Hvorfor tror ingen folk på det jeg forteller

[Gjest victoria81]

Har hele tiden blitt mobbet på barneskolen,men det ble mye verre da jeg begynte på ungdomsskolen.Å bli mobbet av guttene på ungdomsskolen var ikke så ille,fordi dem var mer direkte og konkrete i og med at dem sa stygge ting til meg.Å bli mobbet av jentene på ungdomsskolen var der i mot mye verre fordi dem var mer ondskapsfulle og utspekulerte.Dem snakket der i mot "dritt" bak ryggen på meg,frøs meg ut,overså meg og var rett og slett mye mer motbydeligere enn det guttene var.Av mobbing så ble jeg ikke så mye utsatt for fysisk mobbing,fordi det var så sjeldent at det skjedde,men der i mot ble jeg mye utsatt for psykisk mobbing men det var mer usynelig mobbing slik at lærerene ikke la merke til det.Dem passet på alltid når læreren ikke var der i det hele tatt.Dem fleste på ungdomsskolen satt inne i vestibylen,mens lærerene på skolen bare gikk rundt og hadde inspeksjon i friminuttene ute i skolegården.

Jeg fortalte at jeg ble mobbet på ungdomsskolen til lærerene,men nei d da, dem bortforklarte det bare med at det var bare noe som jeg trodde og følte.Jeg prøvde å forklare dem at det ikke var sånn,og etter at jeg hadde prøvd å forklare dem mange ganger åssen situasjonen var, sendte dem da brev hjem til mine foreldre hvor det stod at jeg hadde paranoide trekk og trodde at elevene på skolen var etter meg og skulle ta meg.Gikk også til helsesøster og forklarte det hele,men hun bare sa det samme som lærerene sa til meg.At det var bare noe jeg trodde og følte inne i meg.

Forklarte også en annen lærer hva som skjedde i et friminutt i og med at en gutt i paralellklassen min ba en gutt som gikk på spesialskolen (ungdomsskolen vår var slått sammen med en spesial skole)om å sparke meg i ansiktet mitt hvis han fikk 5kr av ham.Gutten som gikk på spesialskolen gjorde det, og jeg fikk veldig vondt.Tok det opp med klasseforstanderen til han gutten som betalte han andre gutten, og hun tok en prat med ham,men siden han gutten i paralellklassen min benektet dette,så ble han gutten ikke utvist eller fikk med seg brev igjen og klasseforstanderen hans sa at hun ikke kunne gjøre noe mer med den saken i og med at det var ingen andre folk eller lærere som så denne episoden.Videre så sa hun at ingen av lærerene kunne gjøre noe med at jeg ble mobbet på ungdomsskolen i og med at mobbingen ikke foregikk synelig så dem kunne se det.Drittskole,sier jeg da og rektoren på denne ungdomsskolen stod fram i avisa senere og påstod at det var så godt miljø på den skolen.Snakk om bullshit.

Ble også mobbet på videregående skole i allefall det tredje året da jeg gikk der.Ble frøset ut av klassen og oversett i og med at vi hadde praktiske timer og var 15elever i klassen,så skulle vi gå sammen to og to stykk for å øve på hverandre.Jeg ble til overs hver gang og jeg begynte å skulke en del av disse praktiske timene der.Ble også lagt inn på sykehuset to ganger på grunn av selvmordsforsøk som jeg prøvde på skolen.Videre så hadde noen andre elever i klassen påstått at jeg drev med narkotika så jeg måtte inn til et såkalt avhør hos rådgiveren.Jeg sa at jeg kunne bekrefte at jeg ikke drev med narkotika hvis hun tok blodprøve eller urinprøve av meg,men da sa hun bare at det ikke var så farlig.

I etter tid nå som jeg har gått alle årene på skolen,så hender det enda at jeg får noen spydige kommentarer etter meg av elever som tidligere har gått i klassen in og på samme skole som meg.Guttene er ikke så ille,men det er fremdeles noen jenter som gikk i klassen min tidligere som slenger dritt etter meg og titter rart på meg og gliser ondskapsfullt eller overser meg totalt og ikke gidder verken å hilse på meg eller tilbake når jeg hilser på dem.Jeg synes at det er fryktelig leit at disse jentene skal oppføre seg sånn mot meg,fordi jeg vet rett og slett ikke hva for noe galt jeg har gjort dem.

