asperger syndrom - hjelp og tiltak

[Gjest miney]

Jeg har fått diagnosen asperger syndrom. Jeg er 35 år, gift, ingen barn. Jeg har endel spørsmål rundt selve diagnosen, men også i forhold til hva slags hjelp jeg kan få som gjør at jeg kan takle hverdagen litt bedre, og også slik at det blir litt lettere for han som jeg er gift med. Nå har jeg ingen (ihvert fall foreløpig) som hjelper meg i noen særlig utstrekning, det eneste jeg har er samtaletimer hos psykolog, men dette er heller ikke så ofte. Jeg har hørt at man kan få hjelp i forhold til tilrettelegging, slik at det blir lettere i hverdagen, men det har jeg ikke pr. i dag. Hun som har gitt meg diagnosen, sa i den forbindelse at hun skulle hjelpe meg å få tilrettelagt ting slik at jeg slapp å bli så sliten, men diagnosen fikk jeg før jul, og det eneste tiltaket foreløpig er at hun skal hjelpe meg å skrive søknad om uføretrygd. Jeg er sysselsatt i kommunen som kontormedarbeider. Hverdagen min er svært slitsom, så jeg er redd for å bryte sammen, og jeg vet ikke hvor jeg skal henvende meg for å få den hjelp som jeg så sårt trenger.

[Gjest trinelisa]

Er selv ei jente som har fått diagnosen asperger syndrom.Selv så trenger jeg ikke noen slags form for tilrettelegging i hverdagen,men det er inviduelt fra person til person.

Det jeg kan fortelle deg er at jeg er under yrkesrettet attføring og er under tiltaket arbeid med bistand.Dem har som jobb å tilrettelegge arbeidsplassen for deg.

Hvis du prøver å søke deg inn på det eller en slags utredning som avgjøre hvor mange % stillling som du kan jobbe,så kan dem avgjøre om du skal bli 100% uføretrygdet eller jobbe i 50% stilling.Har forresten vært ute på sånt tiltak selv jeg.

Når det gjelder hvordan ting skal tilrettelegges for deg hjemme,så har jeg ikke noen råd å gi deg!

Klem fra

[Gjest miney]

Er selv ei jente som har fått diagnosen asperger syndrom.Selv så trenger jeg ikke noen slags form for tilrettelegging i hverdagen,men det er inviduelt fra person til person.

Det jeg kan fortelle deg er at jeg er under yrkesrettet attføring og er under tiltaket arbeid med bistand.Dem har som jobb å tilrettelegge arbeidsplassen for deg.

Hvis du prøver å søke deg inn på det eller en slags utredning som avgjøre hvor mange % stillling som du kan jobbe,så kan dem avgjøre om du skal bli 100% uføretrygdet eller jobbe i 50% stilling.Har forresten vært ute på sånt tiltak selv jeg.

Når det gjelder hvordan ting skal tilrettelegges for deg hjemme,så har jeg ikke noen råd å gi deg!

Klem fra

Tusen takk for at du svarte meg. Hva er arbeid med bistand egentlig, jeg har hørt om det før, men dette er så nytt for meg. Jeg er dessuten litt nysgjerrig: hvor gammel er du, og når fikk du diagnosen (som barn eller i voksen alder?)

[Gjest victoria81]

Tusen takk for at du svarte meg. Hva er arbeid med bistand egentlig, jeg har hørt om det før, men dette er så nytt for meg. Jeg er dessuten litt nysgjerrig: hvor gammel er du, og når fikk du diagnosen (som barn eller i voksen alder?)

Jeg er 22år gammel og fikk diagnosen da jeg var 18år gammel.Informasjon om den diagnosen måtte jeg skaffe meg selv,fordi jeg ikke fikk noen informasjon fra mine behandlere.

Arbeid med bistand har som oppgave å få deg ut i ordinært arbeidsliv via skolegang eller via å bli utplassert på en hospiteringsplass.Dette tiltaket kan du være under i ca.tre år.

Når du er ute i hospitering så er det en tilrettelegger som du har som følger deg opp jevnlig.Besøker deg ca. 1 gang i uka for å høre hvordan det går med hospiteringen.

Når man har vært og hospitert på en arbeidsplass i ca. en måned så setter du deg ned sammen med arbeidsgiveren og tilretteleggeren og fyller ut et skjema der hvor alle dere tre skal evaluere hvordan det går på jobben.For eks. produksjon,utholdenhet osv...

Lykke til med å få ting tilrettelagt for deg både når det gjelder via jobb,behandling og hjemmesituasjonen!

[Gjest trinelisa]

Tusen takk for at du svarte meg. Hva er arbeid med bistand egentlig, jeg har hørt om det før, men dette er så nytt for meg. Jeg er dessuten litt nysgjerrig: hvor gammel er du, og når fikk du diagnosen (som barn eller i voksen alder?)

Jeg er 22år gammel og fikk diagnosen da jeg var 18år gammel.Informasjon om den diagnosen måtte jeg skaffe meg selv,fordi jeg ikke fikk noen informasjon fra mine behandlere.

Arbeid med bistand har som oppgave å få deg ut i ordinært arbeidsliv via skolegang eller via å bli utplassert på en hospiteringsplass.Dette tiltaket kan du være under i ca.tre år.

Når du er ute i hospitering så er det en tilrettelegger som du har som følger deg opp jevnlig.Besøker deg ca. 1 gang i uka for å høre hvordan det går med hospiteringen.

Når man har vært og hospitert på en arbeidsplass i ca. en måned så setter du deg ned sammen med arbeidsgiveren og tilretteleggeren og fyller ut et skjema der hvor alle dere tre skal evaluere hvordan det går på jobben.For eks. produksjon,utholdenhet osv...

