BARE LURER, KAN NOEN SVARE???

[katya]

holder jeg på å bli gal??? jeg gråter for ingenting for tiden. en av grunnene vil jeg ikke nevne for jeg har fått kjeft for å skrive det før, men etter det bare gråt jef for ingenting. jeg tenker at jeg ikke er verdt noe, at jeg ikke klarer noenting og at ingen bryr seg. er jeg gal??? fant ut for noen dager siden at jeg fikk på meg babyklær!! fordi jeg var blitt smalere, har gått ned i vekt også. da ble jeg glad. men det er jo sykt å bli glad for å gå ned i vekt. jeg vet det men jeg vil ikke vite det........... før har jeg sagt at dette har pågått ikke så lenge. men det er feil. det har pågått veldig lenge.....

sorry. vil gjerne si noe positivt her en gang, men det er så greit å si det som er vondt her. for her kjenner ingen meg............

kan noen svare???

[Silja]

Hei

Først vil jeg bare si at du er helt sikkert ikke gal. Og det finnes helt sikkert noen som bryr seg om deg. Men for at du skal kunne merke at folk bryr seg, så er du nødt til å la dem få lov til å vise dette overfor deg. Selv har jeg en tendens til å dytte folk mest mulig unna når jeg egentlig trenger dem mest. Dette fører til mange misforståelser, fordi de rundt meg tror jeg vil være alene, mens jeg bare blir enda mer lei meg fordi de ikke skjønner at jeg egentlig vil ha dem der. Kanskje er det sånn med deg også? Hvis du kjenner deg igjen, så er mitt råd til deg å sette deg ned å skrive litt til dem du vil at skal bry seg. Skriv det som det er, at du egentlig trenger dem masse, selv om du ikke klarer å uttrykke dette bestandig. Det gjorde nemlig jeg, og etter det så har folk blitt flinkere til å forstå hva jeg egentlig mener når jeg avviser dem som verst.

Du skriver at du gråter for ingenting hele tiden. Men det er ikke sikkert det er for ingenting du gråter. Kanskje du bare har "samlet" så mange tårer at det til slutt bare skal en liten bagatell til før tårene kommer. Sånn er det ofte til meg. I de situasjonene jeg virkelig blir såret, svelger jeg gråten. Og så kommer tårene i en helt annen situasjon i steden. Men bare la tårene komme du, det blir ofte bedre etterpå. Ikke tenk så mye på om det er riktig eller galt å begynne å gråte akkurat nå, det er som regel en eller annen grunn til at tårene kommer.

Hvis du er så tynn at du kommer inn i babyklær som du skriver, så skjønner jeg at du har et veldig stort behov for å "bli sett". Får du no hjelp, går du til psykolog eller no sånt? At du ønsker å bli enda tynnere, samtidig som du innerst inne vet at du er alt for tynn, er det spiseforstyrrelsen din som sørger for. Fornuften forteller deg at det er sykt å ønske å bli tynnere, mens selve ønsket om å bli tynnere kommer fra stemmen til spiseforstyrrelsen. Du trenger hjelp for å klare å overhøre denne stemmen, og til å lære deg å høre på fornuften i steden. Du må finne ut hva det er du egentlig ønsker å oppnå med å bli tynn, og finne ut om det er andre måter du kan oppnå dette på isteden. Er det egentlig at noen skal bry seg du ønsker? Det finnes andre måter å få folk til å bry seg på enn å sulte seg, det er disse du er nødt til å lære deg.

Vet ikke om du ble så mye klokere av dette. Ble bare så lei meg når jeg leste innlegget ditt, fordi det virker som det ligger så mye desperasjon bak. Jeg skjønner at du absolutt ikke har det noe bra for tiden, og ønsker så veldig at det skal bli bedre for deg.

Vennlig hilsen

[Silja]

BABYKLÆR??? Hvor gammel er du? Unnskyld... Men hva er din BMI?