Jeg vet at det å bli mobbet ikke er bra,men hvis folk absolutt skal mobbe meg,så vil jeg heller bli mobbet av gutter som sier ting rett ut,direkte og konkret til meg enn å bli mobbet av jenter som gjør det mer i det skjulte og er mer utspekulert.

Da jeg gikk på videregående,forklarte jeg mine behandlere og de på skolen at jeg ble mobbet,men det skjedde ingenting bortsett fra at behandlerne mine ga meg antipsykotikumtabletter som skulle gjøre slik at jeg ikke ble for mistenksom til folk,for paronoid til folk eller fikk vrangforestillinger.Fortalte en tilrettelegger som jeg har under jobben min nå at jeg blir fremdeles mobbet av folk som tidligere har gått i klassen min,men da bare avfeide hun også med at det var bare noe jeg trodde og følte,fordi voksne var ikke sånn i det hele tatt.Voksne var voksne og drev ikke og mobbet med hverandre.Disse anti-psykotikum pillene har jeg nå kastet fordi jeg ikke trenger dem når det jeg opplever er reelt,men det tror verken mine behandlere meg på eller tilretteleggeren min på jobben på.

FAEN AT DET SKAL VÆRE SÅ JÆVLIG VANSKELIG Å FORSTÅ MEG OG AT DET ER SÅ JÆVLA VANSKELIG Å BLI TATT PÅ ALVOR AV BEHANDLERNE MINE OG TILRETTELEGGEREN MIN NÅR DET GJELDER DET JEG FORTELLER OM AT JEG HAR BLITT MOBBET!

[Gjest undrende_far]

Du burde ta en utskrift av det du skrev her og gitt til din behandler.

be han 7 Hun deretter å ta deg på alvor.

Krev det!

[Gjest ikke undertegnet]

Kjenner igjen historien til sønnen min i det du forteller!

Lærere er ikke istand til (utdannet for) å ta seg av slike ting. De 'feiger ut' akkurat som alle andre voksne når det ikke gjelder deres egne barn.

Uheldigvis for sønnen vår var mobberens foreldre selv lærere. Hvem tror du ble hørt? Mobberens foreldre eller mobbeofferets foreldre? (Sønnen deres er kriminell nå, han som det ikke var noe i veien med siden han var så åpen hjemme og fortalte dem alt! *litt skadefro dessverre*)

Vi hadde en lang korrespondanse med skolen om disse mobbeproblemene. Rett etter et av brevene (etter ett nytt stygt mobbetilfelle) gikk rektor ut i lokalavisa og sa (jeg trodde ikke mine egne øyne) at på hans skole var det ikke mobbing. Jeg ringte og konfronterte både klasseeforstander og rektor med dette. Rektors forklaring var at han ikke hadde ment det han sa. Klasseforstanders forklaring var at det sikkert hadde noe med noe budsjetter å gjøre. Det skulle jo utdeles nye penger og det måtte jo se bra ut (!!!!!!!!!)

Vi gav oss ikke. Endte hos PP-tjenesten (eller hva det het). De var allerede informert om skolens side av saken, og trodde tydeligvis fullt og fast på den. Min sønn ble tilbudt psykolog. Men det var ALDRI noen snakk om hvordan en skulle forhindre mobberen i å begå nye overgrep. I ettertid har jeg fått høre om mange andre som var utsatt for han. Men foreldrene lagde vel ikke like mye 'bråk' som det vi gjorde.

Skolen er totalt uskikket (pr. idag) til å ordne opp i mobbeproblematikken. Allikevel står de fram i aviser og media og snakker så fint om temaet at du nesten tror på dem! Helt til neste gang du snakker med noen som blir utsatt for mobbing.

Første bud er å gjøre all kontakt med skole og andre skriftlig. Det er bevis i ettertid. Forlang skriftlig svar. Får du ikke det sender du et skriftlig referat etter samtalen om din oppfatning av det som ble sagt og ment. Så er det opp til motparten og oppklare eventuelle misforståelser.