Lykke til med å få ting tilrettelagt for deg både når det gjelder via jobb,behandling og hjemmesituasjonen!

-

[Gjest miney]

Jeg er 22år gammel og fikk diagnosen da jeg var 18år gammel.Informasjon om den diagnosen måtte jeg skaffe meg selv,fordi jeg ikke fikk noen informasjon fra mine behandlere.

Arbeid med bistand har som oppgave å få deg ut i ordinært arbeidsliv via skolegang eller via å bli utplassert på en hospiteringsplass.Dette tiltaket kan du være under i ca.tre år.

Når du er ute i hospitering så er det en tilrettelegger som du har som følger deg opp jevnlig.Besøker deg ca. 1 gang i uka for å høre hvordan det går med hospiteringen.

Når man har vært og hospitert på en arbeidsplass i ca. en måned så setter du deg ned sammen med arbeidsgiveren og tilretteleggeren og fyller ut et skjema der hvor alle dere tre skal evaluere hvordan det går på jobben.For eks. produksjon,utholdenhet osv...

Lykke til med å få ting tilrettelagt for deg både når det gjelder via jobb,behandling og hjemmesituasjonen!

Tusen takk for svaret. Det er så hyggelig å få kontakt med andre som

har det samme som meg. Jeg har også vært i kontakt med psyk. poliklinikk, første gang i 1999, men da bare 3 samtaler om sorgreaksjoner. Senere har jeg hatt poliklinisk behandling siden 2000, vært i sysselsettingstiltak siden da også. Jeg har fulgt kognitiv terapi mot angstproblemer jeg har, og også vært med i andre typer behandlingsopplegg uten at det har virket noe særlig. Men jeg tok en iqtest hos en privat psykolog som vi engasjerte, mannen min og meg, og den viste stor forskjell mellom venstre og høyre hjernehalvdel, selv om testene var "innenfor normalområdet" (ihvertfall nedad). Så de fant ut at de skulle teste dette videre, etter at jeg maste om det endel ganger....Og så fikk jeg etterhvert etter endel utredninger diagnosen at jeg har en mild utgave av asperger syndrom.

[Gjest trinelisa]

Tusen takk for svaret. Det er så hyggelig å få kontakt med andre som

har det samme som meg. Jeg har også vært i kontakt med psyk. poliklinikk, første gang i 1999, men da bare 3 samtaler om sorgreaksjoner. Senere har jeg hatt poliklinisk behandling siden 2000, vært i sysselsettingstiltak siden da også. Jeg har fulgt kognitiv terapi mot angstproblemer jeg har, og også vært med i andre typer behandlingsopplegg uten at det har virket noe særlig. Men jeg tok en iqtest hos en privat psykolog som vi engasjerte, mannen min og meg, og den viste stor forskjell mellom venstre og høyre hjernehalvdel, selv om testene var "innenfor normalområdet" (ihvertfall nedad). Så de fant ut at de skulle teste dette videre, etter at jeg maste om det endel ganger....Og så fikk jeg etterhvert etter endel utredninger diagnosen at jeg har en mild utgave av asperger syndrom.

Har fått asperger syndrom diagnosen to ganger,men likevel så er det stor tvil blant folk om jeg egentlig har den diagnosen,noen mener at jeg har den diagnosen i mild grad,mens noen andre er i tvil,noen der igjen sier at jeg ikke har den i det hele tatt.Så det er vanskelig å vite hvem man skal høre på.

Var til utredning på habiliteringstjenesten for autisme/aspergerseksjonen for denne diagnosen,men han som jeg gikk hos der sa at jeg ikke oppfylte kriteriene for asperger syndrom og sendte en rapport på den avbekreftelsen til behandleren som jeg gikk til samtale hos,men dessverre så var det ingen av mine behandlere (innenfor psykiatrien)som trodde på denne avbekreftelsen så da ble det til at jeg hadde asperger syndrom likevel i mild grad.Skal nå jobbe mer for å finne ut av diverse ting rundt dette.Kom ut på en nevrologisk test at jeg hadde en del felles trekk med dem som har ADD.

Selv så går jeg til samtaler hos en psykolog jeg også,men som min tidligere behandler har sagt til meg,så har jeg ikke behov for noen psykoterapi,kognitiv terapi o.l i det hele tatt.Det eneste jeg trengte var støtteterapi av og til.

Men nå må jeg gå,så jeg svarer mer en annen gang!

[Gjest miney]

Har fått asperger syndrom diagnosen to ganger,men likevel så er det stor tvil blant folk om jeg egentlig har den diagnosen,noen mener at jeg har den diagnosen i mild grad,mens noen andre er i tvil,noen der igjen sier at jeg ikke har den i det hele tatt.Så det er vanskelig å vite hvem man skal høre på.

Var til utredning på habiliteringstjenesten for autisme/aspergerseksjonen for denne diagnosen,men han som jeg gikk hos der sa at jeg ikke oppfylte kriteriene for asperger syndrom og sendte en rapport på den avbekreftelsen til behandleren som jeg gikk til samtale hos,men dessverre så var det ingen av mine behandlere (innenfor psykiatrien)som trodde på denne avbekreftelsen så da ble det til at jeg hadde asperger syndrom likevel i mild grad.Skal nå jobbe mer for å finne ut av diverse ting rundt dette.Kom ut på en nevrologisk test at jeg hadde en del felles trekk med dem som har ADD.

Selv så går jeg til samtaler hos en psykolog jeg også,men som min tidligere behandler har sagt til meg,så har jeg ikke behov for noen psykoterapi,kognitiv terapi o.l i det hele tatt.Det eneste jeg trengte var støtteterapi av og til.

Men nå må jeg gå,så jeg svarer mer en annen gang!

Tusen takk for praten så langt...gleder meg til å snakke mer med deg.