Om livet

[Mimmy]

Da jeg var lita, var jeg egentlig fascinert av døden. Og da jeg gikk på ungdomsskolen også. Og slik er det av og til fremdeles, at jeg blir fascinert ved tanken på døden. Men det var ikke fordi jeg var deprimert, det var en merkelig form for interesse, nærmest religiøs. Men siden har jeg vært svært deprimert, og nå, etter at jeg har kommet meg litt, og forhåpentligvis ikke går ned i kjelleren igjen, så synes jeg at livet tross alt kan være bra også, selv om det gjør meg sliten, og selv om jeg har angst, og selv om jeg fremdeles er deprimert.