Er det virkelig alle som....

[Gjest ikke nå nei....]

..føler seg gravide? Jeg har , verken nå eller sist vi var i prsessen, følt på noen som helst måte at jeg har vært "gravid." Kan føye til at jeg heller aldri har hatt noen stor drøm om å gå gravid. Har alltid ønsket meg barn, men den derre graviditets og føde "greia" har jeg aldri lengta etter.

Enkelte sier til meg; Ja så nå er du gravid igjen?

æææ, jada, sier jeg, men egentlig syns jeg det høres helt teit ut.

[luckymum]

Hei der! Jeg er selv en av de som har uttalt her at jeg føler meg gravid igjen, og fikk vel den følelsen da vi ble godkjent i BUFA. Det er selvfølgelig likevel langt fra en ordentlig graviditet, men en graviditet er mye mer enn de fysiske forandringene. Skal forsøke å forklare hva jeg mener: Da jeg gikk gravid var jeg både kvalm og uvel, var tissetrengt hver time, la på meg 20 kilo, fikk stoor mage og ble i tillegg mye plaget...Jeg kan ikke si at jeg lengter etter noe av dette jeg heller.. )

Men det JEG mener når jeg sier at det nesten føles som om jeg er gravid igjen, er at spenningen, det ukjente som venter, kriblingen i maven, gleden av å fortelle andre at vi skal ha barn (sier for ordens skyld at vi skal adoptere, ikke at jeg er "gravid" !), gleden av å sitte med mannen min å diskutere navn og alle de andre 1000 tingene man gjør når man venter barn er jo faktisk akkurat de samme! Jeg vet at det forhåpentlig ikke er så uendelig lenge igjen til tildeling, og nå synes jeg for min egen del at det er på en måte "lov" å begynne å føle det på denne måten. Du føler det sikkert på samme måte, men sammenligner det bare ikke med å være gravid.

Jeg skjønner egentlig godt at du stusser når folk sier "åja, du er gravid igjen!", men jeg tror kanskje at de bare mener å vise at de synes det er en likeverdig og flott måte å få barn på..? Det er mye værre hvis det er den motsatte holdningen...! Likevel kan det jo være at det vekker såre følelser hos noen som skal adoptere. Noen tror kanskje at man "skal" føle seg gravid, men klarer ikke å føle det slik. Ikke så rart, for adopsjon er jo en helt annen prosess, og ting skjer ofte i et land laaangt borte og ikke i magen din!

Det jeg prøver å si er at vi er alle forskjellige og liker/føler forskjellige ting. Det viktigste er at man gleder seg til å få barnet man venter på, og det er det vel ingen tvil om at alle gjør!!

Lykke til videre!

Hilsen fra

[Gjest ChiengMai]

Jeg har aldri brukt ordet gravid om adopsjonsprosessene våre. Jeg reagerer faktisk negativt på bruken av ordet graviditet om en adopsjonsprosess. Nå har aldri jeg følt noe ønske om, eller behov for å være gravid, det kan kanskje være litt av grunnen. For meg blir bruk av ordet gravid helt feil.

[Gjest ikke nå nei....]

Hei der! Jeg er selv en av de som har uttalt her at jeg føler meg gravid igjen, og fikk vel den følelsen da vi ble godkjent i BUFA. Det er selvfølgelig likevel langt fra en ordentlig graviditet, men en graviditet er mye mer enn de fysiske forandringene. Skal forsøke å forklare hva jeg mener: Da jeg gikk gravid var jeg både kvalm og uvel, var tissetrengt hver time, la på meg 20 kilo, fikk stoor mage og ble i tillegg mye plaget...Jeg kan ikke si at jeg lengter etter noe av dette jeg heller.. )

Men det JEG mener når jeg sier at det nesten føles som om jeg er gravid igjen, er at spenningen, det ukjente som venter, kriblingen i maven, gleden av å fortelle andre at vi skal ha barn (sier for ordens skyld at vi skal adoptere, ikke at jeg er "gravid" !), gleden av å sitte med mannen min å diskutere navn og alle de andre 1000 tingene man gjør når man venter barn er jo faktisk akkurat de samme! Jeg vet at det forhåpentlig ikke er så uendelig lenge igjen til tildeling, og nå synes jeg for min egen del at det er på en måte "lov" å begynne å føle det på denne måten. Du føler det sikkert på samme måte, men sammenligner det bare ikke med å være gravid.

