Alternativ behandling/NHD og andre?

[lonelygirl]

Jeg er ei jente på 19 som har slitt mye gjennom de siste syv årene. Nå er tilstanden slik at jeg er alvorlig deprimert uten suisidale tanker og handlinger. Min psykolog mener jeg bør legges inn på en åpen psykiatrisk avd., noe jeg er litt uenig i.

Det må da finnes andre måter å komme seg ut av denne depresjonen på?

Har noen av dere noen anbefalinger på alternativ behandling hvor man likevel kan bo hjemme?

Setter pris på svar!

På forhånd takk.

[Gjest victoria81]

Her kommer jeg bare med noen forslag,men du kan i allefall se litt på dem og tenke om noe av det jeg kommer med er aktuelt å prøve eller om du får nytte av disse forslagene.

Hva med å få tilbud med å være på en dagavdeling og drive med forskjellige aktiviteter slik at du kan være der om dagen, og dra hjem på ettermiddagen og sove hjemme om nettene?

Hva med å ha hyppige inviduelle samtaler med en psykolog,lege,ernæringsfysiolog o.l flere ganger i uka kombinert med psykomotorisk kroppsterapi og medisiner?Det kan du enten få på poliklinikken eller på andre privatklinikker o.l. også hvis du er på en dagavdeling som er på sykehuset.

Du kan også kombinere behandlingen din med jobb/skole slik at behandlingsopplegget som du har passer sammen med det du driver med av tiltak om hverdagene når det gjelder jobb/skole.

Kanskje du ikke burde ha jobbet i 100% (hvis du gjør det),så da kan jo dere også prøve ut arbeidstiden din på jobben.Et av alternativene kan jo blant annet å søke på yrkesrettet attføring hvis du trenger ting tilrettelagt for deg i både skole og jobbsituasjon.

Prøv ut forskjellige samtaleterapiformer og finn ut hva som passer for deg og at du og din behandler kan avgjøre hva slags behandling som er best for deg.

Viktig er det også at du får oppmuntring og støtte fra både venner og familie i behandlingstiden din som blant annet er med på å bidra til å få bedre motivasjon til å bli frisk igjen.

Selv sier legen min at jeg også er alvorlig deprimert,men han vil ikke legge meg inn på et sykehus verken på en åpen avdeling eller lukket avdeling,fordi han synes at det ikke var noe særlig for meg å bare være der hele tiden,når man ikke skulle bo og ha hele livet sitt der inne.Altså at livet mitt var utenom sykehuset,og da måtte man gjøre noe med den vonde situasjonen som jeg er i uten å ty til sykehusinnleggelse. Altså vi skulle unngå sykehusinnleggelse på meg,noe som jeg var også enig i.

Ellers så får du fortelle meg om du får nytte av det jeg foreslo som forslag til deg, og så får du ha lykke til med behandlingen videre og finne ut åssen behandling dere skal komme fram til.

[lonelygirl]

Her kommer jeg bare med noen forslag,men du kan i allefall se litt på dem og tenke om noe av det jeg kommer med er aktuelt å prøve eller om du får nytte av disse forslagene.

Hva med å få tilbud med å være på en dagavdeling og drive med forskjellige aktiviteter slik at du kan være der om dagen, og dra hjem på ettermiddagen og sove hjemme om nettene?

Hva med å ha hyppige inviduelle samtaler med en psykolog,lege,ernæringsfysiolog o.l flere ganger i uka kombinert med psykomotorisk kroppsterapi og medisiner?Det kan du enten få på poliklinikken eller på andre privatklinikker o.l. også hvis du er på en dagavdeling som er på sykehuset.

Du kan også kombinere behandlingen din med jobb/skole slik at behandlingsopplegget som du har passer sammen med det du driver med av tiltak om hverdagene når det gjelder jobb/skole.

Kanskje du ikke burde ha jobbet i 100% (hvis du gjør det),så da kan jo dere også prøve ut arbeidstiden din på jobben.Et av alternativene kan jo blant annet å søke på yrkesrettet attføring hvis du trenger ting tilrettelagt for deg i både skole og jobbsituasjon.

Prøv ut forskjellige samtaleterapiformer og finn ut hva som passer for deg og at du og din behandler kan avgjøre hva slags behandling som er best for deg.

Viktig er det også at du får oppmuntring og støtte fra både venner og familie i behandlingstiden din som blant annet er med på å bidra til å få bedre motivasjon til å bli frisk igjen.

Selv sier legen min at jeg også er alvorlig deprimert,men han vil ikke legge meg inn på et sykehus verken på en åpen avdeling eller lukket avdeling,fordi han synes at det ikke var noe særlig for meg å bare være der hele tiden,når man ikke skulle bo og ha hele livet sitt der inne.Altså at livet mitt var utenom sykehuset,og da måtte man gjøre noe med den vonde situasjonen som jeg er i uten å ty til sykehusinnleggelse. Altså vi skulle unngå sykehusinnleggelse på meg,noe som jeg var også enig i.

Ellers så får du fortelle meg om du får nytte av det jeg foreslo som forslag til deg, og så får du ha lykke til med behandlingen videre og finne ut åssen behandling dere skal komme fram til.

Tusen, tusen takk for fint svar. det kan komme til nytte. Tar med meg dette til psykologen min, så skal vi prøve å finne ut av noe som fungerer.

Takk for informasjon:=)