cipramil/skal/skal ikke?

[Gjest ikke undertegnet]

For ca 1 år siden fikk jeg skrevet ut cipramil av min lege, etter et samlivsbrudd, men også med bakgrunn i panikkangst. Jeg brukte tablettene i godt og vel 1/2 år, da synes jeg at jeg hadde det så bra at jeg valgte å slutte. Jeg fungerte virkelig godt , og hadde ikke nevneverdige bivirkninger.For første gang på lenge hadde jeg overskudd i hverdagen.

Det gikk også rimelig bra å slutte.

Men nå er jeg visst inne i en trasig periode. Brikkene i livetmitt har "falt på plass", dagene går , men uten innhold. Plutselig sitter jeg bare i stolen og gråter, uten at jeg kan si hvorfor. Sønnen min skal kanskje snart flytte hjememfra og jeg ser ingen mening med livet lenger. Jeg klarer heldigvis å gå på jobb og fungerer sånn nogenlunde sammen emd andre. Aller verst er det i forb. med mens, da er jeg nok en pest og en plage for både meg selv og andre.

Så til problemet. I skuffen ligger det igjen et forbruk av cipramil for minst 1 mnd. Det er fristende å starte opp igjen, for da vet jeg at jeg får det så mye bedre, men samtidig så er det et nederlag også. Og jeg tør ikke å si til mine omgivelser at jeg har brukt lykkepiller, det er det i deres øyne bare "raringer" som gjør, ikke slike som meg som har en normal aksepetrt jobb og som tilsynelatende har det bra på alle vis.

Kanskje bestiller jeg en time hos min lege, men der er det minst 1 mnds. ventetid. Akkurat nå vingler jeg fælt. Jeg har tatt piller i 2 dager og så hoppet over, fordi jeg ombestemte meg. Og jeg vet jo at det er det bare er tull å drive på sånn. Kan noen hjelpe meg med et råd?

[soleil]

Jeg syns du skal gi Cipramil en sjans fordi det har funket for deg tidligere.

At de rundt deg mener om slike medikamenter bunner nok i uvitenhet. Er du egentlig sikker på at de mener dette, eller er det noe du tror?

Det er mange oppegående mennesker som finner hjelp i slike medikamenter i løpet av livet. Det er ingen skam!

Lykke til!

[Gjest Annalill]

Jeg syns du skal gi Cipramil en sjans fordi det har funket for deg tidligere.

At de rundt deg mener om slike medikamenter bunner nok i uvitenhet. Er du egentlig sikker på at de mener dette, eller er det noe du tror?

Det er mange oppegående mennesker som finner hjelp i slike medikamenter i løpet av livet. Det er ingen skam!

Lykke til!

Er enig med soleil at viss du tidligere har hatt positive erfaringer med cipramil så bør du gi dem en ny sjangse.

Jeg er litt i samme situasjon som deg med barn som flytter ut hjemmefra. Det er ikke alltid like enkelt å takle.

Det er bare tull og fordommer at det er "bare raringer" som bruker lykkepiller. Det kan være godt å ha noen en kan prate litt åpent med, men det kan også være lurt å ikke fortelle alt til alle. Desverre er vi ikke kommet lengre i 2003 enn at det er noen som liker litt "sladder".

Jeg bruker selv cipramil med god effekt, og fungerer helt utmerket i full jobb ved at jeg tar dem. Har en forholdsvis krevende jobb og har nå brukt disse pillene i 1,5 år.

Ikke plag deg selv lengre enn nødvendig, og i allefall ikke fordi du er redd for hva andre måtte mene og synest. Tenk på deg selv.

[Gjest Calóni]

Se der ja, riktig så flink var jeg og klarte å slette heeele det fine innlegget jeg hadde skrevet. Ikke det at det var så langt, eller inneholdt så mye bra, men vi prøver igjen:

Om du har lyst til å begynne på slike piller, så tror jeg ikke det finnes noen slags norsk lov som tilsier at du må gi skriftlig varsel til din omgangskrets 14 dager i forveien. Mao, du trenger ikke si noe i det hele tatt. Om du tar piller så er det din sak, dermed basta. Mye greiere å la være å informere folk, for da slipper du alle de andres synspunkt, og de er vi egentlig ikke så interesserte i heller. (er vi det da?)

Men så var det det at du har 1 måneds forbruk av pillene i skuffen, og du påregner 1 mnd i ventetid på legen (som forøvrig kan bli betraktelig fortkortet ved å true kontordama litt ) Men iallfall, ikke begynn på pillene, for så å slippe opp, og så dermed bråslutte noen dager, og så få legetime og så nye piller, og så begynne på dem igjen. For da tror jeg nok kroppen din ber om nåde elns. Bestem deg først, dersom resultatet blir at du har lyst å begynne på pillene, så ringer du og bestiller legetime, og _så_ begynner du på pillene. (evt så kan du få noen av meg, for jeg valgte alternativ 2: 'skal ikke' )

Men poenget mitt var, selv om dette ble forferdelig kludrete, er at du bestemmer dette helt selv, ingen har noe de skulle sagt, og legen har værsågod å prate med deg og gi deg fine små hvite piller

uff..tilgi meg..spist for mye sukker..