dep pga av bruk av ecstasy?

[anonym11365380364]

lurer på om noen av dere kan fortelle meg litt om depresjoner o.l pga bruk av ecstasy? eller om dere har noen bra linker ang det?

skal ha prosjekt om det...

håper på svar!

j17

[Gjest T-Puss]

Ecstasy er et syntetisk kjemisk stoff som både er oppkvikkende (som amfetamin) og hallusinerende (som LSD). Det er ennå usikkert hva de psykiske ettervirkningene av lengre tids ecstasybruk er. Stoffet har vært sterkt markedsført overfor ungdom, men ofte er det tilfeldig hva som selges som ecstasy.

Ecstasy omsettes oftest som tabletter eller kapsler med sterke farger og karakteristiske symboler, som peacetegn og smilemunn, under kallenavn som E, XTC, eple, "lovedrug", "peacedrug" og knips. Den illegale produksjonen foregår oftest i primitive laboratorier, først og fremst i Polen og Nederland. Ecstasypillene er ofte blandet ut med LSD, amfetamin, beroligende medikamenter, løsningsmidler og slaggkjemikalier fra produksjonsprosessen. Det er en grunn til at effekten av å "droppe" ecstasy aldri er forutsigbar.

Designerdrug

Begrepet designerdrug, "skreddersydd stoff", ble opprinnelig brukt om narkotiske stoffer som var satt sammen kjemisk på en slik måte at de omgikk eller kom narkotikalovgivningen i forkjøpet. I dag brukes designerdrug om visse amfetaminer og syntetiske morfinlignende stoffer (fenatyler), selv om disse allerede er klassifisert som narkotiske stoffer. Ecstasy er kallenavnet på syntetisk fremstilte amfetaminpreparater som har både sentralstimulerende og hallusinogene effekter. Virkestoffet i ecstasy er som oftest MDMA (3,4 metylendioksymetamfetamin). I tillegg finnes det et stort antall kjemisk beslektede stoffer som har lignende egenskaper og virkninger (MDA, MDEA mfl.).

Historie

MDMA ble første gang framstilt av et tysk legemiddelfirma i 1914, men aldri tatt i bruk. I likhet med LSD ble det eksperimentert en del med MDMA og MDA i USA innen psykiatrien og det militære på 1950-og 1960-tallet. Samtidig med LSD-bølgen på 1960-tallet begynte en del eksperimentering med kjemiske stoffer, blant annet MDMA, i miljøer rundt amerikanske universiteter, der man produserte designerdrug illegalt. MDMA ble forbudt ved Psykotropkonvensjonen i 1971, og har vært på narkotikalisten i Norge siden 1986.

Korttidseffekter

Effekten er avhengig av dosen, hva man forventer, hvor mye man har tatt før, hvor, når og med hvem man tar det, hvor rent stoffet er og om man tar andre stoffer eller drikker alkohol samtidig. Vanlig brukerdose MDMA er 50-150 mg. Effekten er både sentralstimulerende (oppkvikkende) og mildt hallusinogen (psykedelisk). Vanligvis vil små doser utløse den oppkvikkende virkningen og større doser den hallusinerende.

Den oppkvikkende oppturen kommer vanligvis etter 30-45 minutter, og varer 5-10 minutter. Hjertet slår fortere, blodtrykket øker, kroppstemperaturen stiger, musklene strammes og kjennes stive og det blir vanskelig å fokusere med øynene. Noen kan reagere med panikk på disse effektene, noen kan bli kvalme. Høyt blodtrykk kan føre til blødninger, særlig i blodkar som er svake fra før. Etter oppturen varer rusen 4-6 timer. Man føler seg våken og full av energi, mer utholdende og sterk enn man egentlig er. Følelsen av tid forandrer seg, og man merker ikke sult, tørst og tretthet som før. Fysisk aktivitet kan forsterke disse faktorene. En fare er at man overvurderer kreftene sine, og danser til man går i bakken. Hvis kroppstemperaturen overstiger 41 grader (heteslag), kan man bli meget syk. Fordi ecstasy påvirker strømmen av serotonin, et kjemisk stoff i kroppen som påvirker humøret, kan man føle seg åpen og forståelsesfull, nesten forelsket. Nedturen kommer etterpå når serotoninnivået er sunket, og man føler seg trett, sliten, litt nedfor eller veldig deprimert.

Større mengder MDMA kan ha hallusinogen effekt, og det er fare for å begå handlinger som kan skade en selv og andre fordi man innbiller seg ting som ikke er virkelige.

