It`s probably me.....again.

[TRISTIAN]

Hei....

Har vært fraværende en stund...mentalt sett, altså.

I ren frustrasjon over diverse tidligere omtalte forandringer , mennesker som reiser bort, forsvinner......osv. - har jeg de siste dagene gått fullstendig berserk.

Jeg har jobbet, jobbet, sovet litt , spist litt, jobbet, jobbet, jobbet....osv.osv.

Har også tilbrakt helgen som gikk med ungene.

Var FLINK denne gangen...:-) ...de fikk min hele og fulle oppmerksomhet. Jeg klarte tilogmed å lære dem et par praktiske ting eller tre.....(utrolig nok...?)

Innimellom jobbingen, sovingen og spisingen, -har jeg igjen prøvd å være mest mulig sosial.

Trosset fobien og tristheten i fullt monn .....vært nesten hyperaktiv i min streben etter å slippe å reise hjem før klokken er så mange at jeg bare kan stupe i seng. Har jeg hatt et ledig øyeblikk, har jeg benyttet det til forefallende ting som IKKE innbefattet å reise hjem...som f.eks å vaske bilen...m.m.

Nå.

Nå er jeg.....bare så dødsens sliten....og lei.

Sliten og lei, men uten evne til å slappe av.....merkelig......kroppen sier klart fra ; "Nå må`ru se til å trappe ned, før jeg klapper sammen under deg, gutt!"......men jeg savner på en måte....viljen til å "pleie" den....hjernen er i høygir, og tikker uavhengig av kroppen. Jeg har mye mental energi for tiden, og vet overhodet ikke hva jeg skal gjøre med den........? Temmelig frustrerende , egentlig.....føler meg presset mellom en sterk , positiv trang til å gjøre masse...samtidig som jeg finner meg selv i beita for ting jeg faktisk har LYST til å gjøre.

For det ER et faktum ; omgang med mennesker i seg selv , er for meg kun tidsfordriv, og fortoner seg vel mer som en slags "skylapp" mot den totale isolasjon....jeg klarer rett og slett ikke å knytte noen form for bånd...hverken til mennesker jeg kjenner fra før av, eller nye bekjentskaper.

Jeg stagnerer.

Låser på en måte situasjonen, rent mentalt. Jeg vet at det er jeg som ikke slipper folk innpå...."beskytter" meg selv med fakter, bevegelser og kommentarer som slår ihjel en evt. dialog som måtte være under utvikling....eller innvikling. for den sakens skyld...:-)

Resultatet av dette blir at jo mer tid jeg tilbringer med mennesker, jo sterkere blir følelsen av at jeg rett og slett stanger hodet i en murvegg, gang på gang.....på gang. Det blir i realiteten et spørsmål om hva som sprekker først.......

Veggen?

Så ; når jeg ikke kan bruke energien på sosial omgang med andre mennesker, og ikke har noe LYSTBETONT å gjøre ......hvor ender jeg opp hen?

På jobb.

Er det meningen med denne gudsjammerlig lange , vakumfylte tilværelsen vi kaller for _livet_ da? Skal det aldri dukke opp noe bedre? Noe som virkelig fyller opp hulheten, tomrommet i sjelen, og kan få meg til å føle meg ....levende .....igjen..?

Joda , jeg HAR vært der.....! Hatt lykkelige dager, hvor hele tilværelsen fortonet seg som noe magisk......med fokus på helt andre ting enn min egen posisjon og rolle i begivenhetenes gang.

Jeg snakker da om perioder i mitt VOKSNE liv.....ikke en ungdoms fantasier.

Det er da ikke SÅ lenge siden......? Er det teoretisk mulig , eller i det hele tatt hensiktsmessig å finne veien tilbake..?

Jeg håper det, for hvis jeg ikke finner en saklig, tilfredstillende (egoisten taler) grunn til å tilbringe mer tid på denne jord........?

Ingenmannsland....befinner jeg meg i.....jeg er; relativt sett ikke spesielt langt nede for øyeblikket...har planer for morgendagen...er bare lei av tilværelsen slik den er...akkurat som man ville blitt lei av å spise det samme til middag hver dag...( til sammenligning forholdsvis enkelt å gjøre noe med...men dog..)

Man hevder , og sikkert med riktighet, at det er egosistisk å forlate denne tilværelsen uten å tenke på de som blir igjen.......men , jeg bare spør : Hvem skal bry seg om hva jeg føler? Hva jeg har behov for? Hvem skal ta seg av MEG i min uegoistiske og tilsynelatende evigvarende tilværelse?

It`s hard to say it..

I Hate to say it...

But it`s probably Me...........?

[goliane]

Godt å se nick'et ditt på DOL igjen.

En vet aldri hva livet har i bakhand. Det kan være noe det er verdt å ta med seg før en takker for seg.

Mange som bryr seg om deg her inne!

Sikkert flere enn meg som syns det er godt at du er på nett igjen.

[Gjest dukkelise]

Hei.

Enig med goliane...godt å se nicet ditt igjen.

Håper det virkelig roer seg med deg snart.

Skulle ønske jeg fikk se deg inne på nattpraten en kveld.

Lykke til

[Gjest research]

Jeg er kanskje helt på bærtur nå, men tror du det er sunt for deg å snakke og snakke og snakke om deg selv kontinuerlig? I tråd etter tråd, innlegg etter innlegg?