Det beste er, hvis du orker påkjenninga, å gå til lokalavisa. Eller i det minste skrive leserinnlegg om det som skjer deg. At du har søkt hjelp for mobbing på den og den skolen og ikke blitt trodd, og at det såret deg at de gikk ut i avisa og sa det ikke fantes mobbing der. Ikke vær 'snill'. Dette er dessverre ofte eneste fremgangsmåten som gjør at det kan skje noe med problemene. At det blir gjort synlig for andre enn de som er involvert. Da må skolen forklre seg. Du kan komme med utdypende forklaringer og gå imot på det som er uriktig. Skolen vil 'ro' så godt de kan, men mistenksomheten er sådd, og det blir lettere å bli trodd i ettertid.

Taler av erfaring!

Hadde jeg opplevd lignende en gang til, hadde jeg fått meg advokat fortere enn svint. Hadde ikke giddet bruke min egen dyrebare energi på slike folk som de vi måtte diskutere med den gangen.

[Gjest twisted83]

Unskyld meg, men hvilke drittskoler er det du har gått på? For meg høres det ut som om både lærerne og helsevesenet du har hatt kontakt med har missforstått et eller annet.... Får jeg spørre om du bor på et lite sted eller en bygd eller noe? Kanskje de du var i kontakt med "holdt mye sammen" eller noe? For det er merkelig (for ikke å si uproffesjonelt) av hjelpeapparater å behandle deg slik! Syntes nå jeg..... Spesiellt når det er selvmordsforsøk inne i bildet.

Vet ikke om det er til så mye hjelp, men slett ikke alle "hjelpepersonell" er på den måten du beskriver. Kan du ikke prøve å få kontakt med en annen psykolog eller psykiater el. lignende? Eller i det minste printe ut det du skrev i innlegget her og vise det til din nåværende behandler? For det må jo være fryktelig slitsomt å konstant føle at en ikke blir trodd eller likt.

Lykke til isåfall, og la meg få høre hvordan det gikk....

[Gjest victoria81]

Unskyld meg, men hvilke drittskoler er det du har gått på? For meg høres det ut som om både lærerne og helsevesenet du har hatt kontakt med har missforstått et eller annet.... Får jeg spørre om du bor på et lite sted eller en bygd eller noe? Kanskje de du var i kontakt med "holdt mye sammen" eller noe? For det er merkelig (for ikke å si uproffesjonelt) av hjelpeapparater å behandle deg slik! Syntes nå jeg..... Spesiellt når det er selvmordsforsøk inne i bildet.

Vet ikke om det er til så mye hjelp, men slett ikke alle "hjelpepersonell" er på den måten du beskriver. Kan du ikke prøve å få kontakt med en annen psykolog eller psykiater el. lignende? Eller i det minste printe ut det du skrev i innlegget her og vise det til din nåværende behandler? For det må jo være fryktelig slitsomt å konstant føle at en ikke blir trodd eller likt.

Lykke til isåfall, og la meg få høre hvordan det gikk....

Takk for svar!Jeg kommer i fra en by,og den "ene drittskolen" som var en ungdomsskole som jeg gikk på,var en skole med et dårlig miljø.Det var stadig bråk der oppe med mange elever, og det skjedde både knivstikkeng,salg av alkohol o narkotika inne på skolegården og blotting på skolen mens jeg gikk der.Politiet var ofte innom skolen,for å hente elever ned til politistasjonen.

Likevel sier rektoren på den skolen at det er et positivt miljø der og elevene på ungdomsskolen som jeg gikk på var fredelige av seg.

"Den andre drittskolen" var en skole som hadde et bra miljø.I paralellklasssen min så var dem bare 14 elever i klassen,fordi deres klasseforstander ville ikke at det skulle være 15 elever der for da ble en elev utenfor hver gang dem hadde praktiske timer.Dessuten så var hun klasseforstanderen til paralellklassen min sterkt i mot mobbing.Skulle ønske at jeg gikk i den klassen i stedet for i den andre klassen som jeg gikk i der hvor jeg ble fryst ut av elevene.

Har forresten sluttet hos de behandlerne som jeg hadde før,men har fått en ny behandler og tenkte å gjøre slik som du foreslo å ta med innlegget som jeg har skrevet ned her til ho.

Videre så er det ikke morsomt å ikke bli trodd av tilretteleggeren min som jeg har på jobben når jeg sier at jeg både opplever mobbing fra folk som gikk i klassen tidligere sammen med meg.Får jo bare høre at jeg har enten misforstått det dem har sagt til meg eller at jeg har innbilt meg ting og er negativ til folk.