Langtidseffekter

Langvarig bruk påvirker kroppen og spesielt hjernen. Foreløpig vet vi for lite om de kjemiske langtidsvirkningene i hjernen, men vi vet at mange etter ecstasybruk opplever depresjon og tristhet "uten noen bestemt grunn", sover dårlig og blir urolige. Depresjonen skyldes blant annet tappingen av seretonin. Det kan bli svært alvorlig, flere ungdommer har beskrevet det som å "miste meningen med livet". Vi vet ikke om ecstasy disponerer for sinnssykdommer eller paranoia, men det er holdepunkter for å anta at ecstasy kan skape permanente skader i hjernen.

Avhengighet

Fordi man føler trang til nye oppturer, og kan føle seg deprimert i den rusfrie perioden mellom rusene, er den psykiske avhengigheten stor. Nedturen dempes ofte med alkohol, hasjrøyking og beroligende piller.

Utbredelse

Ecstasy dukket opp i house- og ravemiljøer på midten av 1990-tallet, og spredde seg til andre ungdomsmiljøer. De første årene økte bruken sterkt, men bruken ser ut til å ha stabilisert seg. Først og fremst er det ungdom som bruker ecstasy. To prosent av ungdommer i Norge har minst en gang prøvd stoffet, man langt færre bruker det jevnlig. I Oslo har fem prosent prøvd ecstasy. Tjue prosent av ungdommene i Oslo og ti prosent på landsbasis er imidlertid blitt tilbudt stoffet.

[Gjest småtwisted]

Har brukt ecstasy jevnlig i nesten to år så jeg kan kanskje fortelle deg litt praksis stoff og,ikke bare teori.En får ikke bare depresjon av E men også jævli mye annet i kjølvann.Dagen "derpå# etter å ha brukt E kan vel vanskelig sammenlignes med noe.Man er sliten,selv satt jeg i flere timer og så i veggen og røyka siggaretter.uten noen som helst tanker bare helt tom.Vanlige ting som å ta buss etc framstår som ett helvete og helt umulig.Det er så godt som umulig å få sove etter å ha tatt E så når man"først får sove "forsvinner" vel selve rusen.Går man på skole kan man ikke regne med å klare å konsentrere seg særlig om hva som skjer.selv måtte jeg ta meg sammen for å i hele tatt prøve å skjønne hva læreren prata om,dog konsentrasjonen ikke holdt lenge.Er vanskelig å si om akkurat depresjonen rundt E er litt usikker på hva du er ute etter der,men kan gjerne hjelpe deg hvis du er interessert i å vite mere "bivirkninger" etc. kan du få mail adressen min.

[Gjest ikke undertegnet]

Ecstacy eller knips er illegale tabletter som inneholder ulike typer metylendioksyamfetaminer. Metylendioksyamfetaminer er kjemisk sett en hybrid mellom meskalin og amfetamin.

Forskjellen mellom ecstacy og amfetamin er at ecstacyrusen er kortvarig, mer omfattende og mye mer (spennings)nedbrytende. Ecstacy gjør deg dvask og tiltaksløs, mens amf ofte forlater deg mer oppskrudd enn det du var på forhånd. Tror derfor ecstacy kan gi depresjoner dersom stoffet tas ofte eller flere ganger samme kveld.

[Gjest småtwisted]

Ecstacy eller knips er illegale tabletter som inneholder ulike typer metylendioksyamfetaminer. Metylendioksyamfetaminer er kjemisk sett en hybrid mellom meskalin og amfetamin.

Forskjellen mellom ecstacy og amfetamin er at ecstacyrusen er kortvarig, mer omfattende og mye mer (spennings)nedbrytende. Ecstacy gjør deg dvask og tiltaksløs, mens amf ofte forlater deg mer oppskrudd enn det du var på forhånd. Tror derfor ecstacy kan gi depresjoner dersom stoffet tas ofte eller flere ganger samme kveld.

er litt uenig der faktisk..vil ikke si at amf gjør deg mere oppskrudd.vil kanskje si at amf gjør deg mere sliten enn E. og at E går mere stigende,oppturen kommer og man går rett ned,mens amf gir deg mere bølgedaler. alle former for depresjon gjør deg dessuten dvask og tiltaksløs..

[Gjest ikke undertegnet]

er litt uenig der faktisk..vil ikke si at amf gjør deg mere oppskrudd.vil kanskje si at amf gjør deg mere sliten enn E. og at E går mere stigende,oppturen kommer og man går rett ned,mens amf gir deg mere bølgedaler. alle former for depresjon gjør deg dessuten dvask og tiltaksløs..

Min erfaring er at bølgedalene(berg og dalbane effekten) kommer av mangel på søvn, mat og hvile. Bølgedalene betyr rødt lys, stopp, du må hvile nå, bølgetoppene antyder at du kommer til å være i god form når du våkner. Eller at du vil være i god form om du sørger for å få i deg noe mat og masse vann, brus eller melk før du legger deg.

Dagen derpå mener jeg det er viktig å overbevise seg selv om at det gikk bra og at du aldri skal gjøre det igjen, ikke neste helg i alle fall.