NHD - Borderline; psykoanalyse vs. kognitiv terapi

[natolars]

Hei!

Jeg lurer på om kognitiv terapi egner seg best på _alle_ pasienter; uansett diagnose/personlighetsstruktur?

Personlig har jeg hatt god effekt av kognitiv terapi når det gjelder behandling av panikkangst.

Derimot gir kognitiv terapi meg lite når det kommer til behandlingen av BPD.

Jeg synes kognitiv terapi i enkelte tilfeller virker fordummende; "alle dine tanker er subjektive og/eller irrasjonelle." Dette synes jeg er svært provoserende. Min frykt har ikke oppstått av seg selv. Frykten har sin rot i traumatiske opplevelser. Ikke en; ikke to; men mange. Hver gang har jeg fått bekreftet frykten min.

Mennesker svikter hverandre hele tiden. Det har man bestandig gjort og det kommer man bestandig til å gjøre.

Jeg har nå kommet til et punkt der jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal inn i et nytt parforhold. Jeg sverger heller til korte små eventyr.

Psykologen min sverger til kognitiv terapi; fastlegen min mener jeg vil ha best utbytte av psykoanalyse. (Legen min har kjent meg i over fire år; psykologen har kjent meg i litt over ett år.) Hvem bør jeg lytte til? Det bør nevnes at legen min har større kompetanse innen psykiatri, enn de fleste andre allmennleger.

Intuisjonen min forteller meg at jeg bør prøve psykoanalyse. Jeg vil bli bedre kjent med meg selv, da selvbildet mitt er veldig skiftende og diffust. I bunn og grunn har jeg vel ikke peiling på hvem jeg er.

Hva mener du, NHD? Psykoanalyse eller kognitiv terapi? Fordeler og ulemper med disse to behandlingsformene? (Når det gjelder behandlig av BPD)

Finnes det noen dyktige psykoanalytikere i Trondheim?

Mvh

[frosken]

Jeg har ingen oppfatning av hvilken type behandling du vil være egnet med. Derimot har jeg lyst til å fremheve at psykoanalytisk orientert terapi kan være et svært godt redskap til å bli bedre kjent med seg selv - og forsonet med seg selv - men jeg tror det er svært viktig av du evt. på forhånd tar stilling til hvorvidt du er villig til å gå inn i en ganske slitsom prosess - og allikevel være forberedt på å ta ansvar for deg selv og dine reaksjoner på terapien.

Det er vel forøvrig ganske stor forskjell på å gå i klassisk psykoanalyse og i psykoanalytisk orientert terapi. Det er ikke så mange som gis tilbud om klassisk psykoanalyse (blant annet fordi det er svært ressurskrevende) - men jeg vet ikke om det var det legen din anbefalte?

[Gjest tod]

"Jeg lurer på om kognitiv terapi egner seg best på _alle_ pasienter; uansett diagnose/personlighetsstruktur?"

Mitt inntrykk er at de fleste behandlere i Norge mener BPD best behandles ved relativt langvarig og dyptgående psykodynamisk (psykoanalytisk orientert, men ikke så intens og omfattende) terapi. Ellers er BPD særlig behandla teoretisk i den selvpsykologiske retningen, som er en videreutvikling/korreksjon av klassisk psykoanalyse. Teoretikere som Kohut, Kernberg og Gunderson er sentrale her (forsøk et søk i google med navn + borderline personality disorder). Ellers kan du sjekke ut boka "Utvikling, personlighet og borderline" av den norske psykiateren Anders Evang.

I USA har Dialectical Behavioral Therapy (DBT) fått en god del popularitet; denne terapiformen er adferds- og kognitivt orientert. Evang argumenterer i sin bok for at denne behandlingsmåten er for overflatisk.

Ellers tror jeg at det skal godt gjøres å finne en vaskeekte psykoanalytiker (en med benk og greier) i Trondheim. Det er i det hele tatt ofte vanskelig å finne noe som helst i denne jævla byen. Selv tok jeg en gang kontakt med norsk psykologforening for å få en oversikt over hvilke metoder ulike behandlere brukte her, men det hadde de ikke - de sa jeg bare måtte ringe rundt.

[neuni]

"Jeg lurer på om kognitiv terapi egner seg best på _alle_ pasienter; uansett diagnose/personlighetsstruktur?"

Mitt inntrykk er at de fleste behandlere i Norge mener BPD best behandles ved relativt langvarig og dyptgående psykodynamisk (psykoanalytisk orientert, men ikke så intens og omfattende) terapi. Ellers er BPD særlig behandla teoretisk i den selvpsykologiske retningen, som er en videreutvikling/korreksjon av klassisk psykoanalyse. Teoretikere som Kohut, Kernberg og Gunderson er sentrale her (forsøk et søk i google med navn + borderline personality disorder). Ellers kan du sjekke ut boka "Utvikling, personlighet og borderline" av den norske psykiateren Anders Evang.

I USA har Dialectical Behavioral Therapy (DBT) fått en god del popularitet; denne terapiformen er adferds- og kognitivt orientert. Evang argumenterer i sin bok for at denne behandlingsmåten er for overflatisk.

