NHD; tåler DERE full åpenhet da?

[Gjest appendix]

Jeg _trodde_ jeg kunne være helt åpen mot min behandler. Jeg hadde noen problemer med hans reaksjonsmønster mot meg. Har lest her at slikt må en være ærlig med. Jeg skjønte jo også at det stengte for en effektiv behandling.

Jeg la fra mine tanker om dette, men det _tålte_ ikke min behandler ihvertfall. Det ødela 'forholdet' mellom oss. Han tålte ikke den skjulte kritikken går jeg ut ifra.

Diskuterer dere terapeuter noen gang om DERE er flinke og profesjonelle nok?

Eller diskuterer dere bare hva vi pasienter gjør galt? Hvi vi ikke flinke nok til.

Har du forøvrig lest 'divanhistoriene' til Skårderud i Psykisk Helse?

Den han skrev om åpenhet i terapirommet burde du lese!

Hva er akkurat passe åpenhet? Og er taerapeuten klar nok over sitt ansvar ved egne mulige gale reaksjonsmønster overfor en pasient som har åpnet seg totalt? Terapeuten kan ødelegge mye mer enn han leger ved å ikke være seg sit ansvar bevisst. Eller ikke være 'flink' nok!

Det er fort gjort å ikke være flink nok. Både som pasient og behandler!!!!!!!!!

[frosken]

Dessverre er det ingen selvfølgelighet at terapeuter har jobbet nok med seg selv til å gjenkjenne de reaksjoner hos seg selv som har med dem og ikke med pasienten å gjøre... Graden av personlig egnethet varierer sterkt!

Tror imidlertid at dette er ansett som et svært viktig emne i terapiutdanningen.

[Mimmy]

Dessverre er det ingen selvfølgelighet at terapeuter har jobbet nok med seg selv til å gjenkjenne de reaksjoner hos seg selv som har med dem og ikke med pasienten å gjøre... Graden av personlig egnethet varierer sterkt!

Tror imidlertid at dette er ansett som et svært viktig emne i terapiutdanningen.

Så du erkjenner problemet da, og er sannsynligvis utdannet terapeut eller jobber som behandler på et eller annet nivå selv?

[thinkerbell]

Alle terapeuter er ikke like mottagelige for konstruktiv kritikk om noe som ikke omhandler den konkrete terapien, men derimot vedkommendes "oppførsel"/væremåte.

Viktig å huske på at enkelte av dem faktisk bare er mennesker.

[Gjest tod]

Alle terapeuter er ikke like mottagelige for konstruktiv kritikk om noe som ikke omhandler den konkrete terapien, men derimot vedkommendes "oppførsel"/væremåte.

Viktig å huske på at enkelte av dem faktisk bare er mennesker.

"Viktig å huske på at enkelte av dem faktisk bare er mennesker."

Hm, mener du at de terapeutene som ikke er mennesker er de beste? ;-)

[Gjest tod]

Alle terapeuter er ikke like mottagelige for konstruktiv kritikk om noe som ikke omhandler den konkrete terapien, men derimot vedkommendes "oppførsel"/væremåte.

Viktig å huske på at enkelte av dem faktisk bare er mennesker.

Bare så det er sagt: var ikke meningen å være spydig med innlegget mitt under her. Hva enten det var med vilje eller fra din side syns jeg du hadde en morsom og treffende formulering der på slutten!

[frosken]

Alle terapeuter er ikke like mottagelige for konstruktiv kritikk om noe som ikke omhandler den konkrete terapien, men derimot vedkommendes "oppførsel"/væremåte.

Viktig å huske på at enkelte av dem faktisk bare er mennesker.

Enig.

De færreste vil vel gå inn i samtale om sin egen væremåte - bortsett fra konkrete ting som gjelder terapien. Temaet vil jo da som alltid være, hvordan terapeutens væremåte påvirker deg som pasient...

Det kjipe med terapi er selvfølgelig at det ikke er en symmetrisk relasjon, men det er jo nettopp det som gjør at det kan være deilig å slutte i terapi på et eller annet tidspunkt også. Terapeuten er verken venn eller ektefelle - og kan elegant forlates:-)

P.S. Hyggelig å se deg her oftere igjen, bella:-) Synes du er ganske klok - selv om du selvfølgelig er fryktelig bløthjertet..."s"

[thinkerbell]

"Viktig å huske på at enkelte av dem faktisk bare er mennesker."

Hm, mener du at de terapeutene som ikke er mennesker er de beste? ;-)

nei! jeg mener omvendt, jeg bare ordla meg krøkkete.

