Hvor syk må man være?

[Gjest mimmy]

Jeg har vært pasient i voksenpsykiatrien nå siden 99, men har hatt angst og depresjoner hele livet. Men det toppet seg fullstendig for meg da, det var pga sorgreaksjoner. Hele tiden siden har jeg hatt store problemer med å få livet mitt til å fungere, i det med å organisere ting i hverdagen, få i meg sunn mat, få hvile, rydde og vaske i huset osv. Og det ville heller ikke hjelpe noe særlig om jeg bare ble gående hjemme, jeg tror det ville være verre. Og jeg har søvnproblemer, matproblemer, diaré, hodepine, høyt blodtrykk, svimmelhet, slitenhet, ull i hodet, har hatt B-vitaminmangel. Så hvor syk må man egentlig være for å f.eks. bli innlagt på sykehus. Jeg har ikke fortalt alt dette til behandleren min, det har vært for flaut å snakke om at jeg ikke klarer å organisere ting hjemme.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når poliklinisk behandling ikke er nok for å gjøre en bedre, er tiden inne for å søke om innleggelse.

Nå kan en ikke vite om nåværende behandlingstilbud er tilstrekkelig i og med at du ikke har fortalt om problemene. Dermed har du også fratatt behandleren din muligheten for å hjelpe deg.

[Mimmy]

Når poliklinisk behandling ikke er nok for å gjøre en bedre, er tiden inne for å søke om innleggelse.

Nå kan en ikke vite om nåværende behandlingstilbud er tilstrekkelig i og med at du ikke har fortalt om problemene. Dermed har du også fratatt behandleren din muligheten for å hjelpe deg.

Men jeg har alltid trodd at han/hun har kunnet se det på meg at jeg er så sliten, og derfor ikke sagt om alt. Det skulle vel antakeligvis ikke være lovlig å være så dum. Men behandlingen har forsåvidt hjulpet litt, men så er det ting i livet mitt som har gjort at jeg allikevel blir sliten igjen. Men akkurat nå har jeg det relativt bra, mannen min og jeg har fått snakket sammen og greidd ut det meste av flokene, selv om det også gjenstår noen. Problemet er at jeg vet ikke hvor lenge det varer, snart dukker det kanskje flere problemer/bekymringer opp. Jeg stresser endel med dette at vi skal selge huset og flytte snart, og da er det en del som må ryddes for at vi skal kunne ha visninger.

Flytte må vi, slik at vi bor mere sentralt, noe som igjen vil bli veldig gunstig for helsen min.

Men det er prosessen frem til det som jeg synes er så vanskelig, og som mannen min også synes er vanskelig, slitsom og bekymringsfull. Det koster masse energi som vi ganske enkelt ikke har, men som vi må ha allikevel. Hva hjelper da? Jeg har bedt mannen min om å oppsøke lege for disse bekymringene hans, og angst som han har også, men det ser det ikke ut som om han vil. Han har tidligere opplevd å bli avvist av psykolog, fordi psykologen var mye mere opptatt av hvordan jeg hadde det, og han er redd for at det samme skal skje igjen, tror jeg.