er ikke livet til å hyle av?

[taraz]

Det er egentlig lenge siden jeg har vært her inne.Var det en del før, men begynte å få dårlig tid, følte meg for slliten, orket ikke osv. Satt akkurat å chatta med en eller annen fyr, vi snakka om livet og kjærligheten og litt sånt. Det er mange år siden jeg sluttet å bry meg om kjærlighet, da kjærligheten snakket til meg så snudde jeg meg bort, ville ikke vite av den, var redd den, en dag fant jeg ut at jeg kunne jo prøve, bare se hva denne kjærligheten var for noe - litt over to år senere sto jeg ved en grav og gråt. Da bestete jeg meg for at kjærligheten skulle jeg jolde meg langt unna, den førte bare med seg smerte.

Så begynte jeg å være litt her, fikk meg venner her, traff mennesker som hadde vært gjennom mye av det samme jeg har vært gjennom, vi snakket masse sammen, både her, over tlf og mail. Det er takket være disse personene jeg nå klarer å gi kjærligheten en klem, det er takket være dere jeg ikke snur meg bort. Tusen tusen takk skal dere ha. Håper vi alltid vil holde kontakten.

Spesielt stor takk til Pingla og Zera.... gla` i dere;-D

Til alle dere andre her inne, jeg håper dere får like mye nyttig ut av dette forumet som jeg gjorde. Jeg beundrer dere alle for deres styrke og mot, la aldri noen tråkke på dere eller si at dere ikke er gode nok eller mindreverdige. Alle dere som er her inne er noen av de største ressursene menneskene har for det er dere som vet hva det vil si å leve.

Er ikke livet til å hyle av??? Både av sorg og sinne og glede og tro....

Stor klem til dere alle!!!