Trenger å vite!NHD/andre

[Gjest storejenta82]

Hva er jeg? Jeg spiser,men ikke mye.Jeg trener,men moderat.Jeg har en BMI på 18.Så fysisk sett så er jeg normal.Mentalt sett er jeg komplett spiseforstyrret.Jeg har ingen av de tre kategoriske diagnosene(ano.,bulimi,binge.)

Så hva er jeg da?

[frosken]

Hva du er? Kanskje en jente som forsøker å bli voksen - og som er så opptatt av mat og spising at det plager deg. Men hva annet er du opptatt av? Hva ønsker du deg av fremtiden? Hva er du redd for?Hva gleder deg - og hva gjør deg trist?

Hvorfor handler konflikten på overflaten om mat?

[Gjest storejenta82]

Hva du er? Kanskje en jente som forsøker å bli voksen - og som er så opptatt av mat og spising at det plager deg. Men hva annet er du opptatt av? Hva ønsker du deg av fremtiden? Hva er du redd for?Hva gleder deg - og hva gjør deg trist?

Hvorfor handler konflikten på overflaten om mat?

Tja..noen ganger vet jeg hva jeg vil,andre ganger ikke.Noen ganger ser jeg klart hvordan denne tilstanden hemmer meg-og har hemmet meg i 3år.Hadde mer "kontroll" før,var tynnere da.

Jeg vet ikke helt hva som gleder meg og hva som gjør meg trist..

Jeg takler "livet" med enn sykelig opptatthet av mat og kropp.Hvorfor?Jeg vet ikke.En gang fikk jeg det for meg at om jeg bare hadde blitt tynn så hadde alt vært mye enklere.Så da lærte jeg meg å stikke fingeren i halsen og å sulte meg selv slik at jeg slapp det.Gikk igjennom perioder med bulimi/anoreksi..alt for å bli tynn.Jeg ble aldri det og er ikke det nå.

Men nå spør jeg i det minste meg selv om hvorfor det som er viktigst i livet mitt(i triste perioder)er å bli tynn.

Som sagt så lurte jeg på hva jeg er..siden jeg ikke passer inn i "spiseforstyrrelsekategoriene" eller om jeg gjør det.

Takk for svaret frosken.

[Gjest Mauri]

Tja..noen ganger vet jeg hva jeg vil,andre ganger ikke.Noen ganger ser jeg klart hvordan denne tilstanden hemmer meg-og har hemmet meg i 3år.Hadde mer "kontroll" før,var tynnere da.

Jeg vet ikke helt hva som gleder meg og hva som gjør meg trist..

Jeg takler "livet" med enn sykelig opptatthet av mat og kropp.Hvorfor?Jeg vet ikke.En gang fikk jeg det for meg at om jeg bare hadde blitt tynn så hadde alt vært mye enklere.Så da lærte jeg meg å stikke fingeren i halsen og å sulte meg selv slik at jeg slapp det.Gikk igjennom perioder med bulimi/anoreksi..alt for å bli tynn.Jeg ble aldri det og er ikke det nå.

Men nå spør jeg i det minste meg selv om hvorfor det som er viktigst i livet mitt(i triste perioder)er å bli tynn.

Som sagt så lurte jeg på hva jeg er..siden jeg ikke passer inn i "spiseforstyrrelsekategoriene" eller om jeg gjør det.

Takk for svaret frosken.

Hvis du har holdt på med sulting og oppkast ved å stikke fingeren i halsen som du forteller, så er jo det en klar spiseforstyrrelse.

Det at du tenker mye på mat og vekt er et faresignal. Du er altså ikke helt frisk. Du burde søke hjelp til å finne ut hvorfor du har slike problemer.

Grunnen til at mange har disse problemene er et helt sykt medieskapt kroppsbilde. Det er bare forskjellig hvor mye det påvirker oss. Alt skal være så perfekt i dag (på overflaten), men ingen _er_ perfekte. Derfor blir folk psyke. Og spiseforstyrret.

Selv så lider jeg av tvangsspising, så jeg vet litt om det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Viser til fornuftig svar du har fått av andre.

Om det er diagnose du lurer på, heter den EDNOS (spsiefortyrrelse ikke nærmere spesfisert). Et eksempel der diagnose ikke er til hjelp i forståelsen og behandlingen, bare i klassifiseringen.