fram for SSRI!

[Gjest tod]

Jeg ser at mange her skriver mye negativt om opplevelsene sine med SSRI/andre antidepressiva. Ting som går igjen er at folk blir feite, får problemer med sexlivet og får et flatt stemningsleie. Vil bare si at jeg tar cipramil og ikke har opplevd noen av disse bivirkningene - kanskje bortsett fra litt mer stabilt humør (men langt fra 'flatt' stemningsleie), skulle gjerne hatt enda mer stabilt humør. En annen ting som går igjen er at folk mener pillene ikke gjør at de får bearbeida ting - men ofte kan det jo være at man er så deppa at man ikke klarer å prate, hvor mye får man da bearbeida? Jeg lurer på om det er en selvforsterkende effekt at folk hører mye negavtivt om nye ADer og når de sjøl begynner å ta dem kjenner de etter om de før alle bivirkningene de innbiller seg at de skal få - det blir en selvoppfyllende profeti. Personlig tror jeg SSRI har redda mange liv.

[Gjest ikke undertegnet]

Har samme positive erfaringer med cipramil som deg. De hjalp meg over en hard kneik som jeg vet ville blitt fyktelig tung uten. Nå er jeg tablettfri og det går bra. Men det er jo individuelle forskjeller så klart. Viktig at både det negatiev og det positive kommer fram.

[happy1365380345]

Jeg er enig i at de som har dårlige erfaringer med bruken har lik rett til å uttale seg som de som har gode erfaringer. Det kalles å utveksle erfaringer.

Selv har jeg forsøkt SSRI to ganger mot GAD, og ja jeg opplevde det som et press. Jeg var i en sorgprosess etter tapet av lillebroren min og fikk samtidig tilbake angsten min. Legen mente at SSRI var verdt et forsøk. Jeg ville ha time hos psykolog for å bearbeide. Det var lang ventetid for å få det, så SSRI var eneste aternativet. Jeg vet jo at tanken bak var god, men jeg ble jo så syk av disse pillene. Vi snakker ikke overvekt, manglende sexlyst etc. Og ja jeg er sint, fordi dette ble pressa på meg. Jeg kan ikke fortsette å være sint, men ja jeg er kritisk til hvor ofte de bare gir ut disse preparatene uten tilleggsbehandling. Og at man ikke kan få andre tilbud hvis man ikke ønsker å benytte disse preparatene.

Jeg er også i stand til å se at disse i mange tilfeller kan redde liv. Og jeg er glad for at de finnes og kan hjelpe de som ikke er i stand til å finne veien ut selv.

Jeg er glad for at de aller fleste som benytter disse preparatene blir bedre.

Men jeg tror at en debatt rundt hvorvidt de skal brukes så ofte, at leger er pålagt å forsøke SSRI før evnt annen behandling, klart er på sin plass.

Jeg vet at det mangler behandlingsalternativer, men kanskje nettopp derfor er debatten viktig. Psykiske lidelser er økende og noen må snart forstå at det må bevilges penger, slik at vi kan et bredere tilbud enn bare medikamenter.

Kanksje vi en dag kan komme dit at man har flere alternativer å velge mellom og selv kan gjøre en vurdering: hva vil jeg? Og hva ønsker jeg å prøve?

Mao SSRI er riktig for noen, for andre ikke. Sånn er det bare.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg visste ingenting om bivirkninger da jeg begynte på piller. For meg var det slik at jeg etterhvert begynte å søke forklaringer på mine mange plager, og gjenkjente dem som bivirkninger beskrevet av andre. Det var jeg jo glad for, siden det ellers måtte bety at det feile meg noe i tillegg til det jeg tok piller for.

Pille nr. 2 gav andre bivirkninger enn den første. Skulle jeg få bivirkninger pga at jeg forventet forventet det, ville jeg jo fått de samme som sist. Hvis det var innbillning mener jeg.

Pillene hjelp meg der og da, men fy for et helvete i ettertid. Og all den svetten som rant under bruken! Ufyselig.

[Gjest tod]

Jeg visste ingenting om bivirkninger da jeg begynte på piller. For meg var det slik at jeg etterhvert begynte å søke forklaringer på mine mange plager, og gjenkjente dem som bivirkninger beskrevet av andre. Det var jeg jo glad for, siden det ellers måtte bety at det feile meg noe i tillegg til det jeg tok piller for.

Pille nr. 2 gav andre bivirkninger enn den første. Skulle jeg få bivirkninger pga at jeg forventet forventet det, ville jeg jo fått de samme som sist. Hvis det var innbillning mener jeg.

Pillene hjelp meg der og da, men fy for et helvete i ettertid. Og all den svetten som rant under bruken! Ufyselig.

hva mener du med 'helvete i ettertid'? etter at du slutta med pillene? hva slags piller var det?

[Gjest tod]

Jeg er enig i at de som har dårlige erfaringer med bruken har lik rett til å uttale seg som de som har gode erfaringer. Det kalles å utveksle erfaringer.

