vet ikke

[forbrenner]

Blir utskrevet neste uke.

Lurer på hvordan det blir å gå.Blir jo så klart godt å bli utskrevet,jeg vil ikke være innlagt.

Har jo lovet at jeg skal spise og ikke trene.

Det lover jeg alltid,men jeg klarer ikke la være å sulte meg o.l.

Også lovet å ikke gjøre meg noe..jeg lover uten at jeg mener det.

Men jeg er jo en ærlig person når det kommer til alt annet,utenom å være destruktiv mot meg selv.

Er jeg en uærlig person da?

Har vært i Svergie to ganger på behandling,men jeg er ikke motivert til noe,så jeg har takket nei til å fortsette der.

Vil så gjerne få ut hva jeg føler.Så mye rot i tankene.

Så mye jeg ikke klarer sette ord på.

Vet ikke...

Vet bare jeg er lei..

Ano

[huufsa]

Jeg håper du finner styrke til å ta vare på deg selv, Ano.

*styrkeklem*

[suselusa]

Hei kjære deg,

Vet hvordan det er å bli utskrevet, og skulle holde motivasjonen oppe til å bli bedre - uten de faste rammene man er vant med... du har vært innlagt ganske lenge ikke sant? Det blir sikkert rart å komme ut i RL igjen, men prøv å se på det som en stor mulighet til å komme seg opp og fremover etter alt dette vonde du har gått gjennom i lang tid! Man vil jo ikke "gro fast" på et sykehus, selvom det av og til kan føles tryggest å bli der... Snakker av egen erfaring, var inne lenge, og gruet/gledet meg enormt til å bli utskrevet. Det ble ganske hardt den første tiden, men etterhvert var det deilig å kunne "puste fritt", hvis du skjønner? Ingen som henger over deg og maser om spising og utgangstillatelser. Nå har du muligheten til å vise dem at du KAN, for det er jeg sikker på at du kan!

Maten er en safe sone som du kjenner kjempegodt, jeg håper virkelig du klarer å forlate den sonen litt etter litt... Det er ikke noe godt liv å leve i sf-sirkelen dag ut og dag inn, den ødelegger så mange muligheter for deg. Du er ung, og har hele livet foran deg - ikke gi opp det livet, kjære deg.

Mitt råd til deg er at du prøver å fylle hverdagen etter utskrivelsen med MYE den første tiden. Lag en plan over hva du skal gjøre hver dag, så du ikke får så mye tid til å fokusere på matmatmat. Vet det kan virke som en dårlig idé, og at det ikke løser problemene dine - men for meg var det veldig viktig å _gjøre_ ting, istedenfor å sitte å tenke...

Oppfølging håper jeg også du får? Det er viktig å gjøre overgangen "myk", hvis du skjønner, så du ikke føler deg overlatt til deg selv...

Jeg håper virkelig dette kan bli bedre for deg enn du tror nå - husk, det er ikke viktig å forsikre de andre om at du skal klare alt så bra, og love så mye som du ikke vet om du kan holde. Det viktigste er at du tar deg selv på alvor og prøver å ta vare på deg selv - du er en verdifull jente, aldri tvil på det! Har lest mye du har skrevet oppigjennom, vet du - bak sf'en er det en STERK jente, og du kan klare dette, men det krever tålmodighet....

Ønsker deg lykke til, kjære deg, ikke mist motet!

God klem fra meg

[forbrenner]

Hei kjære deg,

Vet hvordan det er å bli utskrevet, og skulle holde motivasjonen oppe til å bli bedre - uten de faste rammene man er vant med... du har vært innlagt ganske lenge ikke sant? Det blir sikkert rart å komme ut i RL igjen, men prøv å se på det som en stor mulighet til å komme seg opp og fremover etter alt dette vonde du har gått gjennom i lang tid! Man vil jo ikke "gro fast" på et sykehus, selvom det av og til kan føles tryggest å bli der... Snakker av egen erfaring, var inne lenge, og gruet/gledet meg enormt til å bli utskrevet. Det ble ganske hardt den første tiden, men etterhvert var det deilig å kunne "puste fritt", hvis du skjønner? Ingen som henger over deg og maser om spising og utgangstillatelser. Nå har du muligheten til å vise dem at du KAN, for det er jeg sikker på at du kan!

Maten er en safe sone som du kjenner kjempegodt, jeg håper virkelig du klarer å forlate den sonen litt etter litt... Det er ikke noe godt liv å leve i sf-sirkelen dag ut og dag inn, den ødelegger så mange muligheter for deg. Du er ung, og har hele livet foran deg - ikke gi opp det livet, kjære deg.

Mitt råd til deg er at du prøver å fylle hverdagen etter utskrivelsen med MYE den første tiden. Lag en plan over hva du skal gjøre hver dag, så du ikke får så mye tid til å fokusere på matmatmat. Vet det kan virke som en dårlig idé, og at det ikke løser problemene dine - men for meg var det veldig viktig å _gjøre_ ting, istedenfor å sitte å tenke...

Oppfølging håper jeg også du får? Det er viktig å gjøre overgangen "myk", hvis du skjønner, så du ikke føler deg overlatt til deg selv...

Jeg håper virkelig dette kan bli bedre for deg enn du tror nå - husk, det er ikke viktig å forsikre de andre om at du skal klare alt så bra, og love så mye som du ikke vet om du kan holde. Det viktigste er at du tar deg selv på alvor og prøver å ta vare på deg selv - du er en verdifull jente, aldri tvil på det! Har lest mye du har skrevet oppigjennom, vet du - bak sf'en er det en STERK jente, og du kan klare dette, men det krever tålmodighet....

