest utdanningen]

Hvis du har tatt en utdanning du egentlig ikke er intresert å ha jobb innen, så vil det beste for deg være å finne ut hva det er du egentlig har lyst til å jobbe med også finne ut hvordan utdannelse du må ha for å få den jobben for så å ta en ny utdannelse. Det er mange her i verden som har flere utdanninger fordi de har funnet ut at det de først utdannet seg til ikke passet dem.

[heves]

Ja. Skaff deg en jobb, en hvilken som helst omtrent. Det å gå hjemme og bare lure på hva du skal ta deg til fører deg ingensteds. Kanskje et vikarbyrå er noe for deg, så får du muligheten til å prøve litt forskjellig. Da tror jeg det blir klarere for deg hva du vil. Akkurat nå virker det som om du vet mest om hva du ikke vil.

[heves]

Ja. Skaff deg en jobb, en hvilken som helst omtrent. Det å gå hjemme og bare lure på hva du skal ta deg til fører deg ingensteds. Kanskje et vikarbyrå er noe for deg, så får du muligheten til å prøve litt forskjellig. Da tror jeg det blir klarere for deg hva du vil. Akkurat nå virker det som om du vet mest om hva du ikke vil.

Jeg tror folk nå blir forvirret av at vi har så masse valgfrihet. Mora mi tok lærerskolen fordi det var den utdanningen som var tilgjengelig der hun bodde, og lærer ble hun. Vi kan velge og vrake mellom alt mulig, og har en forestilling om at vi må velge det som er perfekt for oss. Jeg tror ikke det stemmer helt. Jeg har ihvertfall prøvd mange forskjellige jobber og har to forskjellige utdanninger. Enda er jeg ikke sikker på at jeg har landet på riktig sted hvis jeg tenker "resten av livet"-perspektiv.

Jeg tror du også tenker litt sånn at du skal finne det perfekte for resten av livet. Jeg mener at du vil bli lykkeligere om du dropper det og tenker mer her og nå. Jeg har en jobb nå som jeg virkelig stortrives i. Da jeg fikk den var jeg ikke sikker på om jeg virkelig ville ha den, jeg søkte mest på impuls fordi jeg trengte penger! Også viser det seg altså at jeg nyter hver dag! Sånt skjer. Man kan lære mye om seg selv ved å prøve - hvordan skal man lære det om man bare sitter hjemme, arbeidsledig og grubler?

[Gjest ikke undertegnet]

Ja. Skaff deg en jobb, en hvilken som helst omtrent. Det å gå hjemme og bare lure på hva du skal ta deg til fører deg ingensteds. Kanskje et vikarbyrå er noe for deg, så får du muligheten til å prøve litt forskjellig. Da tror jeg det blir klarere for deg hva du vil. Akkurat nå virker det som om du vet mest om hva du ikke vil.

Hvordan greier folk slikt økonomisk da? Er vel ikke bare å ta opp studielån i årevis. Det skal jo betales tilbake.

Hvis en skal ta nok en utdannelse etter 30 år så har en jamen ikke mange årene igjen til en skal pensjoneres!

Tror det beste for deg er å ta en tenkepause mens du tar hvilken som helst jobb. Så kan du heller ta mer utdannelse hvis du føler at et betemt yrke peker seg ut, og hvis økonomien tåler det.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg tror folk nå blir forvirret av at vi har så masse valgfrihet. Mora mi tok lærerskolen fordi det var den utdanningen som var tilgjengelig der hun bodde, og lærer ble hun. Vi kan velge og vrake mellom alt mulig, og har en forestilling om at vi må velge det som er perfekt for oss. Jeg tror ikke det stemmer helt. Jeg har ihvertfall prøvd mange forskjellige jobber og har to forskjellige utdanninger. Enda er jeg ikke sikker på at jeg har landet på riktig sted hvis jeg tenker "resten av livet"-perspektiv.

Jeg tror du også tenker litt sånn at du skal finne det perfekte for resten av livet. Jeg mener at du vil bli lykkeligere om du dropper det og tenker mer her og nå. Jeg har en jobb nå som jeg virkelig stortrives i. Da jeg fikk den var jeg ikke sikker på om jeg virkelig ville ha den, jeg søkte mest på impuls fordi jeg trengte penger! Også viser det seg altså at jeg nyter hver dag! Sånt skjer. Man kan lære mye om seg selv ved å prøve - hvordan skal man lære det om man bare sitter hjemme, arbeidsledig og grubler?

Ja, det er jeg enig i. Selv så overrasket jeg meg selv ved å finne ut at jeg trvides med å jobbe innen pleieomsorgenfor eldre. Ville jeg aldri trodd.

Prøving og feiling må nok til.

Folk har ikke ett yrke og ett eller to arbeidssteder iløpet av livet slik som før.

[lina1365380363]

Hei!

Er enig med en annen har, ta deg en jobb mens du etterhvert finner ut hva du vil.

Yrkeserfaring er bra for alle, ikke bare utdanning etter utdanning uten å finne ut hva en vil bli ,har ikke så mye for seg.

Har du et arbeid, tjener du jo penger og får også annet å være opptatt av, enn bare å tenke og fundere.

Det kommer ikke noe godt ut av det!

Hilsen fra..............