Jeg skjønner egentlig godt at du stusser når folk sier "åja, du er gravid igjen!", men jeg tror kanskje at de bare mener å vise at de synes det er en likeverdig og flott måte å få barn på..? Det er mye værre hvis det er den motsatte holdningen...! Likevel kan det jo være at det vekker såre følelser hos noen som skal adoptere. Noen tror kanskje at man "skal" føle seg gravid, men klarer ikke å føle det slik. Ikke så rart, for adopsjon er jo en helt annen prosess, og ting skjer ofte i et land laaangt borte og ikke i magen din!

Det jeg prøver å si er at vi er alle forskjellige og liker/føler forskjellige ting. Det viktigste er at man gleder seg til å få barnet man venter på, og det er det vel ingen tvil om at alle gjør!!

Lykke til videre!

Hilsen fra

Tusen takk for et langt og utfyllende svar.

Jeg mente ikke å "rakke ned" på de som bruker ordet gravid og eller som føler seg gravid!! Jeg bare lurte på om jeg var alene om å ikke føle det:-)

Spenninga og forventningene er der nok til tross for manglende graviditetsfølelse ;-)

[luckymum]

Hei der! Jeg er selv en av de som har uttalt her at jeg føler meg gravid igjen, og fikk vel den følelsen da vi ble godkjent i BUFA. Det er selvfølgelig likevel langt fra en ordentlig graviditet, men en graviditet er mye mer enn de fysiske forandringene. Skal forsøke å forklare hva jeg mener: Da jeg gikk gravid var jeg både kvalm og uvel, var tissetrengt hver time, la på meg 20 kilo, fikk stoor mage og ble i tillegg mye plaget...Jeg kan ikke si at jeg lengter etter noe av dette jeg heller.. )

Men det JEG mener når jeg sier at det nesten føles som om jeg er gravid igjen, er at spenningen, det ukjente som venter, kriblingen i maven, gleden av å fortelle andre at vi skal ha barn (sier for ordens skyld at vi skal adoptere, ikke at jeg er "gravid" !), gleden av å sitte med mannen min å diskutere navn og alle de andre 1000 tingene man gjør når man venter barn er jo faktisk akkurat de samme! Jeg vet at det forhåpentlig ikke er så uendelig lenge igjen til tildeling, og nå synes jeg for min egen del at det er på en måte "lov" å begynne å føle det på denne måten. Du føler det sikkert på samme måte, men sammenligner det bare ikke med å være gravid.

Jeg skjønner egentlig godt at du stusser når folk sier "åja, du er gravid igjen!", men jeg tror kanskje at de bare mener å vise at de synes det er en likeverdig og flott måte å få barn på..? Det er mye værre hvis det er den motsatte holdningen...! Likevel kan det jo være at det vekker såre følelser hos noen som skal adoptere. Noen tror kanskje at man "skal" føle seg gravid, men klarer ikke å føle det slik. Ikke så rart, for adopsjon er jo en helt annen prosess, og ting skjer ofte i et land laaangt borte og ikke i magen din!

Det jeg prøver å si er at vi er alle forskjellige og liker/føler forskjellige ting. Det viktigste er at man gleder seg til å få barnet man venter på, og det er det vel ingen tvil om at alle gjør!!

Lykke til videre!

Hilsen fra

Hei igjen..!

Jeg har det med å skrive langt når jeg først svarer på noe... Det bare "ramler" ut, spesielt når jeg har litt tid til overs!

