Gå til innhold

NDH - Angst - medisiner


Gjest Tobine

Anbefalte innlegg

Hei,

Jeg vet jeg har angst, men er ikke sikker på hva slags angst det er snakk om. Noen ganger tror jeg det er panikkangst andre ganger er det definitivt ikke det.

Jeg får angst i "utrygge/ukjente" omgivelser som på reiser, hoteller, spisesteder, konserter, brylluper og andre sammenkomster.

Angsten arter seg slik at jeg blir fysisk syk. Jeg får ikke panikk eller pusteproblemer, men blir syk i magen, kvalm, svimmel, hetebyer, tørr i munnen, kan ikke få ned en matbit, må løpe på toalettet, likblek i ansiktet (alle ser det), jeg fungerer overhodet ikke, må som regel bare komme meg hjem. Anfallet går ikke over fordi om jeg er kommet hjem, jeg må ta Valium for at anfallet skal gå over eller avta.

I dagliglivet fungerer jeg helt fint. Jeg har en ansvarsfull jobb (leder), jeg er veldig sosial og utadvent, jeg føler meg ikke som en nervøs type. Jeg tar møter og personalsamtaler på strak arm.

Men så snart der er snakk om ”å kose seg” skjer det noe.

Det er klart at denne angsten hemmer meg mye da deg er nødt til å reise en del, spise ute, gå på kurs o.s.v. Jeg overlever da ved å ta 10-20 mg valium. Jeg misbruker ikke Valium på noen måte da jeg klarer meg med ca. 100 tabletter på ett år.

Jeg føler ikke panikk ved anfallene, men føler meg veldig syk (nærmest sjøsyk). Det har hendt at jeg har våknet opp om natten og fått anfall, da har det vært så ille at jeg ikke har kunnet gå på jobben dagen etter.

Angsten har jeg hatt fra jeg var barn. Jeg har i perioder tidligere vært hos psykiater og brukt medisiner som Truxal og Sinequan. Disse hjalp ikke meg så mye.

Hvilken annen medisin kan i dag anbefales for den typen angst jeg har? Jeg har prøvet Seroxat, men den fremkalte angsten hos meg.

Jeg har egentlig ikke lyst til å gå på medisin daglig, men jeg kan heller ikke ha det slik som nå da angsten forringer min livskvalitet betydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei,

Jeg vet jeg har angst, men er ikke sikker på hva slags angst det er snakk om. Noen ganger tror jeg det er panikkangst andre ganger er det definitivt ikke det.

Jeg får angst i "utrygge/ukjente" omgivelser som på reiser, hoteller, spisesteder, konserter, brylluper og andre sammenkomster.

Angsten arter seg slik at jeg blir fysisk syk. Jeg får ikke panikk eller pusteproblemer, men blir syk i magen, kvalm, svimmel, hetebyer, tørr i munnen, kan ikke få ned en matbit, må løpe på toalettet, likblek i ansiktet (alle ser det), jeg fungerer overhodet ikke, må som regel bare komme meg hjem. Anfallet går ikke over fordi om jeg er kommet hjem, jeg må ta Valium for at anfallet skal gå over eller avta.

I dagliglivet fungerer jeg helt fint. Jeg har en ansvarsfull jobb (leder), jeg er veldig sosial og utadvent, jeg føler meg ikke som en nervøs type. Jeg tar møter og personalsamtaler på strak arm.

Men så snart der er snakk om ”å kose seg” skjer det noe.

Det er klart at denne angsten hemmer meg mye da deg er nødt til å reise en del, spise ute, gå på kurs o.s.v. Jeg overlever da ved å ta 10-20 mg valium. Jeg misbruker ikke Valium på noen måte da jeg klarer meg med ca. 100 tabletter på ett år.

Jeg føler ikke panikk ved anfallene, men føler meg veldig syk (nærmest sjøsyk). Det har hendt at jeg har våknet opp om natten og fått anfall, da har det vært så ille at jeg ikke har kunnet gå på jobben dagen etter.

Angsten har jeg hatt fra jeg var barn. Jeg har i perioder tidligere vært hos psykiater og brukt medisiner som Truxal og Sinequan. Disse hjalp ikke meg så mye.

Hvilken annen medisin kan i dag anbefales for den typen angst jeg har? Jeg har prøvet Seroxat, men den fremkalte angsten hos meg.