Ellers tror jeg at det skal godt gjøres å finne en vaskeekte psykoanalytiker (en med benk og greier) i Trondheim. Det er i det hele tatt ofte vanskelig å finne noe som helst i denne jævla byen. Selv tok jeg en gang kontakt med norsk psykologforening for å få en oversikt over hvilke metoder ulike behandlere brukte her, men det hadde de ikke - de sa jeg bare måtte ringe rundt.

eit spørsmål tok form i meg da eg leste innlegget ditt no - er det veldig uvanlig at ein psykolog bruker benk?

[Gjest tod]

eit spørsmål tok form i meg da eg leste innlegget ditt no - er det veldig uvanlig at ein psykolog bruker benk?

Ja er det ikke det da? Mulig noen har en benk i tilfelle noen pasienter syns det er lettere å prate på den måten. Men jeg har ikke sett noen benker hos noen av de jeg har vært hos. Noen har hatt sofa, men det er vel mest hvis man skal ha familiemøter e l.

[neuni]

Ja er det ikke det da? Mulig noen har en benk i tilfelle noen pasienter syns det er lettere å prate på den måten. Men jeg har ikke sett noen benker hos noen av de jeg har vært hos. Noen har hatt sofa, men det er vel mest hvis man skal ha familiemøter e l.

hmmm....ho eg går hos bruker benk. ho har jo ein stol også, men ho ba meg tidlig om å forsøke å ligge, og eg trives godt med det. det gir ein heilt annan følelse enn å sitte - eg kan på ein måte fokusere meir på meg sjølv. sittende blir eg meir oppmerksom på henne, og får meir følelsen av å være i ein hvilkensomhelst samtale, ikkje hos psykolog.

*tenke* no blei eg usikker/nysgjerrig/betenkt her..

[Gjest tod]

hmmm....ho eg går hos bruker benk. ho har jo ein stol også, men ho ba meg tidlig om å forsøke å ligge, og eg trives godt med det. det gir ein heilt annan følelse enn å sitte - eg kan på ein måte fokusere meir på meg sjølv. sittende blir eg meir oppmerksom på henne, og får meir følelsen av å være i ein hvilkensomhelst samtale, ikkje hos psykolog.

*tenke* no blei eg usikker/nysgjerrig/betenkt her..

jeg tror i hvert fall ikke du skal holde dette med bruk av benk mot henne, det ville ikke jeg gjort. du kan jo spørre henne om det

[neuni]

jeg tror i hvert fall ikke du skal holde dette med bruk av benk mot henne, det ville ikke jeg gjort. du kan jo spørre henne om det

neida - som sagt så trives eg med det. av og til spekulerer eg berre litt over kva slags "skole" ho tilhører. men det er egentlig ikkje viktig for meg å vite stort om, all den tid eg liker henne og føler at det går framover i terapien.

[natolars]

"Jeg lurer på om kognitiv terapi egner seg best på _alle_ pasienter; uansett diagnose/personlighetsstruktur?"

Mitt inntrykk er at de fleste behandlere i Norge mener BPD best behandles ved relativt langvarig og dyptgående psykodynamisk (psykoanalytisk orientert, men ikke så intens og omfattende) terapi. Ellers er BPD særlig behandla teoretisk i den selvpsykologiske retningen, som er en videreutvikling/korreksjon av klassisk psykoanalyse. Teoretikere som Kohut, Kernberg og Gunderson er sentrale her (forsøk et søk i google med navn + borderline personality disorder). Ellers kan du sjekke ut boka "Utvikling, personlighet og borderline" av den norske psykiateren Anders Evang.

I USA har Dialectical Behavioral Therapy (DBT) fått en god del popularitet; denne terapiformen er adferds- og kognitivt orientert. Evang argumenterer i sin bok for at denne behandlingsmåten er for overflatisk.

Ellers tror jeg at det skal godt gjøres å finne en vaskeekte psykoanalytiker (en med benk og greier) i Trondheim. Det er i det hele tatt ofte vanskelig å finne noe som helst i denne jævla byen. Selv tok jeg en gang kontakt med norsk psykologforening for å få en oversikt over hvilke metoder ulike behandlere brukte her, men det hadde de ikke - de sa jeg bare måtte ringe rundt.

Hei!

Jeg er klar over at det finnes svært få behandlere som utøver klassisk psykoanalyse. Som Frosken påpekte, så er psykoanalyse en ressurskrevende form for terapi. Og psykiatrien har vel ikke overskudd av tid og penger.

Grunnen til at jeg vil prøve psykoanalytisk behandling, er at jeg vil bli prøve å bli kjent med meg selv. En annen ting er, som Frosken sa, å kunne godta seg selv.

Jeg tror ikke at jeg noen gang kommer til å bli helt "frisk", men jeg håper inderlig at jeg kan få hevet funksjonsnivået mitt. Vil helst ikke havne på uføretrygd i en alder av 25 år.

Jeg er kanskje lite nyansert (og opplyst) når jeg skriver at kognitiv terapi virker for billig og overfladisk. Har man problemer, så tenker man "feil/negativt". Dette stemmer jo mange ganger, men langt fra alltid. Bare se på verden, for faen...! Den stimulerer jo ikke akkurat til positiv tenkning...!

Jeg flytter trolig til Trondheim igjen til høsten, for å få en ordentlig behandlingstilbud. Sist gang konkluderte de med at jeg hadde alvorlige psykiske problemer, og ga meg en _sosionom_ til behandler! Hvis STPS enda en gang tildeler meg en sosionom som behandler, da flipper jeg...!

Mvh