mister grepet...

[vanilje]

Jeg blir mer og mer fjern... venner kommenterer det, sier de ikke når inn. Det er ingen som når inn, jeg lever i et vakuum.

Vanskelig for å konsentrere meg, vil så gjerne skli vekk. Inn i den tomme verdenen, der alle lyder blir dempet og inntrykkene flatet ut.

Beveger meg sakte og med uvilje, har ikke energi.

Skal skrives ut i morgen, da kan jeg i hvert fall isolere meg i fred.

...sliten...

[forbrenner]

*forsiktig klem*

[frosken]

Hei vanilje...

Kanskje det blir bedre for deg å være hjemme slik at du slipper følelsen av at ingen ser din smerte selv om du er omgitt av mennesker på alle kanter. Regner med at du skal fortsette å gå til samtaler poliklinisk, og jeg tror at det er det som kan hjelpe deg nå - at du på en måte er "vokst" litt fra avdelingen og trenger noe annet enn de kan tilby.

Du er vel egentlig ganske trist, så det er ikke så rart at du har lyst til å gli inn i fjernheten istedenfor å kjenne på så mye smerte.

Hvis du holder ut, så forestiller jeg meg at du har gode sjanser på å få det ok etterhvert. Grunnen til at jeg tenker det, er hvor mye du har forandret deg og modnet de siste årene. Hold ut...

[goliane]

Tenker på deg!

Skulle ønske jeg kunne overføre styrke og optimisme til deg!