Det finnes terapeuter som, tro det eller ei, er ..vel relativt som mennesker å regne. Disse er det få av og de er ikke så verst som fixere. Men så har du dem, som OVERHODE ikke er mennesker. Styr unna dem og vift med hvitløk om du ser dem....

[thinkerbell]

Enig.

De færreste vil vel gå inn i samtale om sin egen væremåte - bortsett fra konkrete ting som gjelder terapien. Temaet vil jo da som alltid være, hvordan terapeutens væremåte påvirker deg som pasient...

Det kjipe med terapi er selvfølgelig at det ikke er en symmetrisk relasjon, men det er jo nettopp det som gjør at det kan være deilig å slutte i terapi på et eller annet tidspunkt også. Terapeuten er verken venn eller ektefelle - og kan elegant forlates:-)

P.S. Hyggelig å se deg her oftere igjen, bella:-) Synes du er ganske klok - selv om du selvfølgelig er fryktelig bløthjertet..."s"

Selvsagt er jeg klok!!!!

jeg er på nippet til å gi deg en nuss på nesen, men jeg skal forsøke å beherske meg...... ))))

(PS.Tenker på deg.)

[thinkerbell]

Bare så det er sagt: var ikke meningen å være spydig med innlegget mitt under her. Hva enten det var med vilje eller fra din side syns jeg du hadde en morsom og treffende formulering der på slutten!

)

Men jeg har da rett..eller hür?

[Gjest ikke undertegnet]

Alle terapeuter er ikke like mottagelige for konstruktiv kritikk om noe som ikke omhandler den konkrete terapien, men derimot vedkommendes "oppførsel"/væremåte.

Viktig å huske på at enkelte av dem faktisk bare er mennesker.

Terapeutens oppførsel i terapisituasjonen er jo faktisk selve terapien.

En diskuterer ikke terapeuten personlig når en diskuterer hva vedk sier og gjør i timene. Det en diskuterer da eventuelt er terapeuten som fagperson. En diskuterer fag, hva som er riktig og galt (eller føles riktig og galt) i terapisituasjonen.

[thinkerbell]

Terapeutens oppførsel i terapisituasjonen er jo faktisk selve terapien.

En diskuterer ikke terapeuten personlig når en diskuterer hva vedk sier og gjør i timene. Det en diskuterer da eventuelt er terapeuten som fagperson. En diskuterer fag, hva som er riktig og galt (eller føles riktig og galt) i terapisituasjonen.

det er vel ikke selve terapien er det det da? Er det ikke selve møtet og utviklingen av det, som er terapien?

[Gjest ikke undertegnet]

det er vel ikke selve terapien er det det da? Er det ikke selve møtet og utviklingen av det, som er terapien?

Jo,men MØTET består av to personer og deres væremåte. Det er i samspillet mellom dem at det blir enten god eller dårlig terapi.

Hvis terapeuten har en væremåte som støter pasienten bort (eller omvendt) så er det vanskelig å få til en brukbar kontakt. Det som er dumt (for pasienten) er at når en terapi avsluttes pga slike forhold, så er det nesten aldri snakk om at det var fordi terapeuten kanskje ikke var god nok til å omstille seg (selv om han/hun er frisk), men det er pasienten som ikke kunne nyttigjøre seg terapien av en eller annen grunn. Konklusjonen blir gjerne det siste samme hvem som har 'feilen' eller om den er delt.

Terapeuten vil hvis det blir motsetninger være den mest troverdige. Fordi pasienten er jo psyk og må derfor forventes å ha feil. Slik tror jeg mange har opplevd det.

[thinkerbell]

Jo,men MØTET består av to personer og deres væremåte. Det er i samspillet mellom dem at det blir enten god eller dårlig terapi.

Hvis terapeuten har en væremåte som støter pasienten bort (eller omvendt) så er det vanskelig å få til en brukbar kontakt. Det som er dumt (for pasienten) er at når en terapi avsluttes pga slike forhold, så er det nesten aldri snakk om at det var fordi terapeuten kanskje ikke var god nok til å omstille seg (selv om han/hun er frisk), men det er pasienten som ikke kunne nyttigjøre seg terapien av en eller annen grunn. Konklusjonen blir gjerne det siste samme hvem som har 'feilen' eller om den er delt.

Terapeuten vil hvis det blir motsetninger være den mest troverdige. Fordi pasienten er jo psyk og må derfor forventes å ha feil. Slik tror jeg mange har opplevd det.

det kan jeg være enig i

[Gjest tod]

)

Men jeg har da rett..eller hür?

Ja, du har rett!