deprimert...

[Gjest frustrert gutt]

Hei!

jeg er en gutt på 18 som har vært deprimert i 3 år. det begynnte med at jeg hadde lyst å ta livet mitt, og prøvde det 2 ganger, men heldigvis ombestemte jeg meg den ene gangen og den andre gangen hadde vi rett og slett for lite piller hjemme... etter disse to forsøkene snakket jeg med en venninne om det og hun fikk meg til helsesøsteren, der gikk jeg hver mandag i noen måneder, til hun mente jeg ikke hadde behov for hjelp. Men kort etter kom depresjonene og selvmordstankene tilbake, denne gangen hold jeg det for meg selv fordi jeg følte (og føler i dag) at jeg ikke ville være til bry for noen.

Nå 3 år etter sliter jeg enda med depresjoner, jeg takler ikke å være alene, da jeg tenker for mye da og selvtilliten er på bunn. Selvmordstankene kommer og går. Og jeg føler at jeg får bare større å større grunner til å slutte det hele.

Nå har jeg et "klart" øyeblikk her å jeg ønsker å søke hjelp, men jeg vet ikke hvor jeg skal henvende meg å hva jeg skal si.

Et annet problem er at jeg bor på et lite sted, og vi har hatt 15 forskjellige leger på 1 år, og jeg ønsker å forholde meg til ên.

[Gjest Athea36]

Jeg vet hvordan du har det, det er ikke godt å ha det slik.

Jeg syns du skal gå til en lege, få en henvisning til en klinikk som kan foreta en en utredning på deg (si til legen at du vil ha en utredning ang det psykiske). Du må ikke gå for lenge med dette,du er jo klar over ditt problem selv, så da er du jo sikkert åpen og villig for eventuell behandling hos en psykiater/psykolog.

Det er ikke annet jeg kan si, at du må tenke positivt(ikke lett, men det hjelper),tenk på det som gir deg glede,fokuser og konsentrer deg om det som gjør deg godt og gir deg glede i livet.Du har mange år foran deg, og hvor eldre du blir hvor lettere blir for deg å takle ting:-)) Koz fra meg

[Gjest et r åd]

synes at du skal ta skrittet til deg å våge å søke hjelp for din depresjon.Enten så kan du gå til helsesøstra på skolen eller så kan du ta kontakt med fastlegen din,for å fortelle akkurat hvordan du har det og føler det.Du bør ikke være redd for å fortelle det til dem,fordi dem har jo taushetsplikt,og hvor mer du kan fortelle jo mer kan dem hjelpe deg med disse problemene.

Hvis det er aktuelt så kan du kanskje få en henvisning til en psykolog også slik at du har noen å prate med slik at du ikke går helt alene med alle disse vonde tankene dine.

Lykke til med å oppsøke hjelp for det!

Dette går nok bra,skal du se!

[hj84]

Hei.

Jeg ville bare si at jeg vet hvordan du har det. og at det ikke er lett å finne noen å snakke med som bryr seg og samtidig kan hjelpe.

Jeg har og sliter enda med selvmordstanker, og vet hvor ille d kan være. Jeg mistet for et år siden en venninde av meg, så samtidig vet jeg hvor sårt det er å miste noen. men jeg vil anbefale deg å søke kontakt med noen. uansett hvem det skulle være. det er bedre å dele det med noen, enn å sitte inne med alt.