Asberger syndrom: hvordan få hjelp?

[asta1]

Vi har en niese som har diagnosen Aspergers syndrom. Hun er nå 18 år, og fikk ikke noen som helst diagnose før hun var 11. Hun er relativt velfungerende ved første øyesyn, veltalende og ser helt normal ut. Men en skjønner raskt at her er det noe som ikke stemmer. Hun har ingen venner og ikke noe kontaktnett utover foreldre og familie, og fungerer svært dårlig sosialt. Etter at hun sluttet på skolen får familien nå ingen hjelp i det hele tatt, til tross for svært mange henvendelser med både ris og tårer. Foreldrene er oppegående og ressurssterke, og det ser ut til å være en hindring for å få hjelp. Jenta er nå meget aggressiv, både fysisk og ikke minst psykisk. Hun har sterke psykopatiske trekk. Foreldrene har prøvd alt fra stat, kommune, BUP, skolen osv. men får til svar at ingenting kan gjøres om ikke jenta selv går med på behandling/innlegging/flytting. Jenta tror selv at hun er helt normal og lynskarp. Vi kvir oss for å ha med barna våre dit for hun er aggressiv mot dem også. Jenta er "etterpåklatt", så det er også noen redde barnebarn inne i bildet her. Vi synes dette bare blir verre og verre, og vil ikke lenger sitte og se på at livet til foreldrene blir totalt ødelagt. Hva kan vi gjøre? Hvor kan vi henvende oss for å få hjelp?

Hilsen bekymret tante og svigerinne

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fastlegen er første sted å henvende seg. Denne vil sannsynligvis henvise til en psykiatrisk poliklinikk som er rette behandlingssted.

Ved vår avdeling er det habiliteringsteamet som arbeider med disse sakene.

http://www.habilitering.org

[Gjest trinelisa]

Har nemlig selv fått Asperger syndrom diagnosen.Folk som har Asperger syndrom har et sårbart selvbilde, og har lettere for andre folk for å utvikle psykiske tilleggsproblemer.Det at folk får psykiske problemer i ungdomstiden,kan jo komme av at hun ikke har fått hjelp tidligere for sin diagnose o.l

Dere kan jo blant annet gjøre som NHD foreslo å ta kontakt med fastlegen for å drøfte den saken om tantebarnet deres for ham,så kan dere komme fram til nødvendige tiltak for at hun skal få bra hjelp.

Selv så har jeg vært innom psykiatrisk poliklinikk,psykiatriske sykehus og en kort tur innom habiliteringstjenesten,så disse instansene er også å anbefale.

Hvis situasjonen er kritisk slik at hun enten skader seg selv eller andre med sin utagerende atferd,så kan tvangstiltak som tvangsinnleggelse på sykehus gjøres uten at hun kan bestemme over dette selv.Fordi da er hun for syk til å bestemme over sin helse selv.

Videre så likte jeg ikke helt og reagerte på at dere sa at tantungen trodde at hun var lynskarp og normal.Vil det da si at dere mener at alle folk som har Asperger syndrom tror at dem er normale og lynskarpe?

(jeg ble bare litt skeptisk her)

Ellers så vil jeg ønske dere lykke til, og håper at tantungen deres får tilstrekkelig med hjelp slik at hun får det bedre med seg etter hvert.

[Gjest miney]

Fastlegen er første sted å henvende seg. Denne vil sannsynligvis henvise til en psykiatrisk poliklinikk som er rette behandlingssted.

Ved vår avdeling er det habiliteringsteamet som arbeider med disse sakene.

http://www.habilitering.org

Jeg er en 35 år gammel dame som har fått diagnosen at jeg har en mild utgave av asperger syndrom. Jeg lurer litt på prognoser, om det er en lidelse som kanskje blir verre med alderen, eller om det kan ha kroppslige årsaker, at jeg kan være syk på andre måter som også kan gi slike utslag, kanskje det til og med kan være en feilaktig diagnose, selv om mannen min synes at det stemmer veldig bra. Jeg har også skrevet et innlegg til, som heter asperger syndrom: hjelp og tiltak. Jeg skulle gjerne hatt svar på begge.

