Gå til innhold

går snart på veggen...


Anbefalte innlegg

Jeg fatter ikke hva som skjer inni hodet mitt!!!

Ingenting kjennes skikkelig bra ut noe mer. Jeg vil ikke være hjemme,jeg vil ikke gå ut på byen,jeg vil ikke gå hjem til venner,jeg vil ikke gå meg tur.Minst av alt vil jeg tenke. Jeg vil bare ut av hodet mitt.

Ting jeg vanligvis har trivdes med å gjøre, har ingen affekt på meg lengre.Jeg greier ikke engang og sove før det er svarte natta. Gud, det er så frustrerende!!Jeg har aldri vært sånn før. kjenner meg iken i det hele tatt, det er bare masse tanker i hodet mitt som jeg ikke vil ha der..

Også tomheten. Alltid denne tomheten. Hver gang jeg er ferdig med å skade meg selv, gleder jeg meg til neste gang.Og teller dagene jeg ikke gjør det.

ting bare flyter og går over hodet mitt. Jeg veit ikke helt om jeg henger med.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/94340-g%C3%A5r-snart-p%C3%A5-veggen/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Windsong

Hei peeL!

Håper du føler deg litt bedre i dag, og at du fikk sove til slutt!

På meg høres du ut som om du sliter med depresjon. Har du en behandler (psykolog/psykiater) du kan snakke med? Hvis ikke synes jeg du skal ta kontakt med legen din og få en henvisning. Det er hjelp å få, men dessverre tar det ofte tid å komme over slikt. Ofte blir det fristende å gi opp, isolere seg og rømme fra tankene, men på sikt gjør det ofte vondt verre. Har du venner du kan snakke med?

Kjenner igjen den følelsen av tomhet og en masse tanker man vil rømme fra, og føler med deg.

*klem*

Hei peeL!

Håper du føler deg litt bedre i dag, og at du fikk sove til slutt!

På meg høres du ut som om du sliter med depresjon. Har du en behandler (psykolog/psykiater) du kan snakke med? Hvis ikke synes jeg du skal ta kontakt med legen din og få en henvisning. Det er hjelp å få, men dessverre tar det ofte tid å komme over slikt. Ofte blir det fristende å gi opp, isolere seg og rømme fra tankene, men på sikt gjør det ofte vondt verre. Har du venner du kan snakke med?

Kjenner igjen den følelsen av tomhet og en masse tanker man vil rømme fra, og føler med deg.

*klem*

Joda, jeg fikk sove etterhvert. Føler meg faktisk bedre i dag, tenkene er liksom ikke så overveldene lengre.

Jeg går til psykolog. har gjort det tre mnd nå, det er kanskje litt lite med henhold til å merke effekt og slikt. Så skal jeg snart begynne på Lamictal. er ikke særlig glad for det, jeg hater å putte i meg piller... Men men, jeg orker iallefall ikke å ha det sånn og vite at jeg kanskje kunne ha hatt det bedre dersom jeg hadde puttet i meg noen tabletter for dagen.

huff, det er så vanskelig å vite hva jeg vil!! enn om det er meninga at jeg skal være deppa?? Er det rett å pakke i seg masse piller da? Kanskje dette bare er noe jeg egentlig skulle ha kommet meg igjennom selv, uten kjemiske greier til hjelp. Men det er jo ikke helt bra og ikke ville være heller da....

Jess, nå er det ca en uke til jeg starter. litt godt å vite, men likevel skummelt, skummelt.

*Masse klemmer frA meg*

=)=)=)=)=)=)

Gjest Windsong

Hei peeL!

Håper du føler deg litt bedre i dag, og at du fikk sove til slutt!

På meg høres du ut som om du sliter med depresjon. Har du en behandler (psykolog/psykiater) du kan snakke med? Hvis ikke synes jeg du skal ta kontakt med legen din og få en henvisning. Det er hjelp å få, men dessverre tar det ofte tid å komme over slikt. Ofte blir det fristende å gi opp, isolere seg og rømme fra tankene, men på sikt gjør det ofte vondt verre. Har du venner du kan snakke med?

Kjenner igjen den følelsen av tomhet og en masse tanker man vil rømme fra, og føler med deg.

*klem*

Skjønner det er et dilemma du står oppi. Men Lamictal er en grei medisin å ta. Har selv brukt den mot epilepsi uten bivirkninger.

Hvor vidt man vil behandle psykiske problemer medikamentelt eller ikke tror jeg får være en personlig avgjørelse. Selv har jeg, etter flere forsøk med terapi alene, valgt å ta medisiner for å få bukt med angstproblemene mine. Jeg tror medisiner kan få en så pass over den verste kneika at det går greiere å snakke om hva man sliter med. Dessuten er det jo alvorlighetsgrader av psykiske problemer også. Noe går nok an å snakke seg ut av, mens man trenger medisiner for andre ting.

Håper du får hjelp av Lamictal, og at tanken på det ikke skremmer deg helt fra sans og samling da :-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...