Jeg har egentlig ikke lyst til å gå på medisin daglig, men jeg kan heller ikke ha det slik som nå da angsten forringer min livskvalitet betydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jeg tror du har agorafobi.

For denne angstlidelsen er kognitiv terapi førstevalg. Ingen medisin har kurativ effekt som ved panikklidelse eller sosial fobi.

Dersom forbruket av Valium begrenses til 100 tabl. i året, kan det være et alternativ dersom du ikke ønsker å gå 20 timer i psykoterapi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jeg tror du har agorafobi.

For denne angstlidelsen er kognitiv terapi førstevalg. Ingen medisin har kurativ effekt som ved panikklidelse eller sosial fobi.

Dersom forbruket av Valium begrenses til 100 tabl. i året, kan det være et alternativ dersom du ikke ønsker å gå 20 timer i psykoterapi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du har agorafobi.

For denne angstlidelsen er kognitiv terapi førstevalg. Ingen medisin har kurativ effekt som ved panikklidelse eller sosial fobi.

Dersom forbruket av Valium begrenses til 100 tabl. i året, kan det være et alternativ dersom du ikke ønsker å gå 20 timer i psykoterapi.

NDH, takk for svar, men hva er agorafobi? Kan du henvise til noen artikkel eller noe jeg kan lese om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du har agorafobi.

For denne angstlidelsen er kognitiv terapi førstevalg. Ingen medisin har kurativ effekt som ved panikklidelse eller sosial fobi.

Dersom forbruket av Valium begrenses til 100 tabl. i året, kan det være et alternativ dersom du ikke ønsker å gå 20 timer i psykoterapi.

NDH, takk for svar, men hva er agorafobi? Kan du henvise til noen artikkel eller noe jeg kan lese om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei igjen NDH,

Jeg kjenner meg litt igjen i de artiklene jeg nettopp leste, men likevel - jeg er ikke redd for å gå i butikker, åpne plasser eller sitte i bilkø.

Mine angstanfall kommer som regel (merkelig nok) i sosiale sammenhenger, helst ved forventning (jeg gleder meg), med andre ord - det som jeg synes er morsomt, som å gå ut å spise, reise, treffe nye mennesker o.s.v.

Jeg venter ikke her å få en fullstendig diagnose, men jeg håpet vel at det var noe som kunne gjøres.....

Ved bruk av Valium som "brannslukking" er jeg usikker på hvor stor dose jeg kan ta (jeg er egentlig litt forsiktig med tabeletter). Kan jeg f.eks. ta 3 tabletter (15 mg) ved anfall, eller er det bedre å ta en og en med visse mellomrom? Kanskje det er bedre å ta tabelettene på forhånd? Finnes det andre B-preparater som heller burde forsøkes?

Dette ble mange spørsmål. Takker for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen NDH,

Jeg kjenner meg litt igjen i de artiklene jeg nettopp leste, men likevel - jeg er ikke redd for å gå i butikker, åpne plasser eller sitte i bilkø.

Mine angstanfall kommer som regel (merkelig nok) i sosiale sammenhenger, helst ved forventning (jeg gleder meg), med andre ord - det som jeg synes er morsomt, som å gå ut å spise, reise, treffe nye mennesker o.s.v.

Jeg venter ikke her å få en fullstendig diagnose, men jeg håpet vel at det var noe som kunne gjøres.....

Ved bruk av Valium som "brannslukking" er jeg usikker på hvor stor dose jeg kan ta (jeg er egentlig litt forsiktig med tabeletter). Kan jeg f.eks. ta 3 tabletter (15 mg) ved anfall, eller er det bedre å ta en og en med visse mellomrom? Kanskje det er bedre å ta tabelettene på forhånd? Finnes det andre B-preparater som heller burde forsøkes?

Dette ble mange spørsmål. Takker for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen NDH,

Jeg kjenner meg litt igjen i de artiklene jeg nettopp leste, men likevel - jeg er ikke redd for å gå i butikker, åpne plasser eller sitte i bilkø.

Mine angstanfall kommer som regel (merkelig nok) i sosiale sammenhenger, helst ved forventning (jeg gleder meg), med andre ord - det som jeg synes er morsomt, som å gå ut å spise, reise, treffe nye mennesker o.s.v.

Jeg venter ikke her å få en fullstendig diagnose, men jeg håpet vel at det var noe som kunne gjøres.....