Det spiller liten rolle vilken BMI hu har vel, poenget er at hu har det fælt. Synes ikke du hjelper henne mye med å svare på denne måten.

Vennlig hilsen

[Gjest psyko]

Det spiller liten rolle vilken BMI hu har vel, poenget er at hu har det fælt. Synes ikke du hjelper henne mye med å svare på denne måten.

Vennlig hilsen

Jeg tenkte det ikke sånn. bare lurte på hvilken BMI man må ha for å komme inn i babyklær...

Vet jeg er psyko.

Er bare sånn. JEG VIL OGSÅ VÆRE TYNN!!!!!

[siggi]

Hei

Først vil jeg bare si at du er helt sikkert ikke gal. Og det finnes helt sikkert noen som bryr seg om deg. Men for at du skal kunne merke at folk bryr seg, så er du nødt til å la dem få lov til å vise dette overfor deg. Selv har jeg en tendens til å dytte folk mest mulig unna når jeg egentlig trenger dem mest. Dette fører til mange misforståelser, fordi de rundt meg tror jeg vil være alene, mens jeg bare blir enda mer lei meg fordi de ikke skjønner at jeg egentlig vil ha dem der. Kanskje er det sånn med deg også? Hvis du kjenner deg igjen, så er mitt råd til deg å sette deg ned å skrive litt til dem du vil at skal bry seg. Skriv det som det er, at du egentlig trenger dem masse, selv om du ikke klarer å uttrykke dette bestandig. Det gjorde nemlig jeg, og etter det så har folk blitt flinkere til å forstå hva jeg egentlig mener når jeg avviser dem som verst.

Du skriver at du gråter for ingenting hele tiden. Men det er ikke sikkert det er for ingenting du gråter. Kanskje du bare har "samlet" så mange tårer at det til slutt bare skal en liten bagatell til før tårene kommer. Sånn er det ofte til meg. I de situasjonene jeg virkelig blir såret, svelger jeg gråten. Og så kommer tårene i en helt annen situasjon i steden. Men bare la tårene komme du, det blir ofte bedre etterpå. Ikke tenk så mye på om det er riktig eller galt å begynne å gråte akkurat nå, det er som regel en eller annen grunn til at tårene kommer.

Hvis du er så tynn at du kommer inn i babyklær som du skriver, så skjønner jeg at du har et veldig stort behov for å "bli sett". Får du no hjelp, går du til psykolog eller no sånt? At du ønsker å bli enda tynnere, samtidig som du innerst inne vet at du er alt for tynn, er det spiseforstyrrelsen din som sørger for. Fornuften forteller deg at det er sykt å ønske å bli tynnere, mens selve ønsket om å bli tynnere kommer fra stemmen til spiseforstyrrelsen. Du trenger hjelp for å klare å overhøre denne stemmen, og til å lære deg å høre på fornuften i steden. Du må finne ut hva det er du egentlig ønsker å oppnå med å bli tynn, og finne ut om det er andre måter du kan oppnå dette på isteden. Er det egentlig at noen skal bry seg du ønsker? Det finnes andre måter å få folk til å bry seg på enn å sulte seg, det er disse du er nødt til å lære deg.

Vet ikke om du ble så mye klokere av dette. Ble bare så lei meg når jeg leste innlegget ditt, fordi det virker som det ligger så mye desperasjon bak. Jeg skjønner at du absolutt ikke har det noe bra for tiden, og ønsker så veldig at det skal bli bedre for deg.

Vennlig hilsen

du trenger hvertfall hjelp, det er helt sikkert! Jeg kan love deg at du får det bedre hvis du får litt orden på tankene dine. Jeg synes det er helt greit at man ikke har kontroll av og til og føler man at tårene kommer skal de få fritt utløp. Det er utrolig deilig etterpå, føler at en stein har lettet fra magen. Jeg får skikkelig vondt av deg, har bare lyst til å gi deg en kjempe stor klem. Jeg har det nemlig akkurat som deg..

