Til Strutsen eller var det julenissen!

[Gjest Tyri]

Jeg blir ikke rent så lite provosert av slike innlegg.... Det finnes vel like mange grunner for å gå i terapi som det finnes pasienter.

Hvis alle som gikk i terapi kunne legge alt på bordet sånn uten videre, ville det selvfølgelig lette arbeidet betraktelig.

For noe fungerer det faktisk slik. Det finnes også de som ved første møte hos behandler bretter ut hele livshistoria si. Andre bruker år på det samme.

Det er vel ikke ut i fra noe ønske om å lyge for terapeuten? Finnes sikkert de også, men de er nok i fåtall.

Hvorfor lage noe fasit, og fremfor alt finne det noen fasit?

Jeg lurer nå på hvem av oss som stikker hodet i sanden og tror på julenissen....

Det er nok mer realistisk å forstå at alle mennekser er forskjellige, uten at der er galt eller riktig..

Tillit tar tid, relasjoner tar tid. Det er ikke alltid det fungerer heller, uten at det er hverken terapeut eller pasiient sin feil..

[frosken]

Det er etter min mening et stort problem at mange pasienter ikke har forstått betydningen av å være så ærlig som de overhodet er i stand til - eller å møte opp til alle terapitimer. Derfor var kanskje strutse-innlegget en svært viktig påminnelse til mange - selv om mange også ble provosert?

Ikke alle jeg har kjent har anstrengt seg i terapien. Enkelte har heller ikke forstått at terapi er noe annet enn en hyggelig passiar. Synes derfor det er vesentlig at man minner om noe så essensielt som åpenhet i behandling.

Åpenhet i terapi kommer ikke alltid av seg selv - vilje og trening kan være til god hjelp...

[Gjest Tyri]

Det er etter min mening et stort problem at mange pasienter ikke har forstått betydningen av å være så ærlig som de overhodet er i stand til - eller å møte opp til alle terapitimer. Derfor var kanskje strutse-innlegget en svært viktig påminnelse til mange - selv om mange også ble provosert?

Ikke alle jeg har kjent har anstrengt seg i terapien. Enkelte har heller ikke forstått at terapi er noe annet enn en hyggelig passiar. Synes derfor det er vesentlig at man minner om noe så essensielt som åpenhet i behandling.

Åpenhet i terapi kommer ikke alltid av seg selv - vilje og trening kan være til god hjelp...

Hei...

Selvfølgelig har du og NHD rett i at det er feil å holde tilbake informasjon for terapeuten. Men jeg tror det blir for enkelt å legge det frem på denne måten.

Det er sikkert en grunn for at pasienter ikke sier dette. Tror i de ferreste tilfeller at det er fordi de sitter med et ønske om å lyge...

Det er ikke sikkert de en gang klarer å se dette selv i øynene, langt mindre snakke om det.

Det er sikkert drømmepasienten som er i stand til enkelt og greit å sette fingeren på problemet og snakke om dem....

Desverre er det nok slik for de fleste at de ikke er i stand til det...

Mulig det er grunnen til at de søker hjelp.

[frosken]

Hei...

Selvfølgelig har du og NHD rett i at det er feil å holde tilbake informasjon for terapeuten. Men jeg tror det blir for enkelt å legge det frem på denne måten.

Det er sikkert en grunn for at pasienter ikke sier dette. Tror i de ferreste tilfeller at det er fordi de sitter med et ønske om å lyge...

Det er ikke sikkert de en gang klarer å se dette selv i øynene, langt mindre snakke om det.

Det er sikkert drømmepasienten som er i stand til enkelt og greit å sette fingeren på problemet og snakke om dem....

Desverre er det nok slik for de fleste at de ikke er i stand til det...

Mulig det er grunnen til at de søker hjelp.

Jeg tenker ikke at folk lyver, men jeg tror mange forspiller sjansen til å få utbytte av terapi ved å ikke satse ordentlig. Å ikke snakke om de vanskeligste temaene er på en måte letteste vei ut - men også den som reduserer muligheten til å få nyttegjort seg terapitilbudet.

Jeg tror at mange ikke er klar over betydningen av å snakke om det som er vanskeligst. Derfor mener jeg at terapeuter i større grad burde fortelle sine pasienter hva som skal til for at terapi kan bli virksom. Men så mener jeg også at mange pasienter "duller med seg selv" - dvs de tar ikke sats i terapitimene og bestemmer seg for å tåle flauhet, tristhet osv. som kommer som følge av å ta opp det som er vanskelig.

