idiotisk psykolog

[Gjest bruised]

Kom til BUP i dag, og det ble et eneste kaos. Har ikke vært der på en stund, for jeg ble vidresendt fra psykologen min til BUP. Var på BUP for en stund siden, hvor de liksom skulle finne ut hvilke metoder som skulle hjelpe for meg.. De mente at de MÅTTE snakke med foreldrene mine, men jeg sa at hvis de gjorde det svek de meg veldig, og det var det siste jeg ville. Foreldrene mine lovte, at de aldri skulle dra uten min tillatelse.

Så kom jeg dit i dag, ikek til en psykolog en gang, men en klinisk pedagog ellernoe? Hun var helt skrudd, og det virker ikke som om hun hadde tatt noe av det jeg sa på det første møtet alvorlig. Det at jeg selv innrømmet at jeg ville ha hjelp, betydde i hennes øyne at alt var bra!? hun sa, "jeg tenkte du kunne komme hit og snakke med meg litt, og så kan du jo vurdere selv om det her er noe vits for deg".. jeg følte meg rett og slett uvelkommen?

"jeg er ikke særlig dyp av meg,hihi.Jeg liker litt å tøyse masse, for livet er jo egentlig en liten lek. hihii.og jeg lærer så utrolig maaasse av å snakke med sånne jenter som deg, jeg! jeg blir så glad" sa hun. eh... Så kom dråpen. "også har jo vi hatt et par samtaler med foreldrene dine.". De lovte. Mamma lovte. Pappa lovte. Mamma sa, "herregud, hvordan kan de oppfordre til at vi skal gå bak ryggen din?ALDRI om jeg ville gjort noe sånt". Og jeg stolte på henne. Hva i all verden drev jeg med? Det må ha vært et svakt øyeblikk, men jeg har i hvertfall lært at jeg aldri igjen skal stole på dem. De lovte meg, både psykologene og foreldrene mine, at de aldri skulle gå bak ryggen min!

Tror alt bare tåket seg opp for meg. Jeg bare satt der og så rart på henne, helt til hun prøvde å si noe. Prøvde å få meg til å si noe. Men jeg hadde ikke noe å si. Hun satt rett og slett og fortalte meg at de hadde gått bak ryggen min, alle sammen. Og det etter et jævla møte med de folka. For første gang ønsket jeg meg tilbake til den gamle psykologen. Hun jeg da mente var en skrulle, so megentlig var jævli ok. Jeg reiste meg opp, brast i gråteanfall og fortalte henne at nå gikk jeg, og kom aldri tilbake. Så gikk jeg. Hun løp etter meg, og tok tak i meg. Så kom en annen dame og liksom skulle holde meg igjen. Jeg tror det er lenge siden jeg har vært så forbanna. Åsn skal de forvente at jeg skal være der, når de oppfører seg som noen ordentlig idioter?! Så kasta jeg dem bort og satte meg i baksetet og bad pappa kjøre meg hjem med en gang og aldri snakke med meg igjen. Da kom hun pedagogen og satte seg foran og skulle liksom prate med oss alle. Da gikk jeg ut av bilen og begynte å gå hjem. Ante ikke hvor jeg skulle, og hvor jeg var, men det fikk være det samme.

I går var en jævli dag, en av de verre på lenge, sov ingenting hele natten, og jeg blir bare mer og mer overbevist om at jeg ikke har noe mer på denne jorden å gjøre. jeg er redd konstant, og lei meg konstant. jeg kalrer ikke å smile, og jeg klarer ikke å le. jeg føler meg fanget i et nett jeg ikke kommer ut fra. For første gang hadde jeg LYST til å snakke med noen, og fortelle hva jeg føler. og få litt hjelp. Men hva møter jeg? jeg aner ikke hva jeg skal gjøre akkurat nå, mest fristet til å gjøre slutt på alt. for jeg orker ikke mer! Nå er jeg tilogmed sviket av de menneskene som liksom skal være her for meg, foreldrene mine!

noen som har noen råd!? jeg er desperat. jeg klarer ikke mer. jeg bare klarer ikke.