Husk at uansett hvor jævlig du har det er det alltid en som har det verre. Selv om man noen ganger føler at det ikke er sånn. Så skal man også ha i tankene, at man kan ikke være ordentlig glad hvis man ikke har vært trist. Det kommer snart lysere dager skal du se. Dette skal du klare å komme over, det er mange her som støtter deg hvertfall.

Klem

[katya]

Hei

Først vil jeg bare si at du er helt sikkert ikke gal. Og det finnes helt sikkert noen som bryr seg om deg. Men for at du skal kunne merke at folk bryr seg, så er du nødt til å la dem få lov til å vise dette overfor deg. Selv har jeg en tendens til å dytte folk mest mulig unna når jeg egentlig trenger dem mest. Dette fører til mange misforståelser, fordi de rundt meg tror jeg vil være alene, mens jeg bare blir enda mer lei meg fordi de ikke skjønner at jeg egentlig vil ha dem der. Kanskje er det sånn med deg også? Hvis du kjenner deg igjen, så er mitt råd til deg å sette deg ned å skrive litt til dem du vil at skal bry seg. Skriv det som det er, at du egentlig trenger dem masse, selv om du ikke klarer å uttrykke dette bestandig. Det gjorde nemlig jeg, og etter det så har folk blitt flinkere til å forstå hva jeg egentlig mener når jeg avviser dem som verst.

Du skriver at du gråter for ingenting hele tiden. Men det er ikke sikkert det er for ingenting du gråter. Kanskje du bare har "samlet" så mange tårer at det til slutt bare skal en liten bagatell til før tårene kommer. Sånn er det ofte til meg. I de situasjonene jeg virkelig blir såret, svelger jeg gråten. Og så kommer tårene i en helt annen situasjon i steden. Men bare la tårene komme du, det blir ofte bedre etterpå. Ikke tenk så mye på om det er riktig eller galt å begynne å gråte akkurat nå, det er som regel en eller annen grunn til at tårene kommer.

Hvis du er så tynn at du kommer inn i babyklær som du skriver, så skjønner jeg at du har et veldig stort behov for å "bli sett". Får du no hjelp, går du til psykolog eller no sånt? At du ønsker å bli enda tynnere, samtidig som du innerst inne vet at du er alt for tynn, er det spiseforstyrrelsen din som sørger for. Fornuften forteller deg at det er sykt å ønske å bli tynnere, mens selve ønsket om å bli tynnere kommer fra stemmen til spiseforstyrrelsen. Du trenger hjelp for å klare å overhøre denne stemmen, og til å lære deg å høre på fornuften i steden. Du må finne ut hva det er du egentlig ønsker å oppnå med å bli tynn, og finne ut om det er andre måter du kan oppnå dette på isteden. Er det egentlig at noen skal bry seg du ønsker? Det finnes andre måter å få folk til å bry seg på enn å sulte seg, det er disse du er nødt til å lære deg.

Vet ikke om du ble så mye klokere av dette. Ble bare så lei meg når jeg leste innlegget ditt, fordi det virker som det ligger så mye desperasjon bak. Jeg skjønner at du absolutt ikke har det noe bra for tiden, og ønsker så veldig at det skal bli bedre for deg.

Vennlig hilsen

takk for responsen. jeg kjenner meg igjen i en del av det du sier. det er godt å vite at noen bryr seg. nei, jeg går ikke til psykolog. burde jeg det???

stooor klem fra katya

[Silja]

takk for responsen. jeg kjenner meg igjen i en del av det du sier. det er godt å vite at noen bryr seg. nei, jeg går ikke til psykolog. burde jeg det???

stooor klem fra katya

Hei igjen

Virker som det er no tull med plasseringen av innleggene. Håper dette havner på rett plass da...