NHD spissfomulerte - og det ser ut som om en del ble såret av dette. Kanskje kunne ordbruken vært annerledes - men temaet er uansett noe av det viktigste å belyse mht å hjelpe folk til å kunne få utbytte av sin terapi.

[Gjest Tyri]

Jeg tenker ikke at folk lyver, men jeg tror mange forspiller sjansen til å få utbytte av terapi ved å ikke satse ordentlig. Å ikke snakke om de vanskeligste temaene er på en måte letteste vei ut - men også den som reduserer muligheten til å få nyttegjort seg terapitilbudet.

Jeg tror at mange ikke er klar over betydningen av å snakke om det som er vanskeligst. Derfor mener jeg at terapeuter i større grad burde fortelle sine pasienter hva som skal til for at terapi kan bli virksom. Men så mener jeg også at mange pasienter "duller med seg selv" - dvs de tar ikke sats i terapitimene og bestemmer seg for å tåle flauhet, tristhet osv. som kommer som følge av å ta opp det som er vanskelig.

NHD spissfomulerte - og det ser ut som om en del ble såret av dette. Kanskje kunne ordbruken vært annerledes - men temaet er uansett noe av det viktigste å belyse mht å hjelpe folk til å kunne få utbytte av sin terapi.

hei igjen

Hva jeg ikke forstår er at NHD ikke tar høyde for at mange pasienter rett og slett ikke er i stand til å snakke om problemene sine.

Og du frosken.. du har jo så evig rett når du sier at reaksjoner kommer når man snakker om vonde ting(problemene)... Det handler ikke om å dulle med seg selv, det handler om frykt, det handler om angst....

Angst kan være invalidisernede, og det hjelper lite at noen forteller disse menneskene at de må snakke om ting som fremkaller fryktelige angstanfall...

Det er ikke så enkelt, er alt jeg vil frem til..

Noen pasienter bruker år av livet sitt på og våge og åpne seg for behandler. Det er utrolig viktig at disse blir ivaretatt og føler seg trygge når de gjør dette.

Føler vel ikke at slike uttalelser gir trygghet, og når de i tillegg kommer fra en behandler sjokkerer det meg.

[Gjest enig og ikke enig]

Hei...

Selvfølgelig har du og NHD rett i at det er feil å holde tilbake informasjon for terapeuten. Men jeg tror det blir for enkelt å legge det frem på denne måten.

Det er sikkert en grunn for at pasienter ikke sier dette. Tror i de ferreste tilfeller at det er fordi de sitter med et ønske om å lyge...

Det er ikke sikkert de en gang klarer å se dette selv i øynene, langt mindre snakke om det.

Det er sikkert drømmepasienten som er i stand til enkelt og greit å sette fingeren på problemet og snakke om dem....

Desverre er det nok slik for de fleste at de ikke er i stand til det...

Mulig det er grunnen til at de søker hjelp.

Er enig med NHD og frosken at det er feil å holde tilbake informasjon om sine tanker og følelser for terapauten fordi da kan han ikke hjelpe deg,men hva hvis man ikke er trygg på terapeuten sin og har opplevd tidligere at informasjon man har gitt til tidligere behandlere og fra andre hjelpeinstanser blir brukt mot deg som et angrep bare fordi du har vært åpen.

Da frister det ikke meg å være så åpen lengre, og da blir jeg faktisk litt skeptisk til nye behandlere som man får innenfor psykiatrien.

[frosken]

hei igjen

Hva jeg ikke forstår er at NHD ikke tar høyde for at mange pasienter rett og slett ikke er i stand til å snakke om problemene sine.

Og du frosken.. du har jo så evig rett når du sier at reaksjoner kommer når man snakker om vonde ting(problemene)... Det handler ikke om å dulle med seg selv, det handler om frykt, det handler om angst....

Angst kan være invalidisernede, og det hjelper lite at noen forteller disse menneskene at de må snakke om ting som fremkaller fryktelige angstanfall...

Det er ikke så enkelt, er alt jeg vil frem til..

Noen pasienter bruker år av livet sitt på og våge og åpne seg for behandler. Det er utrolig viktig at disse blir ivaretatt og føler seg trygge når de gjør dette.

Føler vel ikke at slike uttalelser gir trygghet, og når de i tillegg kommer fra en behandler sjokkerer det meg.

