Jeg blir verre :(

[Gjest Windsong]

Som jeg har skrevet tidligere skar det seg med praksis i forbindelse med hjelpepleierutdannelsen min. Går nå sykemeldt fram til påske. Har tilbud om å benytte et treffsted for mennesker med psykiske problemer.

( http://www.bjoernegaard.com )

Slapper litt mer av når jeg er der. Men å være hjemme er et helvete. Jeg leier leilighet i huset til foreldrene mine, og dermed ser jeg ganske mye til dem. Vi har et godt forhold, men siden jeg er så redd for å overdrive blir det til at jeg føler at jeg må ta meg sammen i nærvær av dem. Samtidig får jeg ANGST av å være aleine inne hos meg selv. I det siste synes jeg at jeg har følt meg en del dårligere igjen. Skjelver så det synes (det har blitt kommentert), og våkner konsekvent for tidlig. Er redd jeg er i ferd med å få en nedtur. Er trøtt hele tiden, men sover dårlig. I går kveld tok jeg en Apodorm 5mg i håp om å få sove sammenhengende, men selv ikke det hjalp. Våkner konsekvent for tidlig (4tida) likevel .

Dette at jeg hele tiden tar meg sammen overfor andre sliter meg helt ut. Egentlig har jeg lyst til å bryte sammne, lyst til å være svak selv om jeg synes det er patetisk... Faen for et kaos. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Har hatt litt vanskelig for å kommunisere med psykiateren min, og har ikke time hos han før om to uker. Burde jeg ringe han?

[Gjest Miss Saigon]

Jeg synes godt du kan ringe behandleren din og fortelle hvordan det går. Kanskje du kan få en time før den du har om 2 uker.

[Lonie]

Ville bare si at jeg leste innlegget ditt om da du kutta ut praksisplassen. Det satte i gang tanker om da jeg gjorde det samme (lenge siden) og satt oppe og gråt hele natta fordi jeg hadde kutta ut, samtidig som jeg visste at jeg ikke klarte å fullføre da.

Og hvorfor skal det være så patetisk, skammelig, ynkelig eller hva det nå er å være svak??

Mvh

[Gjest Windsong]

Ville bare si at jeg leste innlegget ditt om da du kutta ut praksisplassen. Det satte i gang tanker om da jeg gjorde det samme (lenge siden) og satt oppe og gråt hele natta fordi jeg hadde kutta ut, samtidig som jeg visste at jeg ikke klarte å fullføre da.

Og hvorfor skal det være så patetisk, skammelig, ynkelig eller hva det nå er å være svak??

Mvh

Tja... Vet ikke hvorfor det skal være så patetisk å ynkelig å være svak, men det har vel noe med hvordan vi er oppdratt å gjøre...

Vi har hele livet lært at vi skal ta oss sammen, og dermed gjør vi det lett også i situasjoner vi ikke burde gjort det. Selv er jeg utad sett på som en svært ressurssterk og "smart" person, og dermed forstår andre desto mindre om jeg sier at jeg sliter med både det ene og det andre.

Av og til skulle jeg nesten ønske jeg var "dum", så folk ikke ble så paffe over at selv jeg kan møte veggen.

Sorry om jeg har skrevet noe dumt nå, har drukket litt i natt.