Hvis du ikke går til psykolog, så vil jeg anbefale deg å prøve det. Det kan (mest sannsylig) hjelpe deg, og det skader jo ingenting å prøve. Du burde i alle fall ha noen å prate med. Det blir bare verre hvis du går og bærer på alt alene. Hvis du vil, kan du maile meg ([email protected], husk 2 streker bak silja!), så kan jeg fortelle deg litt om hva som har hjulpet meg videre, selv om jeg på ingen måte er ferdig med anoreksien enda. Kanskje kan noe av det funke for deg også.

Stor klem til deg også

Vennlig hilsen

[Gjest Laila Sundgot Schneider, lege]

Kjære katya. Du sliter med dine tanker, følelser og din gråt. Det er ofte vanskelig å klare å skjønne hvorfor gråten, sinn, angsten, smerten osv kommer. Du bør absolutt søke hjelp slik at du kan få sortert noe av alt det du sliter med. Hvis du går på skolen kan du ta kontakt med helsesøster, sosiallærer, helsestasjon for ungdom, helsesenteret der du bor, snakke med en lege , bli henvist til en psykiater/psykolog for videre hjelp. Jeg ønsker deg lykke til med å klare å søke hjelp!

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

[Gjest Christie]

Det spiller liten rolle vilken BMI hu har vel, poenget er at hu har det fælt. Synes ikke du hjelper henne mye med å svare på denne måten.

Vennlig hilsen

Silja, hun mente det vel ikke vondt eller noe sånt, men

babyer veier jo liksom 3 kg og sånn da...

skjønner...

[katya]

Hei igjen

Virker som det er no tull med plasseringen av innleggene. Håper dette havner på rett plass da...

Hvis du ikke går til psykolog, så vil jeg anbefale deg å prøve det. Det kan (mest sannsylig) hjelpe deg, og det skader jo ingenting å prøve. Du burde i alle fall ha noen å prate med. Det blir bare verre hvis du går og bærer på alt alene. Hvis du vil, kan du maile meg ([email protected], husk 2 streker bak silja!), så kan jeg fortelle deg litt om hva som har hjulpet meg videre, selv om jeg på ingen måte er ferdig med anoreksien enda. Kanskje kan noe av det funke for deg også.

Stor klem til deg også

Vennlig hilsen

takk for fin respons silja!!!

jeg mailer deg snart!! takk for at du bryr deg

masse klemmer fra katya

[katya]

Hei igjen

Virker som det er no tull med plasseringen av innleggene. Håper dette havner på rett plass da...

Hvis du ikke går til psykolog, så vil jeg anbefale deg å prøve det. Det kan (mest sannsylig) hjelpe deg, og det skader jo ingenting å prøve. Du burde i alle fall ha noen å prate med. Det blir bare verre hvis du går og bærer på alt alene. Hvis du vil, kan du maile meg ([email protected], husk 2 streker bak silja!), så kan jeg fortelle deg litt om hva som har hjulpet meg videre, selv om jeg på ingen måte er ferdig med anoreksien enda. Kanskje kan noe av det funke for deg også.

Stor klem til deg også

Vennlig hilsen

takk for fin respons silja!!!

jeg mailer deg snart!! takk for at du bryr deg

masse klemmer fra katya

[katya]

Kjære katya. Du sliter med dine tanker, følelser og din gråt. Det er ofte vanskelig å klare å skjønne hvorfor gråten, sinn, angsten, smerten osv kommer. Du bør absolutt søke hjelp slik at du kan få sortert noe av alt det du sliter med. Hvis du går på skolen kan du ta kontakt med helsesøster, sosiallærer, helsestasjon for ungdom, helsesenteret der du bor, snakke med en lege , bli henvist til en psykiater/psykolog for videre hjelp. Jeg ønsker deg lykke til med å klare å søke hjelp!

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

takk for respons!!! det er bare så vanskelig å ta kontakt med noen. jeg vil jo ikke være til bry eller en gal person med tvangstanker. for det føler jeg. helsesøster vet masse, men......