Ønsker deg lykke til, kjære deg, ikke mist motet!

God klem fra meg

Tusen takk for svar.

Hvordan går det med deg?

Ja,jeg har vært en stund nå.Mye inn og ut av sykekhuset og psykehuset siden jeg var 13(blir nå 18).

Og jeg kan love at jeg får tett oppfølging.Det er det alltid.

Føles ut som en hel hær løper etter meg hver gang.Mens jeg løper også,prøver løpe fra dem,om du skjønner?

(har en grei behandler det er ikke det)

De prøver å få meg til å gjøre ting på dagene,men jeg har liten(ingen)motivasjon eller lyst.Meningen er at jeg _skal_ha dagaktivitet fortest mulig..får se hva som skjer der.

Takk igjen for svar.

Ta til deg det positive du skrev til meg,for jeg har også lest en del av det du har skrevet,og jeg vet du er ei kjempe jente du også!

*klem*

[forbrenner]

Jeg håper du finner styrke til å ta vare på deg selv, Ano.

*styrkeklem*

*reklemmer huufsa*

[frosken]

Hei forbrenner!

Jeg vet ikke hva som skal til for at det blir en litt endret ansvarsfordeling mellom deg og behandlerne dine. Sånn som det er nå, kan du si deg uinteressert i behandling, mens behandlerne (og kanskje foreldrene dine?) er de som forsøker å hjelpe deg til et bedre liv. Det er vel neppe mulig å hjelpe noen noe særlig sålenge motivasjonen er så lav. Denne ansvarsfordelingen var logisk så lenge du var et barn, men siden du nå er blitt såpass gammel bør de kanskje la deg ta større ansvar selv?

Jeg synes det er uærlig av deg å love å ikke skade deg når du ikke mener det. Synes du skal være ærlig - og regner med at du uansett vil bli gitt et større ansvar på dette området også fremover. Det er bedre at du sier at du ikke vil love noe du ikke har til hensikt å holde, - da er du fortsatt en ærlig person.

Synes også det er ok at du har sagt nei til tilbudet i Sverige - det er bedre at du har den muligheten til gode dersom du senere blir motivert for behandling.

Håper du finner en eller annen aktivitet på dagtid som du kan trives med - og kanskje bli engasjert i - i såfall blir kanskje forholdet til behandlerne og dine psykiske plager ikke hovedinnholdet i livet lenger - og du får større muligheter for vekst.

Det er trist at det er så vanskelig å hjelpe noen som ikke vil hjelpes - men slik er det dessverre. Sannsynligvis vil du etterhvert finne en motivasjon til å kjempe for deg selv, når du gis et større ansvar. I allefall håper jeg det!

Lykke til med utskrivelsen:-)

[forbrenner]

Hei forbrenner!

Jeg vet ikke hva som skal til for at det blir en litt endret ansvarsfordeling mellom deg og behandlerne dine. Sånn som det er nå, kan du si deg uinteressert i behandling, mens behandlerne (og kanskje foreldrene dine?) er de som forsøker å hjelpe deg til et bedre liv. Det er vel neppe mulig å hjelpe noen noe særlig sålenge motivasjonen er så lav. Denne ansvarsfordelingen var logisk så lenge du var et barn, men siden du nå er blitt såpass gammel bør de kanskje la deg ta større ansvar selv?

Jeg synes det er uærlig av deg å love å ikke skade deg når du ikke mener det. Synes du skal være ærlig - og regner med at du uansett vil bli gitt et større ansvar på dette området også fremover. Det er bedre at du sier at du ikke vil love noe du ikke har til hensikt å holde, - da er du fortsatt en ærlig person.

Synes også det er ok at du har sagt nei til tilbudet i Sverige - det er bedre at du har den muligheten til gode dersom du senere blir motivert for behandling.

Håper du finner en eller annen aktivitet på dagtid som du kan trives med - og kanskje bli engasjert i - i såfall blir kanskje forholdet til behandlerne og dine psykiske plager ikke hovedinnholdet i livet lenger - og du får større muligheter for vekst.

Det er trist at det er så vanskelig å hjelpe noen som ikke vil hjelpes - men slik er det dessverre. Sannsynligvis vil du etterhvert finne en motivasjon til å kjempe for deg selv, når du gis et større ansvar. I allefall håper jeg det!

Lykke til med utskrivelsen:-)

Tusen takk for svar.

Jeg bruker ikke love noe,liker ikke gjøre det.Bruker si at jeg skal prøve,men denne gangen måtte jeg love for at behandleren min ville være villig til å skrive meg ut.

Skjønner ikke helt hvorfor,behandleren vet at jeg har lovet før og allikavel vært selvdestruktiv.

Men jeg må jo si,det er _ikke_ noe jeg er stolt av.Men når frustrsjonen og følesene gjør for vondt er det vansklig å la være.

Jeg blir snart 18 år(om et par månder).Så får se hvordan ting blir nå.

Klarer ikke tenke så langt fram,synes dagen i dag er tung nok.

Takk igjen for svar,og du er veldig bra å ha her på DOL.Du gir mye til forumet.

Ano

[Gjest victoria81]

Har svart på ditt innlegg som du har skrevet her lengre oppe på tråden av hovedinnleggene,fordi jeg trykket feil.Jeg trykket på å skrive et hovedinnlegg i stedet for å trykke at jeg skulle skrive et svar til deg.

Klem fra Victoria