En tikkende bombe på innsiden

[Gjest Windsong]

Har sagt/tenkt det hundre ganger før, og sier det enda en gang. Jeg tror jeg går på veggen snart!! Følelsen av å være på randen av å bryte sammen driver meg snart til vanvidd! Har et intenst ønske om at "bomben" inni meg heller eksploderer, så jeg får innholdet dens ut i dagen slik at jeg kan bearbeide det. Jeg vil forstå meg på dette, bli ferdig med deg. Men alt som skjer er at bomben tikker høyere og fortere, uten noen gang å ville eksplodere. Jeg VIL bryte sammen, grine og atter grine!!! Har ikke grått på år og dag nå. Selv om jeg har aldri så lyst, får jeg det bare ikke til! Alt jeg kjenner er angst og atter angst.

Hvordan kan man bearbeide noe man ikke forstår seg på? Vet jo ikke hva jeg skal snakke om, hva jeg skal si til behandleren min. Føler meg bare dum, og er nervøs for timen i morgen. Det må jo være håpløst for han å hjelpe meg, den som hjelper best er vel stort sett en selv... Men jeg kan ikke hjelpe meg selv uten at bomben eksploderer. Slik har jeg følt det i fler år, men nå er det verre enn noen gang.

[frosken]

Hei windsong!

Du kan bearbeide dine følelser uten først å "bryte sammen" - du kan snakke om følelsene dine på samme måte som du skriver om dem her.

Fantasien om at et "sammenbrudd" ville hjelpe, tror jeg henger sammen med at du er sliten og lei av å streve - og at du tror at de vonde følelsene ville forsvinne en gang for alle bare du "fikk dem ut". Slik er det vanligvis ikke tror jeg - så veien å gå blir å snakke om litt av gangen - bruke hver time til å snakke om noe som berører deg sterkt, og ikke vike unna det som er vanskelig å si høyt.

Lykke til i morgen!

[Gjest Windsong]

Hei windsong!

Du kan bearbeide dine følelser uten først å "bryte sammen" - du kan snakke om følelsene dine på samme måte som du skriver om dem her.

Fantasien om at et "sammenbrudd" ville hjelpe, tror jeg henger sammen med at du er sliten og lei av å streve - og at du tror at de vonde følelsene ville forsvinne en gang for alle bare du "fikk dem ut". Slik er det vanligvis ikke tror jeg - så veien å gå blir å snakke om litt av gangen - bruke hver time til å snakke om noe som berører deg sterkt, og ikke vike unna det som er vanskelig å si høyt.

Lykke til i morgen!

Heisann, takk skal du ha :-)

Du har nok rett...

[happy1365380345]

Hei windsong!

Du kan bearbeide dine følelser uten først å "bryte sammen" - du kan snakke om følelsene dine på samme måte som du skriver om dem her.

Fantasien om at et "sammenbrudd" ville hjelpe, tror jeg henger sammen med at du er sliten og lei av å streve - og at du tror at de vonde følelsene ville forsvinne en gang for alle bare du "fikk dem ut". Slik er det vanligvis ikke tror jeg - så veien å gå blir å snakke om litt av gangen - bruke hver time til å snakke om noe som berører deg sterkt, og ikke vike unna det som er vanskelig å si høyt.

Lykke til i morgen!

Hei

Enig med frosken jeg.

Du bærer ikke på en tikkende bombe (selv om det er en beskrivelse jeg helt klart kjenner meg igjen i) Slik føles det når angsten river og sliter.

Dette er masse uforløste følelser.

En annen ting i forb med at du etterlyser gråten i deg. Det er ofte lettere å snakke om følelser enn å kjenne. Jeg har funnet ut at ved å kjenne først og så snakke om følelsen så begynner jeg å gråte eller le alt etter hva jeg føler. Hos min psykrater gjør vi det på følgende måte etter mitt ønske de gangene jeg vil kjenne. Han lar meg sitte i stillhet i så mange min jeg føler at det er nødvendig med øynene lukket og plutselig dukker det opp en tanke, en følelse, et ubehag, et velbehag alt ettersom hvor jeg er akkurat denne dagen. Da har jeg kjent etter, og så snakker vi. Noen ganger fører det til gråt, andre ganger latter

En ting jeg har blitt litt flinkere til er å gjøre noen små notater når det "blåser som værst". Det kan være ord som uttrykker en følelse eller en tanke jeg har i forb. med angsten. Det er mye lettere for meg i timen hos min psykriater å samtale om det når jeg har disse notatene. Det er jo ofte slik at en del av oss er litt "småredde" for å utlevere oss også der, samtidig som man ved neste time har glemt hvordan man følte det for 2 eller 5 dager siden.

Føler med deg .....