Har også skrevet et innlegg på overgrepsforumet som heter: Dixi og dere andre:Blir ikke tatt på alvor av min behandler.

Du kan jo lese litt på det innlegget også og si hva du synes om det.

[Gjest victoria81]

Kjenner igjen historien til sønnen min i det du forteller!

Lærere er ikke istand til (utdannet for) å ta seg av slike ting. De 'feiger ut' akkurat som alle andre voksne når det ikke gjelder deres egne barn.

Uheldigvis for sønnen vår var mobberens foreldre selv lærere. Hvem tror du ble hørt? Mobberens foreldre eller mobbeofferets foreldre? (Sønnen deres er kriminell nå, han som det ikke var noe i veien med siden han var så åpen hjemme og fortalte dem alt! *litt skadefro dessverre*)

Vi hadde en lang korrespondanse med skolen om disse mobbeproblemene. Rett etter et av brevene (etter ett nytt stygt mobbetilfelle) gikk rektor ut i lokalavisa og sa (jeg trodde ikke mine egne øyne) at på hans skole var det ikke mobbing. Jeg ringte og konfronterte både klasseeforstander og rektor med dette. Rektors forklaring var at han ikke hadde ment det han sa. Klasseforstanders forklaring var at det sikkert hadde noe med noe budsjetter å gjøre. Det skulle jo utdeles nye penger og det måtte jo se bra ut (!!!!!!!!!)

Vi gav oss ikke. Endte hos PP-tjenesten (eller hva det het). De var allerede informert om skolens side av saken, og trodde tydeligvis fullt og fast på den. Min sønn ble tilbudt psykolog. Men det var ALDRI noen snakk om hvordan en skulle forhindre mobberen i å begå nye overgrep. I ettertid har jeg fått høre om mange andre som var utsatt for han. Men foreldrene lagde vel ikke like mye 'bråk' som det vi gjorde.

Skolen er totalt uskikket (pr. idag) til å ordne opp i mobbeproblematikken. Allikevel står de fram i aviser og media og snakker så fint om temaet at du nesten tror på dem! Helt til neste gang du snakker med noen som blir utsatt for mobbing.

Første bud er å gjøre all kontakt med skole og andre skriftlig. Det er bevis i ettertid. Forlang skriftlig svar. Får du ikke det sender du et skriftlig referat etter samtalen om din oppfatning av det som ble sagt og ment. Så er det opp til motparten og oppklare eventuelle misforståelser.

Det beste er, hvis du orker påkjenninga, å gå til lokalavisa. Eller i det minste skrive leserinnlegg om det som skjer deg. At du har søkt hjelp for mobbing på den og den skolen og ikke blitt trodd, og at det såret deg at de gikk ut i avisa og sa det ikke fantes mobbing der. Ikke vær 'snill'. Dette er dessverre ofte eneste fremgangsmåten som gjør at det kan skje noe med problemene. At det blir gjort synlig for andre enn de som er involvert. Da må skolen forklre seg. Du kan komme med utdypende forklaringer og gå imot på det som er uriktig. Skolen vil 'ro' så godt de kan, men mistenksomheten er sådd, og det blir lettere å bli trodd i ettertid.

Taler av erfaring!

Hadde jeg opplevd lignende en gang til, hadde jeg fått meg advokat fortere enn svint. Hadde ikke giddet bruke min egen dyrebare energi på slike folk som de vi måtte diskutere med den gangen.

Takk for svaret som jeg fikk p å innlegget jeg skrev her inne.

Det er godt å vite at jeg ikke er helt alene om den saken her.En annen gutt som gikk på samme ungdomsskole som meg,gikk til sak mot den skolen for at han hadde vært et mobbeoffer der uten at skolen tok tak i det problemet så jeg vet om en til som har opplevd det samme.Han gikk til lokalavisa,men jeg er ikke så modig at jeg tør det dessverre.

[Gjest victoria81]

Du burde ta en utskrift av det du skrev her og gitt til din behandler.

be han 7 Hun deretter å ta deg på alvor.

Krev det!

Jeg har tenkt å ta utskrift av dette som jeg skrev her til min behandler.Jeg får se hva hun sier for noe da,om hun tror meg eller ikke.Skal dit i neste uke,så da får jeg se.

