Sykelig sjalusi

[G+V]

Jeg er en jente på 22 år som sliter svært med sjalusi. Dette hemmer meg, og jeg sliter svært med å finne den egentlige grunnen for sjalusien. Jeg sliter også med depresjon og angst, og sjalusien forverrer dette. Jeg har gått til psykolog før, men følte ikke at dette hjalp. Går til alternativ behandling (polaritetsterapi) og leser selvhjelpsbøker. Har tidligere gått på antidepressiva (Cipramil) i lengre tid, men følte at jeg utviklet toleranse ovenfor dette medikamentet. I samråd med lege avsluttet jeg denne behandlingen. Jeg har vært i et tidligere forhold der sjalusien tok overhånd, men i en god periode, fikk jeg opp ønene og så at det var et mere avhengighetsforhold fra min side, enn det var et kjærlighetsforhold. Nå har jeg levd i 10 mnd i et nytt forhold, og sjalusien har kommet snikende de siste 4 mnd (til min fortvilelse). Jeg ser at jeg ikke har noen grunn til disse følelsene, men følelsen er så sterk at jeg mister kontrollen. Ser som oftest situasjonen mye klarere dagen etter, og jeg og samborern min snakker om det. Jeg har forklart ham hvor vanskelig det er å se realiteten når jeg har et sjalusiutbrudd. Jeg vet at jeg overreagerer, men jeg klarer ikke stoppe de sterke følelsene. Hvordan kan jeg komme frem til den egentlige grunnen til sjalusien? Kan det være dødsfall i nær familie da jeg var barn, eller mobbing på barneskolen som ligger bak? Føler at jeg ikke finner svar....

[Utafor]

Hei, jeg har desverre ingen svar på ditt problem, men jeg kjenner meg veldig igjen. For meg gjelder sjalusien også venner.. veldig slitsomt.. og på andre virker dette egoistisk og selvsentrert.. jeg prøver å stoppe sjalusitankene, men klarer det ikke.. den spiser meg opp innvendig. Jeg er f.eks livredd for at min beste venn skal finne seg en jente han blir glad i.. og at jeg på den måten vil bli en mindre del av hans liv.. man burde jo unne venner lykke.. men jeg klarer ikke.. veldig frustrerende og ødeleggende.. I likhet med deg vet jeg ikke grunnen.. og har slitt med depresjoner og angst i noen år.. ble ikke spesielt mobbet i barndommen, men mistet min mor tidlig i tenårene.. Tror sjalusi er normalt.. men når den er sykelig blir det for voldsomt.. i likhet med deg søker jeg svar..

Mvh