Tror du ikke at noen kunne ha anstrengt seg mer enn de gjør? Mange forsøker nok alt de evner - men jeg tror fortsatt at en god del ikke har forstått hva som er viktig i terapi.

Jeg synes det er viktig å ha toleranse og aksept som en grunnholdning i forhold til det mennesker sliter med - men jeg synes ikke dermed at det er feil å av og til kritisere deres handlinger. Det å utebli fra terapitimer og å la være å ta opp vanskelige ting i terapi, mener jeg er lite ok. Det er ikke dermed snakk om at man skal klare å si alt om et vanskelig tema med en gang, men man kan klare å nærme seg vanskelige temaer ved f.eks si at "det er noe jeg tror jeg skulle ha snakket om, men som jeg synes det er fryktelig vanskelig å snakke om"...

Angst er fortsatt ikke farlig - bare svært smertefullt... Det samme gjelder med andre følelser som evt. dukker opp som følge av det å ta opp ting som er vanskelig.

[frosken]

Er enig med NHD og frosken at det er feil å holde tilbake informasjon om sine tanker og følelser for terapauten fordi da kan han ikke hjelpe deg,men hva hvis man ikke er trygg på terapeuten sin og har opplevd tidligere at informasjon man har gitt til tidligere behandlere og fra andre hjelpeinstanser blir brukt mot deg som et angrep bare fordi du har vært åpen.

Da frister det ikke meg å være så åpen lengre, og da blir jeg faktisk litt skeptisk til nye behandlere som man får innenfor psykiatrien.

Da synes jeg du skal ta opp nettopp det med terapeuten din. Snakke om hvorfor det er vanskelig å være åpen, og om dårlige erfaringer.

[Gjest appendix]

Er enig med NHD og frosken at det er feil å holde tilbake informasjon om sine tanker og følelser for terapauten fordi da kan han ikke hjelpe deg,men hva hvis man ikke er trygg på terapeuten sin og har opplevd tidligere at informasjon man har gitt til tidligere behandlere og fra andre hjelpeinstanser blir brukt mot deg som et angrep bare fordi du har vært åpen.

Da frister det ikke meg å være så åpen lengre, og da blir jeg faktisk litt skeptisk til nye behandlere som man får innenfor psykiatrien.

Jeg har også blitt straffet for å være åpen om problemer i terapien. Problemer som involverte terapeuten selv. Du skal nemlig bare være åpen om de rette tingene. Sett fra behandlerens side!

DET er min surt ervervede erfaring. Dessverre.

[Gjest ikke undertegnet]

Da synes jeg du skal ta opp nettopp det med terapeuten din. Snakke om hvorfor det er vanskelig å være åpen, og om dårlige erfaringer.

Hvis du er en av de som har en terapeut som ikke er god til å ta (skjult eller direkte) kritikk mot egen person, ¨så kan jeg nesten garantere at denne åpenheten ikke gjør at terapien blir bedre.

Terapeuter sier at du kan snakke om alt. Men hvis DE har problemer med enkelte ting du fremlegger, så kan de ikke hjelpe deg godt nok.

Det er alt for lite snakk om at det like ofte som det er pasientens 'feil' at terapien ikke kommeer noen vei - så kan det like gjerne vare terapeutens 'feil'.

Les om overføringer og motoverføringer. Noe dere sikkert alt har gjort=

[Gjest Tyri]

Tror du ikke at noen kunne ha anstrengt seg mer enn de gjør? Mange forsøker nok alt de evner - men jeg tror fortsatt at en god del ikke har forstått hva som er viktig i terapi.

Jeg synes det er viktig å ha toleranse og aksept som en grunnholdning i forhold til det mennesker sliter med - men jeg synes ikke dermed at det er feil å av og til kritisere deres handlinger. Det å utebli fra terapitimer og å la være å ta opp vanskelige ting i terapi, mener jeg er lite ok. Det er ikke dermed snakk om at man skal klare å si alt om et vanskelig tema med en gang, men man kan klare å nærme seg vanskelige temaer ved f.eks si at "det er noe jeg tror jeg skulle ha snakket om, men som jeg synes det er fryktelig vanskelig å snakke om"...

Angst er fortsatt ikke farlig - bare svært smertefullt... Det samme gjelder med andre følelser som evt. dukker opp som følge av det å ta opp ting som er vanskelig.

Hei...

Forstår at vi har litt forskjellig synspunkter, og respekterer det.

Forstår også at det nok er noen som unnlater å møte til time osv...