[Gjest tod]

Hei du.

Hun pedagogdama høres ut som et amøbeaktig hespetre med pisspreik tytende ut av ørene. Må være jævlig å møte noe sånt når man faktisk har lyst til å prate. Men det er jo heldigvis ikke alle behandlere som er sånn, noen er jo faktisk veldig ok og pisspreikfrie. Har du mulighet for å få en annen behandler?

[Gjest bruised]

Hei du.

Hun pedagogdama høres ut som et amøbeaktig hespetre med pisspreik tytende ut av ørene. Må være jævlig å møte noe sånt når man faktisk har lyst til å prate. Men det er jo heldigvis ikke alle behandlere som er sånn, noen er jo faktisk veldig ok og pisspreikfrie. Har du mulighet for å få en annen behandler?

Ah, herlig at jeg ikke var alene om å mene det der. Jeg er jo forholdsvis ung (blir 17) så jeg vet egentlig ikke. Føler at alle andre bestemmer over hvor jeg skal være og gå. Så snart gir jeg opp..

Hva er egentlig forskjellen på denne kliniske pedagogen og en psykolog?

[Gjest tod]

Ah, herlig at jeg ikke var alene om å mene det der. Jeg er jo forholdsvis ung (blir 17) så jeg vet egentlig ikke. Føler at alle andre bestemmer over hvor jeg skal være og gå. Så snart gir jeg opp..

Hva er egentlig forskjellen på denne kliniske pedagogen og en psykolog?

Veit egentlig ikke helt hvordan utdanning sånne pedagogikkjerringer har, men når det gjelder å behandle folk har de mye dårligere utdanning enn psykologer eller psykiatre. Jeg syns bare det virker så jævlig uproft av dem å gå bak ryggen på deg på den måten. Skjønner også godt at du er forbanna på foreldrene dine, men jeg syns det virker som behandlerne har gjort den største blunderen her: det er de som har kontakta foreldrene dine og på en måte manipulert dem til å snakke med dem bak ryggen på deg.

[SoriaMoria]

Ah, herlig at jeg ikke var alene om å mene det der. Jeg er jo forholdsvis ung (blir 17) så jeg vet egentlig ikke. Føler at alle andre bestemmer over hvor jeg skal være og gå. Så snart gir jeg opp..

Hva er egentlig forskjellen på denne kliniske pedagogen og en psykolog?

Du skriver du er 16 år. Snakket BUP med foreldrene dine før eller etter du fyllte 16?

Når det gjelder helsevesenet er nemlig "myndighetsalderen" 16 år.

Det innebærer at informasjon til pasientens foreldre uten pasientens tillatelse i alderen 16-18 år, er et brudd på taushetsplikten. (To viktige unntak er hvis man ikke har såkalt "samtykkekompetanse" - f.eks hvis man regnes som mentalt utilregnelig eller er tilbakestående og hvis man må bryte taushetsplikten for å redde liv)

Lovparagrafene til dette finner du her: http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-063-004.html#4-4

og her: http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-064-005.html

I tilleg litt her: http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-002.html

Om de snakket med foreldrene dine bak din rygg etter at du fyllte 16, kan det altså være grunnlag for å anmelde BUP/ den som gjorde det for brudd på taushetsplikten!

Dette til informasjon.

mvh

[pip]

Kjære deg,

jeg vet ikke om det er til noen hjelp å høre dette, men har lyst til å si det:

Det mennesket var ikke OK. Du har vært igjennom en forferdelig episode, du ble svikta, forrådt, tilliten din ble totalt misbrukt. Om det skal være en ørliten positiv ting så er det dette: Du er klar nok til å se at det som skjedde var galt, og at det ikke var din skyld, og at den oppførselen som de voksne rundt deg har hatt har vært svært kritikkverdig. Hold på det, og stol på det, vit at du er i stand til å skille rett fra galt.

Du kan møte slike folk uansett utdannelse. Gjør du det så fortsett som du så rett har gjort, be om å få annen hjelp, og gå derfra.