Selv har jeg forsøkt SSRI to ganger mot GAD, og ja jeg opplevde det som et press. Jeg var i en sorgprosess etter tapet av lillebroren min og fikk samtidig tilbake angsten min. Legen mente at SSRI var verdt et forsøk. Jeg ville ha time hos psykolog for å bearbeide. Det var lang ventetid for å få det, så SSRI var eneste aternativet. Jeg vet jo at tanken bak var god, men jeg ble jo så syk av disse pillene. Vi snakker ikke overvekt, manglende sexlyst etc. Og ja jeg er sint, fordi dette ble pressa på meg. Jeg kan ikke fortsette å være sint, men ja jeg er kritisk til hvor ofte de bare gir ut disse preparatene uten tilleggsbehandling. Og at man ikke kan få andre tilbud hvis man ikke ønsker å benytte disse preparatene.

Jeg er også i stand til å se at disse i mange tilfeller kan redde liv. Og jeg er glad for at de finnes og kan hjelpe de som ikke er i stand til å finne veien ut selv.

Jeg er glad for at de aller fleste som benytter disse preparatene blir bedre.

Men jeg tror at en debatt rundt hvorvidt de skal brukes så ofte, at leger er pålagt å forsøke SSRI før evnt annen behandling, klart er på sin plass.

Jeg vet at det mangler behandlingsalternativer, men kanskje nettopp derfor er debatten viktig. Psykiske lidelser er økende og noen må snart forstå at det må bevilges penger, slik at vi kan et bredere tilbud enn bare medikamenter.

Kanksje vi en dag kan komme dit at man har flere alternativer å velge mellom og selv kan gjøre en vurdering: hva vil jeg? Og hva ønsker jeg å prøve?

Mao SSRI er riktig for noen, for andre ikke. Sånn er det bare.

jeg syns du har et poeng i forhold til dette med at piller kanskje blir pressa på folk fordi det er det eneste tilgjengelige behandlingstilbudet pga få ressurser. men jeg tror også at det er en del folk som tror de er deprimerte men kanskje egentlig er det, og så prøver de SSRI og så orker de ikke pga bivirkningene. men hvis man har hatt en skikkelig jævlig depresjon så tror jeg man er ganske klar over hva som er verst - eventuelle bivirkninger av SSRI eller depresjonen. størrelsene er overhodet ikke sammenlgnbare. en annen ting er jo selvsagt om pillene ikke virker og man bare sitter igjen med birvirkningene, da kan jeg godt skjønne at man slutter

[Gjest deppa fremdeles]

Jeg kastet opp i 12 uker av Cipramil og måtte sykemeldes. Alle gledene forsvant, ingen ting var noe allright men de dype fallene var der fremdeles. Sluttet etter 2 år da forsto jeg ikke vitsen.

Av Tolvon ble jeg kjempetrøtt og gjorde masse feil på jobben. Holdt ut i 1 år

Av Surmontil klarte jeg ikke engang og regne 2+2 og ble kjempeflat. Helt umulig å gå på skolen. Gikk på det i 4 år.

Seroxat hadde ingen virkning.

Jeg vet ikke om jeg orker å prøve flere og vet ikke hvor lenge jeg klarer å ha det slik jeg har det nå.

[Gjest tod]

Jeg kastet opp i 12 uker av Cipramil og måtte sykemeldes. Alle gledene forsvant, ingen ting var noe allright men de dype fallene var der fremdeles. Sluttet etter 2 år da forsto jeg ikke vitsen.

Av Tolvon ble jeg kjempetrøtt og gjorde masse feil på jobben. Holdt ut i 1 år

Av Surmontil klarte jeg ikke engang og regne 2+2 og ble kjempeflat. Helt umulig å gå på skolen. Gikk på det i 4 år.

Seroxat hadde ingen virkning.

Jeg vet ikke om jeg orker å prøve flere og vet ikke hvor lenge jeg klarer å ha det slik jeg har det nå.

jeg forstår veldig godt at du har mista troen på medikamenter etter en sånn runde, for all del. folk har tydeligvis veldig forskjellige opplevelser i forb med dette.

[Gjest ikke undertegnet]

hva mener du med 'helvete i ettertid'? etter at du slutta med pillene? hva slags piller var det?

Brukte Efexor Depot. Veldig effektiv og grei pille. Tok bekymringsangsten. Hvis du kan leve med at du svetter noe voldsomt og mister konsentrasjon og koordinering. Følte meg ikke trygg bak rattet. Ble så ufokusert av den.

'Helvete i ettertid' viser til kraftige seponeringsproblemer til tross for saaaaaakte nedtrapping (ved andre forsøk). Enorm ubalanse, irritasjon, aggresjon, helt totalt ulikt noe jeg hadde opplevd før. Jævlig!

Men nå er jeg over det etter snart et år, og jeg er ikke motivert for å prøve fler piller. Er skremt. Hva GJØR de med hjernen min? Men nå var ikke jeg så dårlig at jeg måtte bruke piller heller da. Jeg er vel en av de som ble 'presset' til det for at de skulle holde meg så aktiv som mulig i arbeidslivet. Det som har skjedd er at de har gjort en kroniker av meg isteden. Jeg prøvde og prøvde dette jobbstyret uten å være pigg nok til det, pille eller ikke pille. Men det er en annen historie!