Jeg er ofte engstelig for at jeg kan være alvorlig syk, og at det kanskje kan gi noen av de samme symptomene. Jeg har høyt blodtrykk, betydelige angstproblemer, har tidligere hatt svangerskapsforgiftning med dødfødsel og senere 2 aborter. Mannen min har sagt at han tror alt dette skyldes psykiske forhold, at det kanskje er angsten min som gjør at jeg ikke klarer å bære fram barn. Etter at jeg fikk diagnosen, har vi hatt endel problemer fordi vi nå vet at det ikke finnes noen behandling som hjelper meg/oss. Kanskje mannen min finner ut at han har lyst til å skille seg, og da er jeg helt hjelpeløs, fordi jeg har så sterk angst, og at det heller ikke finnes noen annen hjelp. Av og til tenker jeg at jeg må være bortimot verdens verste menneske som ikke er verdt noe. Noe av dette er det jeg får inntrykk av både av å lese litteratur om asperger syndrom, og at mannen min bekrefter at det er slik jeg er. Og de tingene han bekrefter, er alle de negative sidene ved det å ha asperger syndrom (psykopatiske trekk osv).

Men det er ikke slik jeg ønsker å være, så jeg skulle ønske det allikevel fantes noe slags hjelp, et treningsprogram eller noe for å bli et bedre menneske og medmenneske. Vet du om det finnes noe slikt noe? Og habilitering for voksne, finnes det noe slikt der jeg bor? Jeg jobber i Kongsberg (er sysselsatt).

[En_Mamma]

Jeg er en 35 år gammel dame som har fått diagnosen at jeg har en mild utgave av asperger syndrom. Jeg lurer litt på prognoser, om det er en lidelse som kanskje blir verre med alderen, eller om det kan ha kroppslige årsaker, at jeg kan være syk på andre måter som også kan gi slike utslag, kanskje det til og med kan være en feilaktig diagnose, selv om mannen min synes at det stemmer veldig bra. Jeg har også skrevet et innlegg til, som heter asperger syndrom: hjelp og tiltak. Jeg skulle gjerne hatt svar på begge.

Jeg er ofte engstelig for at jeg kan være alvorlig syk, og at det kanskje kan gi noen av de samme symptomene. Jeg har høyt blodtrykk, betydelige angstproblemer, har tidligere hatt svangerskapsforgiftning med dødfødsel og senere 2 aborter. Mannen min har sagt at han tror alt dette skyldes psykiske forhold, at det kanskje er angsten min som gjør at jeg ikke klarer å bære fram barn. Etter at jeg fikk diagnosen, har vi hatt endel problemer fordi vi nå vet at det ikke finnes noen behandling som hjelper meg/oss. Kanskje mannen min finner ut at han har lyst til å skille seg, og da er jeg helt hjelpeløs, fordi jeg har så sterk angst, og at det heller ikke finnes noen annen hjelp. Av og til tenker jeg at jeg må være bortimot verdens verste menneske som ikke er verdt noe. Noe av dette er det jeg får inntrykk av både av å lese litteratur om asperger syndrom, og at mannen min bekrefter at det er slik jeg er. Og de tingene han bekrefter, er alle de negative sidene ved det å ha asperger syndrom (psykopatiske trekk osv).

Men det er ikke slik jeg ønsker å være, så jeg skulle ønske det allikevel fantes noe slags hjelp, et treningsprogram eller noe for å bli et bedre menneske og medmenneske. Vet du om det finnes noe slikt noe? Og habilitering for voksne, finnes det noe slikt der jeg bor? Jeg jobber i Kongsberg (er sysselsatt).

Habilitering for voksne finnes i alle kommuner. Jeg kjenner en voksen med Asberger som har hatt god nytte av å gå i terapi over lengre tid. Hun har der lært mange nyttige strategier for å omgås andre, ordne opp for seg selv osv.

Jeg ville tatt en prat med en flink lege om alle spørsmålene dine, først og fremst med tanke på å rydde litt i den store haugen du beskriver. Jeg forstår deg slik at du mener alt dette (barnløshet, abort, angst, asberger etc) henger sammen, og det gjør de kanskje - hva vet jeg, men dette med fruktbarheten og evne til å bære frem barn, og også angst, er jo noe som rammer mennesker uten Asberger også..

Jeg vet ikke om dette er til noen hjelp for deg men min første innskytlse er å få litt mer overblikk over alt dette så det ikke blir så overveldende og dermed uløselig for deg.

Lykke til!

mvh,