Har også skrevet et innlegg på overgrepsforumet her på dol: dixi og dere andre:blir ikke tatt alvorlig av min behandler.Du kan gå inn og lese det hvis du vil.

Det handler om hva hun sa da jeg fortalte om det som skjedde i syden for noen år siden.

[Gjest antimobber]

Hei! Ville bare si at jeg synes det er helt forferdelig at ingen tror på deg, verken den gangen eller i dag.

Ble selv litt mobbet på ungdomsskolen av en gjeng gutter, og jeg sliter ennå med angst for at noen skal si stygge ting til meg. Tør nesten ikke gå ute alene, og tør ikke å gå forbi skoler. Og det er faktisk 14 år siden de mobbet meg.

Mitt inntrykk er at lærere bare ser det de vil se. Jeg opplevde at ungdomsskolelæreren min tok opp mobbing i klassen, fordi det var et par gutter i klassen som ble mye mobbet. Det eneste resultatet var enda mer mobbing. Det er sikkert ikke så lett for lærerne heller, men de må da kunne slå litt hardere ned på de som mobber! Mobberne skjønner tydeligvis ikke at de kan ødelegge offerets liv.

[Gjest victoria81]

Hei! Ville bare si at jeg synes det er helt forferdelig at ingen tror på deg, verken den gangen eller i dag.

Ble selv litt mobbet på ungdomsskolen av en gjeng gutter, og jeg sliter ennå med angst for at noen skal si stygge ting til meg. Tør nesten ikke gå ute alene, og tør ikke å gå forbi skoler. Og det er faktisk 14 år siden de mobbet meg.

Mitt inntrykk er at lærere bare ser det de vil se. Jeg opplevde at ungdomsskolelæreren min tok opp mobbing i klassen, fordi det var et par gutter i klassen som ble mye mobbet. Det eneste resultatet var enda mer mobbing. Det er sikkert ikke så lett for lærerne heller, men de må da kunne slå litt hardere ned på de som mobber! Mobberne skjønner tydeligvis ikke at de kan ødelegge offerets liv.

Takk for svaret jeg fikk av deg!Det var koselig at du ville svare meg!

[goliane]

Det er en trist historie du forteller.

Tør nesten ikke å si at jeg er lærer. Hadde selv en mobbehistorie i klassen min for noen år siden. En av jentene i klassen ble frosset ut av de andre jentene.

Vi tok tak i saken. Vi snakket med alle jentene og foreldrene deres på konferansetimer. Vi hadde fellesmøte med alle jentene med foreldre. PPT var inne i bildet som rådgivere.

Men vi fikk ikke de andre jentene i klassen til å være sammen med den utstøtte jenta på en naturlig og hyggelig måte. De kunne arbeide i lag på gruppearbeid og lignende, men jenta fikk aldri noen venninne i klassen.

I ungdomsskolen var det likedan. Hun ble ikke plaget, men var totalt utenfor i jentegjengen.

Hun var ei pen, flink, trivelig jente. For oss voksne var det umulig å se noen grunn til at hun skulle støtes ut. De andre jentene var også greie og flotte jenter, som det gikk an å snakke ordentlig med.

Da elevene kom på videregående skole og ble fordelt på nye klasser, fikk heldigvis den utstøtte jenta venner.

Det er fælt å være lærer og ikke klare å hjelpe. Håper hun som var utstøtt iallfall følte at lærerne så henne og støttet henne.

Den dag i dag har jeg dårlig samvittighet for at vi ikke greide å gjøre noe med situasjonen.

Håper jenta som gikk i min klasse, ikke får skadevirkninger etter mobbinga seinere.

Om behandleren din, så gi henne en sjanse! Kanskje er det en del av behandlingsopplegget som gjør at hun svarer som hun gjør. Kanskje vil hun ha deg til å tenke gjennom de situasjonene du beskriver for å kunne se dem på en annen måte?

Lykke til videre!

[Gjest victoria81]

Det er en trist historie du forteller.

Tør nesten ikke å si at jeg er lærer. Hadde selv en mobbehistorie i klassen min for noen år siden. En av jentene i klassen ble frosset ut av de andre jentene.

Vi tok tak i saken. Vi snakket med alle jentene og foreldrene deres på konferansetimer. Vi hadde fellesmøte med alle jentene med foreldre. PPT var inne i bildet som rådgivere.