Men.... Panikkangst er mer enn smertefullt. Det kan bety langt mer enn ubehag. Ting skjer i mennesker psyke når e blir utsatt for press.

Alt til sin tid, mener nå jeg.

Er man ikke moden for å se problemene, angsten, panikken you name it så tror jeg faktisk det kan være lurt å vente. Sykehusene er vel fulle nok som de er. Setter man dette på spissen, så tror jeg faktisk at ved å snakke om vanskelige ting til feil tidspunkt, kan bety liv eller død.

Det er så mange grader av angst og problemer...

Kommer det en bulldos rullende mot meg.. så tror jeg faktisk jeg hopper ut av veien..

Står noen der med en pistol i hånda og sikter på meg og sier at det kun er en kule i magasinet.. Tror jeg neppe jeg facer det problemet og venter og ser.

Panikkangst er like ille.. selv om du vet du ikke dør av det. Du er like redd.

Og for å få meg til å snakke om ting som får bulldoseren til å rulle, eller pistolmannen til å dukke opp.. Ja da skal jeg være sikker på at de som lytter tar vare på meg når det skjer. kanskje er jeg ikke i stand til å flytte meg av flekken. Mulig jeg lar bulldoseren kjøre meg ned, eller er så lamma at jeg lar pistolmannen prøve til det smeller.

Mange har det faktisk slik

[tyri]

Er enig med NHD og frosken at det er feil å holde tilbake informasjon om sine tanker og følelser for terapauten fordi da kan han ikke hjelpe deg,men hva hvis man ikke er trygg på terapeuten sin og har opplevd tidligere at informasjon man har gitt til tidligere behandlere og fra andre hjelpeinstanser blir brukt mot deg som et angrep bare fordi du har vært åpen.

Da frister det ikke meg å være så åpen lengre, og da blir jeg faktisk litt skeptisk til nye behandlere som man får innenfor psykiatrien.

Det er et sammspill mellom pasient og behandler..Og det sier seg selv at tilliten blir svekket når man føler at ting man sier blir brukt feil.

Forstår også at du blir skeptisk til andre behandlere. Men det finnes gode behandlere og dårlige behandlere akkuratt som hvor som helst ellers i verden.

Lykke til

[tyri]

Jeg har også blitt straffet for å være åpen om problemer i terapien. Problemer som involverte terapeuten selv. Du skal nemlig bare være åpen om de rette tingene. Sett fra behandlerens side!

DET er min surt ervervede erfaring. Dessverre.

Jeg som deg føler vel at det er tabu og snakke om problemer med behandler. Enkelte takler det rett og slett ikke når pasienten har problemer med dem selv...

Selv har jeg opplevd gang på gang at behandler respons til mine forsøk på og snakke om disse vanskelige tingene er rett og slett og kaste det tilbake på meg selv... Han er perfekt, jeg har et problem..

Skulle jo tro at det var et samspill, men det er nok en illusjon vi pasienter luller oss inn i..

Blir litt skremt jeg..

Snakk om hva du vil sier de, helt til du stiller spørsmålstegn ved terapiformen..

[Gjest Fordi jeg har negative erfaringer]

Jeg som deg føler vel at det er tabu og snakke om problemer med behandler. Enkelte takler det rett og slett ikke når pasienten har problemer med dem selv...

Selv har jeg opplevd gang på gang at behandler respons til mine forsøk på og snakke om disse vanskelige tingene er rett og slett og kaste det tilbake på meg selv... Han er perfekt, jeg har et problem..

Skulle jo tro at det var et samspill, men det er nok en illusjon vi pasienter luller oss inn i..

Blir litt skremt jeg..

Snakk om hva du vil sier de, helt til du stiller spørsmålstegn ved terapiformen..

Kjenner meg igjen det du skriver her, og skjønner åssen du har det.han har ingen feil,mens du har problemer.Sånn er det med dem som hjelper meg med jobb også

[Gjest appendix]

Jeg som deg føler vel at det er tabu og snakke om problemer med behandler. Enkelte takler det rett og slett ikke når pasienten har problemer med dem selv...

Selv har jeg opplevd gang på gang at behandler respons til mine forsøk på og snakke om disse vanskelige tingene er rett og slett og kaste det tilbake på meg selv... Han er perfekt, jeg har et problem..

Skulle jo tro at det var et samspill, men det er nok en illusjon vi pasienter luller oss inn i..

Blir litt skremt jeg..