Ved bruk av Valium som "brannslukking" er jeg usikker på hvor stor dose jeg kan ta (jeg er egentlig litt forsiktig med tabeletter). Kan jeg f.eks. ta 3 tabletter (15 mg) ved anfall, eller er det bedre å ta en og en med visse mellomrom? Kanskje det er bedre å ta tabelettene på forhånd? Finnes det andre B-preparater som heller burde forsøkes?

Dette ble mange spørsmål. Takker for svar.

Hei Tobine

Jeg mener ikke å blande meg inn i din korrespondanse med NHD, men jeg kan ikke la være. Saken er den at jeg har hatt tilsvarende lidelse siden jeg var 15 år gammel og nå er jeg over 50. Jeg har heller aldri fått panikk i bilkøer eller på butikken, kino o.l. Derimot selskaper av forskjellig art, flyreiser og mange sosiale sammenhenger har vært et sant helvete (unnskyld) for meg. Nå er jeg såpass opp i årene og sliter fortsatt med dette som har ødelagt mye av gleden i livet mitt, derfor håper jeg at andre kan få hjelp da jeg VET at dette er et STORT problem som kan føre til fullstendig isolasjon. Se forøvrig mitt svar i forum for allmenmedisin under "Kan psyken styre tarmfunksjonen" 9.11.00. Håper inderlig at du får hjelp med ditt problem som også er mitt handicap, og som faktisk han styrt livet mitt fullstendig. Alle gode ønsker for deg for jeg har kjent på kropp og sjel hvordan dette bryter ned selvtilliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen NDH,

Jeg kjenner meg litt igjen i de artiklene jeg nettopp leste, men likevel - jeg er ikke redd for å gå i butikker, åpne plasser eller sitte i bilkø.

Mine angstanfall kommer som regel (merkelig nok) i sosiale sammenhenger, helst ved forventning (jeg gleder meg), med andre ord - det som jeg synes er morsomt, som å gå ut å spise, reise, treffe nye mennesker o.s.v.

Jeg venter ikke her å få en fullstendig diagnose, men jeg håpet vel at det var noe som kunne gjøres.....

Ved bruk av Valium som "brannslukking" er jeg usikker på hvor stor dose jeg kan ta (jeg er egentlig litt forsiktig med tabeletter). Kan jeg f.eks. ta 3 tabletter (15 mg) ved anfall, eller er det bedre å ta en og en med visse mellomrom? Kanskje det er bedre å ta tabelettene på forhånd? Finnes det andre B-preparater som heller burde forsøkes?

Dette ble mange spørsmål. Takker for svar.

Hei Tobine

Jeg mener ikke å blande meg inn i din korrespondanse med NHD, men jeg kan ikke la være. Saken er den at jeg har hatt tilsvarende lidelse siden jeg var 15 år gammel og nå er jeg over 50. Jeg har heller aldri fått panikk i bilkøer eller på butikken, kino o.l. Derimot selskaper av forskjellig art, flyreiser og mange sosiale sammenhenger har vært et sant helvete (unnskyld) for meg. Nå er jeg såpass opp i årene og sliter fortsatt med dette som har ødelagt mye av gleden i livet mitt, derfor håper jeg at andre kan få hjelp da jeg VET at dette er et STORT problem som kan føre til fullstendig isolasjon. Se forøvrig mitt svar i forum for allmenmedisin under "Kan psyken styre tarmfunksjonen" 9.11.00. Håper inderlig at du får hjelp med ditt problem som også er mitt handicap, og som faktisk han styrt livet mitt fullstendig. Alle gode ønsker for deg for jeg har kjent på kropp og sjel hvordan dette bryter ned selvtilliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Tobine

Jeg mener ikke å blande meg inn i din korrespondanse med NHD, men jeg kan ikke la være. Saken er den at jeg har hatt tilsvarende lidelse siden jeg var 15 år gammel og nå er jeg over 50. Jeg har heller aldri fått panikk i bilkøer eller på butikken, kino o.l. Derimot selskaper av forskjellig art, flyreiser og mange sosiale sammenhenger har vært et sant helvete (unnskyld) for meg. Nå er jeg såpass opp i årene og sliter fortsatt med dette som har ødelagt mye av gleden i livet mitt, derfor håper jeg at andre kan få hjelp da jeg VET at dette er et STORT problem som kan føre til fullstendig isolasjon. Se forøvrig mitt svar i forum for allmenmedisin under "Kan psyken styre tarmfunksjonen" 9.11.00. Håper inderlig at du får hjelp med ditt problem som også er mitt handicap, og som faktisk han styrt livet mitt fullstendig. Alle gode ønsker for deg for jeg har kjent på kropp og sjel hvordan dette bryter ned selvtilliten.