[Gjest bruised]

Du skriver du er 16 år. Snakket BUP med foreldrene dine før eller etter du fyllte 16?

Når det gjelder helsevesenet er nemlig "myndighetsalderen" 16 år.

Det innebærer at informasjon til pasientens foreldre uten pasientens tillatelse i alderen 16-18 år, er et brudd på taushetsplikten. (To viktige unntak er hvis man ikke har såkalt "samtykkekompetanse" - f.eks hvis man regnes som mentalt utilregnelig eller er tilbakestående og hvis man må bryte taushetsplikten for å redde liv)

Lovparagrafene til dette finner du her: http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-063-004.html#4-4

og her: http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-064-005.html

I tilleg litt her: http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-002.html

Om de snakket med foreldrene dine bak din rygg etter at du fyllte 16, kan det altså være grunnlag for å anmelde BUP/ den som gjorde det for brudd på taushetsplikten!

Dette til informasjon.

mvh

Gleder de lovene også om de har pratet med foreldrene mine kun om "formelle" ting? Det var det de sa til meg, da de prøvde å forklare seg. BUP sa de krevde å snakke med pasientens foreldre. Er dette riktig, eller bare noe de sa til meg?

De snakket med dem etter jeg fylte 16. Jeg blir 17 i år.

Tusen takk for hjelp!

[Gjest bruised]

Veit egentlig ikke helt hvordan utdanning sånne pedagogikkjerringer har, men når det gjelder å behandle folk har de mye dårligere utdanning enn psykologer eller psykiatre. Jeg syns bare det virker så jævlig uproft av dem å gå bak ryggen på deg på den måten. Skjønner også godt at du er forbanna på foreldrene dine, men jeg syns det virker som behandlerne har gjort den største blunderen her: det er de som har kontakta foreldrene dine og på en måte manipulert dem til å snakke med dem bak ryggen på deg.

joda, jeg ser på det som et svik fra begge parter. Det verste var kommentaren til moren min, om at hun ALDRI ville gjort noe sånt. Slikt sårer. BUP er bare ukjente mennesker.

Hvordan forventer de å hjelpe når de lager enda mer problemer allerede første gang? Huff.

[Gjest bruised]

Kjære deg,

jeg vet ikke om det er til noen hjelp å høre dette, men har lyst til å si det:

Det mennesket var ikke OK. Du har vært igjennom en forferdelig episode, du ble svikta, forrådt, tilliten din ble totalt misbrukt. Om det skal være en ørliten positiv ting så er det dette: Du er klar nok til å se at det som skjedde var galt, og at det ikke var din skyld, og at den oppførselen som de voksne rundt deg har hatt har vært svært kritikkverdig. Hold på det, og stol på det, vit at du er i stand til å skille rett fra galt.

Du kan møte slike folk uansett utdannelse. Gjør du det så fortsett som du så rett har gjort, be om å få annen hjelp, og gå derfra.

ja, det var det jeg gjorde. jeg gikk. Tusen takk for litt oppmuntring oppi det hele

klem

[SoriaMoria]

Gleder de lovene også om de har pratet med foreldrene mine kun om "formelle" ting? Det var det de sa til meg, da de prøvde å forklare seg. BUP sa de krevde å snakke med pasientens foreldre. Er dette riktig, eller bare noe de sa til meg?

De snakket med dem etter jeg fylte 16. Jeg blir 17 i år.

Tusen takk for hjelp!

Taushetsplikten gjelder så vidt jeg alle opplysninger som tilkjennegir at du er pasient der.

Så sant du ikke har gitt tillatelse til noe annet.

Hvis denne BUP'en er tilknyttet et sykehus (og det er den vel) kan f.eks Pasientombudet antagelig svare nøyaktig på spørsmålet ditt. (Jeg er bare "vanlig" helsepersonell selv)

En eventuell anmeldelse av BUP vil også kunne avklare om lovverket rundt taushetsplikt er brutt.

mvh