Snakk om hva du vil sier de, helt til du stiller spørsmålstegn ved terapiformen..

Min behandler sa rett ut etter å ha mottatt kritikk at han ikke skulle ha noe av at jeg vurderte hans praksis. DA er du mottagelig for å gjør ting bedre da! Det inngir skikkelig tillit. Og gir god lyst til å åpne som om andre ENDA vanskeligere ting! *sarkasmen drypper*.

Dette gjaldt telefoner i timen (mange) og litt sleivete omgang med andre pasienters historie (kanskje også min, men det vet jo ikke jeg).

[Gjest tod]

Min behandler sa rett ut etter å ha mottatt kritikk at han ikke skulle ha noe av at jeg vurderte hans praksis. DA er du mottagelig for å gjør ting bedre da! Det inngir skikkelig tillit. Og gir god lyst til å åpne som om andre ENDA vanskeligere ting! *sarkasmen drypper*.

Dette gjaldt telefoner i timen (mange) og litt sleivete omgang med andre pasienters historie (kanskje også min, men det vet jo ikke jeg).

Jeg opplevde også at behandleren min kunne legge ut om historien til andre pasienter. En gang la hun ut om ei som hadde vært hysterisk i timen før meg sånn at jeg måtte vente ei god stund før jeg kom inn. Sånt inngir jo ikke akkurat tillitt - hva sier han ikke da om meg, tenkte jeg. Sånt er ikke noe annet enn jævlig uproft.

[Gjest Fordi jeg har negative erfaringer med det]

Jeg opplevde også at behandleren min kunne legge ut om historien til andre pasienter. En gang la hun ut om ei som hadde vært hysterisk i timen før meg sånn at jeg måtte vente ei god stund før jeg kom inn. Sånt inngir jo ikke akkurat tillitt - hva sier han ikke da om meg, tenkte jeg. Sånt er ikke noe annet enn jævlig uproft.

akkurat det samme opplevde jeg med fastlegen min.Alle som bor i samme hus som meg har den samme fastlegen, og ene personen som bor i samme hus som meg fortalte at da han var hos den legen,så leste legen opp mye av det han hadde skrevet om meg på dataen sin til han mannen.

Mannen syntes at det var et alvorlig brudd på taushetsplikten og anbefalte meg å bytte lege, og jeg har nettopp byttet lege nå.

Han gamle psykiateren min ringte hjem til mamma og fortalte mamma at jeg skrev bare brev og leverte til ham, og at jeg ikke kunne kommunisere.Tok det opp med behandleren min og han benektet det hele, og sa at mora mi hadde misforstått.

[Gjest appendix]

Jeg opplevde også at behandleren min kunne legge ut om historien til andre pasienter. En gang la hun ut om ei som hadde vært hysterisk i timen før meg sånn at jeg måtte vente ei god stund før jeg kom inn. Sånt inngir jo ikke akkurat tillitt - hva sier han ikke da om meg, tenkte jeg. Sånt er ikke noe annet enn jævlig uproft.

En ting er jo når behandleren forteller om andre pasienter uten å nevne navn, uten at du vet hvem de er. Etter som jeg forstov ar det slik med den historien du nevnte.

Men han 'min' fortalte ting om pasienter som vi kjente begge to, enten pga at vi begge da jobbet innen helsevesenet eller folk vi begge to kjente i lokalmiljøet.

[Gjest tod]

En ting er jo når behandleren forteller om andre pasienter uten å nevne navn, uten at du vet hvem de er. Etter som jeg forstov ar det slik med den historien du nevnte.

Men han 'min' fortalte ting om pasienter som vi kjente begge to, enten pga at vi begge da jobbet innen helsevesenet eller folk vi begge to kjente i lokalmiljøet.

han sa ikke navnet hennes, men når hun gikk ut kom jo jeg inn, så jeg hadde jo sett henne - sånn sett visste jeg jo hvem hun var.

[Gjest appendix]

han sa ikke navnet hennes, men når hun gikk ut kom jo jeg inn, så jeg hadde jo sett henne - sånn sett visste jeg jo hvem hun var.

Åja! Ja da hadde ihvertfall ikke jeg fortalt stort _den_ timen, når jeg visste det ble overlevert til neste pasient!

Hjelp! Er det noen som helst kontroll med slike ting? HVEM kontrollerer at taushetsplikten blir holdt? Pasientene rapporterer jo ikke så ofte, De prater bare seg imellom,