Hei posen,

Takk for ditt svar. Jeg er enig med deg at "psyken" kan styre tarmfunksjonen. Bare tenk på reisesyke f.eks. eller barn med "vondt i magen".

Jeg har aldri tvilt på at mine problemer er av psykisk art.

Har du forsøkt noen medisin med god virkning? Hvis ikke må jeg si at B-preparatene, Valium, Vival, Sobril o.s.v. virker godt under anfall, men som jeg sier tidligere her, ikke noen god varig løsning. Men jeg synes likevel det er bedre å ta noen tabeletter av og til enn å mure seg inne.

Jeg ønsker deg alt godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei Tobine

Jeg mener ikke å blande meg inn i din korrespondanse med NHD, men jeg kan ikke la være. Saken er den at jeg har hatt tilsvarende lidelse siden jeg var 15 år gammel og nå er jeg over 50. Jeg har heller aldri fått panikk i bilkøer eller på butikken, kino o.l. Derimot selskaper av forskjellig art, flyreiser og mange sosiale sammenhenger har vært et sant helvete (unnskyld) for meg. Nå er jeg såpass opp i årene og sliter fortsatt med dette som har ødelagt mye av gleden i livet mitt, derfor håper jeg at andre kan få hjelp da jeg VET at dette er et STORT problem som kan føre til fullstendig isolasjon. Se forøvrig mitt svar i forum for allmenmedisin under "Kan psyken styre tarmfunksjonen" 9.11.00. Håper inderlig at du får hjelp med ditt problem som også er mitt handicap, og som faktisk han styrt livet mitt fullstendig. Alle gode ønsker for deg for jeg har kjent på kropp og sjel hvordan dette bryter ned selvtilliten.

Hei posen,

Takk for ditt svar. Jeg er enig med deg at "psyken" kan styre tarmfunksjonen. Bare tenk på reisesyke f.eks. eller barn med "vondt i magen".

Jeg har aldri tvilt på at mine problemer er av psykisk art.

Har du forsøkt noen medisin med god virkning? Hvis ikke må jeg si at B-preparatene, Valium, Vival, Sobril o.s.v. virker godt under anfall, men som jeg sier tidligere her, ikke noen god varig løsning. Men jeg synes likevel det er bedre å ta noen tabeletter av og til enn å mure seg inne.

Jeg ønsker deg alt godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Hei igjen NDH,

Jeg kjenner meg litt igjen i de artiklene jeg nettopp leste, men likevel - jeg er ikke redd for å gå i butikker, åpne plasser eller sitte i bilkø.

Mine angstanfall kommer som regel (merkelig nok) i sosiale sammenhenger, helst ved forventning (jeg gleder meg), med andre ord - det som jeg synes er morsomt, som å gå ut å spise, reise, treffe nye mennesker o.s.v.

Jeg venter ikke her å få en fullstendig diagnose, men jeg håpet vel at det var noe som kunne gjøres.....

Ved bruk av Valium som "brannslukking" er jeg usikker på hvor stor dose jeg kan ta (jeg er egentlig litt forsiktig med tabeletter). Kan jeg f.eks. ta 3 tabletter (15 mg) ved anfall, eller er det bedre å ta en og en med visse mellomrom? Kanskje det er bedre å ta tabelettene på forhånd? Finnes det andre B-preparater som heller burde forsøkes?

Dette ble mange spørsmål. Takker for svar.

Det er uvanlig at noen har _alle_ symptomene på en diagnose. Så det at du ikke har alle symptomer som listes, betyr ikke at du ikke har diagnosen.

På medisinfronten vet jeg ikke noe bedre enn B-prep. dersom du greier å holde deg til det forbruket vi nevnte.

Om det er helt sikkert at du kommer til å få angst, kan kanskje en liten dose på forhånd være det beste. Det kan også blokkere den onde sirkelen ved at litt angst gir mer angst osv.

Men hvorfor ikke finne en god kognitiv terapeut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Hei igjen NDH,

Jeg kjenner meg litt igjen i de artiklene jeg nettopp leste, men likevel - jeg er ikke redd for å gå i butikker, åpne plasser eller sitte i bilkø.