Jeg oppfattet ikke innlegget ditt negativt i det hele tatt, jeg forstår deg godt. Føler det overhodet ikke som noe mål å føle meg gravid i en adopsjonsprosess, det var bare likheten som slo meg her en dag!

Selv er jeg ganske ny her inne på forumet, og adopsjonen har blitt mye mer "virkelig" i det siste. Det resulterer nok i at jeg sitter og funderer mye for tiden, gruer meg littegranne, og gleder meg massemasse...

Uansett, du får ha ei god helg!

Hilsen fra

[luckymum]

Hei igjen..!

Jeg har det med å skrive langt når jeg først svarer på noe... Det bare "ramler" ut, spesielt når jeg har litt tid til overs!

Jeg oppfattet ikke innlegget ditt negativt i det hele tatt, jeg forstår deg godt. Føler det overhodet ikke som noe mål å føle meg gravid i en adopsjonsprosess, det var bare likheten som slo meg her en dag!

Selv er jeg ganske ny her inne på forumet, og adopsjonen har blitt mye mer "virkelig" i det siste. Det resulterer nok i at jeg sitter og funderer mye for tiden, gruer meg littegranne, og gleder meg massemasse...

Uansett, du får ha ei god helg!

Hilsen fra

Skulle selvfølgelig ikke svare meg selv...

[Gjest ikke nå nei....]

Hei igjen..!

Jeg har det med å skrive langt når jeg først svarer på noe... Det bare "ramler" ut, spesielt når jeg har litt tid til overs!

Jeg oppfattet ikke innlegget ditt negativt i det hele tatt, jeg forstår deg godt. Føler det overhodet ikke som noe mål å føle meg gravid i en adopsjonsprosess, det var bare likheten som slo meg her en dag!

Selv er jeg ganske ny her inne på forumet, og adopsjonen har blitt mye mer "virkelig" i det siste. Det resulterer nok i at jeg sitter og funderer mye for tiden, gruer meg littegranne, og gleder meg massemasse...

Uansett, du får ha ei god helg!

Hilsen fra

God helg til deg også! :-)

[Mamta]

Du er tydeligvis ikke alene om å ikke føle deg "gravid"...

Jeg kan heller ikke si at jeg har følt meg 'gravid' når vi har vært i adopsjonsprosess. Men jeg har også opplevd at folk i omgangskretsen har brukt dette uttrykket. Det er helt greit, men selv bruker jeg det ikke.

Derimot har følelsen av å 'bære barnet i hjertet' vært sterk under alle prosessene. Og at prosessen i seg selv med tildelingen og overtakelsen av barnet som høydepunktene påvirker meg sterkt følelsesmessig, det er over enhver tvil.

Hilsen fra

[Gjest ikke jeg heller nå....]

Ser at du har fått noen svar som bekrefter det du var ute etter, men jeg kan ikke dy meg, må bare legge inn noen ord fra oss som faktisk føler oss "gravide" når vi venter aoptivbarn. Jeg tror nemlig ikke at jeg er alene om det.

For meg arter det seg på den måten at jeg får fysiske plager som følge av at hormonene mine blir ute av balanse. Jeg prøver fortvilet å fortelle meg selv at jeg ikke trenger å ha disse plagene, siden barnet jo ikke er i min mage, men de kommer like fullt. Forstå det den som kan. For meg er det litt fint hvis folk sier, at du er jo "gravid" du også, for jeg må innrømme at jeg av og til savner magen som forteller hele verden at vi venter barn! Når mine kollegaer går med struttende mager og blir spurt om hvordan det går osv., ønsker jeg at det kunne vise på meg også. Jeg pleier da noen ganger å si med stolthet at vi venter også barn! :-)

Hilsen andregangsventende..

PS: For ordens skyld, jeg mener ikke at det er noe bedre eller rettere å føle seg gravid. Det må være opp til hver enkelt hvordan en tenker eller føler rundt dette.