Men vi fikk ikke de andre jentene i klassen til å være sammen med den utstøtte jenta på en naturlig og hyggelig måte. De kunne arbeide i lag på gruppearbeid og lignende, men jenta fikk aldri noen venninne i klassen.

I ungdomsskolen var det likedan. Hun ble ikke plaget, men var totalt utenfor i jentegjengen.

Hun var ei pen, flink, trivelig jente. For oss voksne var det umulig å se noen grunn til at hun skulle støtes ut. De andre jentene var også greie og flotte jenter, som det gikk an å snakke ordentlig med.

Da elevene kom på videregående skole og ble fordelt på nye klasser, fikk heldigvis den utstøtte jenta venner.

Det er fælt å være lærer og ikke klare å hjelpe. Håper hun som var utstøtt iallfall følte at lærerne så henne og støttet henne.

Den dag i dag har jeg dårlig samvittighet for at vi ikke greide å gjøre noe med situasjonen.

Håper jenta som gikk i min klasse, ikke får skadevirkninger etter mobbinga seinere.

Om behandleren din, så gi henne en sjanse! Kanskje er det en del av behandlingsopplegget som gjør at hun svarer som hun gjør. Kanskje vil hun ha deg til å tenke gjennom de situasjonene du beskriver for å kunne se dem på en annen måte?

Lykke til videre!

Takk for svar som jeg fikk av deg på dette innlegget som jeg skrev.Det var nyttig for meg å høre at det har vært flere elever som har opplevd noe ala det samme som jeg har gjort.

Tror faktisk at du er en fin lærer jeg.Dere tok i allefall problemet angående om den jenta opp med de andre elevene,foreldrene deres og ppt-tjenestsen,noe som ikke ble gjort her i det hele tatt verken på ungdomsskolen eller på videregående skole.

Vil også si at innlegget som jeg la rett under ditt nick på hovedinnlegget til forbrenner var til forbrenner,men jeg la den bare feil.

[martine1365379969]

Blir sint av å lesa slikt.. det virker som dei vil legga problemet på deg, og at det ikkje skal evra problem med andre.. at skulen er bra.. det same skjedde med meg då eg gjekk på barne ungdomskulen.. bortsett frå at eg aldri inrømte at eg vart mobba..turte ikkje. Stolt av deg fordi du har turt, men sint fordi du ikkje vart trodd.. tenk å ver så naive å tru at du var paranoid??? er det mulig?? Vil ialefall si at du har støtte frå meg! vuirkelig.. veit korleis du har det! Eg har derimot flytta frå heimplassen min, og skal aldri tilbake igjen. Kva trur foreldrene dine då?? Huff.. blir sint eg....

*klemmer vennen*

[Gjest victoria81]

Blir sint av å lesa slikt.. det virker som dei vil legga problemet på deg, og at det ikkje skal evra problem med andre.. at skulen er bra.. det same skjedde med meg då eg gjekk på barne ungdomskulen.. bortsett frå at eg aldri inrømte at eg vart mobba..turte ikkje. Stolt av deg fordi du har turt, men sint fordi du ikkje vart trodd.. tenk å ver så naive å tru at du var paranoid??? er det mulig?? Vil ialefall si at du har støtte frå meg! vuirkelig.. veit korleis du har det! Eg har derimot flytta frå heimplassen min, og skal aldri tilbake igjen. Kva trur foreldrene dine då?? Huff.. blir sint eg....

*klemmer vennen*

Takk for kommentaren som jeg fikk på innlegget mitt.Det satte jeg virkelig pris på.

Lenge siden sist jeg har sett deg her inne.Åssen går det med deg?

Med meg går det rimelig greit.Kan ikke klage selv om de vonde tankene dukker opp av og til

[martine1365379969]

Takk for kommentaren som jeg fikk på innlegget mitt.Det satte jeg virkelig pris på.

Lenge siden sist jeg har sett deg her inne.Åssen går det med deg?

Med meg går det rimelig greit.Kan ikke klage selv om de vonde tankene dukker opp av og til

Holder meg mest til på forum for overgrep. kansje derfor du ikkje har sett meg så mykje her??

Går forholdvis greitt med meg. Medisinen funker veldi bra, får jobbet mer med minner og tanker da. De vonde tankene vil nok henge med en stund. Men husk, du er sterkere emm dem!

*klem*