Mine angstanfall kommer som regel (merkelig nok) i sosiale sammenhenger, helst ved forventning (jeg gleder meg), med andre ord - det som jeg synes er morsomt, som å gå ut å spise, reise, treffe nye mennesker o.s.v.

Jeg venter ikke her å få en fullstendig diagnose, men jeg håpet vel at det var noe som kunne gjøres.....

Ved bruk av Valium som "brannslukking" er jeg usikker på hvor stor dose jeg kan ta (jeg er egentlig litt forsiktig med tabeletter). Kan jeg f.eks. ta 3 tabletter (15 mg) ved anfall, eller er det bedre å ta en og en med visse mellomrom? Kanskje det er bedre å ta tabelettene på forhånd? Finnes det andre B-preparater som heller burde forsøkes?

Dette ble mange spørsmål. Takker for svar.

Det er uvanlig at noen har _alle_ symptomene på en diagnose. Så det at du ikke har alle symptomer som listes, betyr ikke at du ikke har diagnosen.

På medisinfronten vet jeg ikke noe bedre enn B-prep. dersom du greier å holde deg til det forbruket vi nevnte.

Om det er helt sikkert at du kommer til å få angst, kan kanskje en liten dose på forhånd være det beste. Det kan også blokkere den onde sirkelen ved at litt angst gir mer angst osv.

Men hvorfor ikke finne en god kognitiv terapeut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei posen,

Takk for ditt svar. Jeg er enig med deg at "psyken" kan styre tarmfunksjonen. Bare tenk på reisesyke f.eks. eller barn med "vondt i magen".

Jeg har aldri tvilt på at mine problemer er av psykisk art.

Har du forsøkt noen medisin med god virkning? Hvis ikke må jeg si at B-preparatene, Valium, Vival, Sobril o.s.v. virker godt under anfall, men som jeg sier tidligere her, ikke noen god varig løsning. Men jeg synes likevel det er bedre å ta noen tabeletter av og til enn å mure seg inne.

Jeg ønsker deg alt godt!

Hei Tobine.

I senere år har jeg hatt Sobril på lur slik at jeg kunne reise på ferie, kurs o.l. Det er jo et slit å bli så dårlig at man får ødelagt mye av den trivelige biten i livet sitt.

Jeg brukte mange år før jeg ba om hjelp ifm denne plagen. Er oppdratt på den gamle måten, der alt av problemer med psyke skulle ties ihjel. Men nå er jeg kommet så langt at jeg tar vare på meg sjøl og jeg har også et forbruk på ca 75-100 tab. i året. Prøver ikke å være bitter på alle årene jeg har "mista", men det er vanskelig. Derfor er jeg glad for at dere som er unge i dag kan være åpne om slike problemer. Håper du finner den

måten som er best for deg å leve med dette. Det er godt at legene i dag ser på dette som en sykdom, og ikke som en bagatell.

Alt godt til deg fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei posen,

Takk for ditt svar. Jeg er enig med deg at "psyken" kan styre tarmfunksjonen. Bare tenk på reisesyke f.eks. eller barn med "vondt i magen".

Jeg har aldri tvilt på at mine problemer er av psykisk art.

Har du forsøkt noen medisin med god virkning? Hvis ikke må jeg si at B-preparatene, Valium, Vival, Sobril o.s.v. virker godt under anfall, men som jeg sier tidligere her, ikke noen god varig løsning. Men jeg synes likevel det er bedre å ta noen tabeletter av og til enn å mure seg inne.

Jeg ønsker deg alt godt!

Hei Tobine.

I senere år har jeg hatt Sobril på lur slik at jeg kunne reise på ferie, kurs o.l. Det er jo et slit å bli så dårlig at man får ødelagt mye av den trivelige biten i livet sitt.

Jeg brukte mange år før jeg ba om hjelp ifm denne plagen. Er oppdratt på den gamle måten, der alt av problemer med psyke skulle ties ihjel. Men nå er jeg kommet så langt at jeg tar vare på meg sjøl og jeg har også et forbruk på ca 75-100 tab. i året. Prøver ikke å være bitter på alle årene jeg har "mista", men det er vanskelig. Derfor er jeg glad for at dere som er unge i dag kan være åpne om slike problemer. Håper du finner den

måten som er best for deg å leve med dette. Det er godt at legene i dag ser på dette som en sykdom, og ikke som en bagatell.

Alt godt til deg fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...