Kan DU hjelpe!!!!!!!!!!!

[Gjest skytt]

Igjen sitter jeg på jobb. Har nå prøvd meg i bare noen uker etter og ha vært sykmeldt ett år. Jeg er nervøs for og være her, og hvorfor det???????? Trives og har alltid gjort det, men så er jeg plutselig nervøs og skjelven. Tankene flyr fortsatt sine egne veier, og jeg blir redd meg selv over hva jeg egentlig tenker på, siden jeg både har snill mann og barn.

Har som tidligere sagt avvist flere samtaler med psykolog, og trapper ned eller snart avslutter medisinering. Er det da vanlig og få slike tanker at man helst vil flykte og helst være alene? Kan det være en bivirkning av at jeg slutter med stor dose Seroxat? Eller er jeg ikke klar for ennå og avslutte?

[Gjest ikke undertegnet]

Det kan være seponeringsproblemer. Var i total ubalanse etter seponering av lykkepiller. Selv om jeg reduserte dosen over flere måneder.

Prøvde en gang før det å slutte også, men da trodde jeg at den forfferdelige ubalansen skyldtes at jeg ble syk igjen. Men det var det IKKE. Elelrs hadde jeg ikke blitt gradvis bedre av det etter pilleslutt.

[Gjest ikke undertegnet]

Det kan være seponeringsproblemer. Var i total ubalanse etter seponering av lykkepiller. Selv om jeg reduserte dosen over flere måneder.

Prøvde en gang før det å slutte også, men da trodde jeg at den forfferdelige ubalansen skyldtes at jeg ble syk igjen. Men det var det IKKE. Elelrs hadde jeg ikke blitt gradvis bedre av det etter pilleslutt.

Problemet er altså at skal du finne ut OM det er seponeringsproblemer så må du holde ut problemene for å se om de avtar.

Det er mange som ikke orker det, og så er de igang med en ny pillerunde.

Hva med noe beroligende i overgangsfasen?

[Gjest skytt]

Problemet er altså at skal du finne ut OM det er seponeringsproblemer så må du holde ut problemene for å se om de avtar.

Det er mange som ikke orker det, og så er de igang med en ny pillerunde.

Hva med noe beroligende i overgangsfasen?

Hei

Men hva er ditt råd. Bør jeg bare fortsette? Eller tror du det er for tidlig og seponere. Kan nevne at jeg ukentlig før gråteanfall og blir helt utenfor, og ingen må komme og si "bø" for det er nok. Årsak er terrorisering ifra en slekning som er psykopat. Denne person tør jeg ikke møte eller snakke med.

Har du råd???????

[Gjest ikke undertegnet]

Hei

Men hva er ditt råd. Bør jeg bare fortsette? Eller tror du det er for tidlig og seponere. Kan nevne at jeg ukentlig før gråteanfall og blir helt utenfor, og ingen må komme og si "bø" for det er nok. Årsak er terrorisering ifra en slekning som er psykopat. Denne person tør jeg ikke møte eller snakke med.

Har du råd???????

Samtaleterapi burde du jo ha for å få bearbeidet det du har vært utsatt for.

Det er litt vanskelig å råde da. Jeg vet jo bare hvordan det virket for meg.

Jeg følte at det var tiktig for meg å prøve uten piller. Hadde brukt dem i fler år. Forskjellige slag. Prøvde en gang å slutte. Orket ikke eller skjønte ikke at alle plagene var seponeringsvansker. Begynte igjen. Ett år etter det bestemte jeg meg for å slutte. Tok det veldig gradvis. Gikk over på Johannesurt isteden. Bruker også Dr Bach Rescue Remedy eller Sobril. Dr Bachs ved akutt angst og uro. Sobril når jeg på forhånd vet at jeg må gjennom en dag som jeg vet har for store belastninger. Samt Valerina Natt eller lignende for å lettere sovne.

Etter siste seponeringa trodde jeg jeg kom til å bli splitter pine gal. Det var helt jævlig. mildere ord finnes ikke. Den indre uroen steg til uante høyder. Jeg gråt og rasa. Utrolig aggressiv. Orket ikke folk rundt meg. Ikke lyd. Skvatt bare folk tok i ei dør.

Siden jeg hadde lest om slike seponeringstilstander på nettet tok jeg sjansen på å holde ut. Begynte jeg igjen måtte jeg jo igjen hele dritten neste gang isteden. (Jeg brukte ikke over normal dose av noen av pillene).

Og det lønte seg sakte men sikkert. Ble roligere etter vært. Ubalansen forsvant litt for hver måned. Noen sier det tar et par år. For meg er det snart ett år siden seponering nå.

Legene vil gjerne si at det ikke er seponeringsproblemer, men problemer som tyder på at sykdommen ikke er leget. Det er vanskelig å argumentere mot. De slår fagkunnskapen i hodet på deg. Men det er min kropp som får gjennomgå. Så jeg var sta. Jeg visste at slike plager haddde jeg aldri før jeg begynte på pillene. Hadde pillene da gjort meg sykere istendenfor friskere? Ikke vet jeg.

Jeg er var for påvirkninger ellers også, så det at jeg ikke tålte dem behøver ikke bety at du eller en annen får samme opplevelsen. Men slik virket det på meg, og jeg blir irritert når ekspertene bare blåser av mine erfaringer. Som jeg slett ikke er alene om. Jeg vil ikke skremme noen fra pillebruk, men det passet ikke meg med antidepressiva.

Mulig jeg prøver stemningsstabiliserende om et år eller to hvis jeg fortsatt har problemer. Men den verste ubalansen er jo vekk, så det er bare noe jeg har i bakhodet 'i tilfelle'.

Jeg har vært gjennom store påkjenninger i privatlivet, og selv mener jeg at det er naturlig at en må bruke tid på å hente seg inn igjen. Det har jeg til dels gjort nå. Tror jeg hadde gjhort det mye bedre hvis jeg fikk prøvd uten piller. Men det tok sin tid før jeg torde være en 'ulydig' pasient. Dessverre.