NHD- 10 åring med en alvorlig syk bestemor

[Gjest Lill Anita]

Min mor har nettopp prøvd å ta livet sitt igjen. Jeg sier igjen fordi hun har prøvd på dette mange, mange ganger før. Men denne gangen ligger hun alvorlig skadet på sykehuset.

På grunn av diverse ting som har skjedd i oppveksten min og i det voksne liv ( skal ikke komme innå det nå), har jeg klart å tatt avstand fra henne. Vi har kontakt, men kun sporadisk, bor ikke i samme by.

Så av den samme grunnen takler jeg rett og slett ikke å besøke henne på sykehuset. Jeg er redd for at jeg kommer til å bryte helt sammen. Og da er vi tilbake til dit jeg var før....hun får overtaket på meg igjen.

Problemet mitt nå er hvordan jeg skal forklare dette for 10 åringen min. Han vet jo en god del..at vi ikke har så mye kontakt, og at " bestemor ville dø" som han sier. Har forklart han en god del om psyken hennes. Men pga av at hun har fine perioder innimellom, har han problemer med å skjønne at jeg ikke vil besøke henne på sykehuset.

Han har det siste året oppfattet ganske mye, og forlangte her for et par mnd siden en skikkelig forklaring på hvorfor bestemor er så " rar" innimellom. Jeg forklarte så godt jeg kunne, synes han var moden nok til det. Men har er jo tross alt bare et barn med mange tanker, og som selvsagt har vanskelig for å fatte omfanget av bestemors sykdom.

Setter pris på svar på dette fra NHD. Kanskje det også er noen som har opplevd noe lignende som kan gi meg noen råd?

[Gjest Lill Anita]

Min mor har nettopp prøvd å ta livet sitt igjen. Jeg sier igjen fordi hun har prøvd på dette mange, mange ganger før. Men denne gangen ligger hun alvorlig skadet på sykehuset.

På grunn av diverse ting som har skjedd i oppveksten min og i det voksne liv ( skal ikke komme innå det nå), har jeg klart å tatt avstand fra henne. Vi har kontakt, men kun sporadisk, bor ikke i samme by.

Så av den samme grunnen takler jeg rett og slett ikke å besøke henne på sykehuset. Jeg er redd for at jeg kommer til å bryte helt sammen. Og da er vi tilbake til dit jeg var før....hun får overtaket på meg igjen.

Problemet mitt nå er hvordan jeg skal forklare dette for 10 åringen min. Han vet jo en god del..at vi ikke har så mye kontakt, og at " bestemor ville dø" som han sier. Har forklart han en god del om psyken hennes. Men pga av at hun har fine perioder innimellom, har han problemer med å skjønne at jeg ikke vil besøke henne på sykehuset.

Han har det siste året oppfattet ganske mye, og forlangte her for et par mnd siden en skikkelig forklaring på hvorfor bestemor er så " rar" innimellom. Jeg forklarte så godt jeg kunne, synes han var moden nok til det. Men har er jo tross alt bare et barn med mange tanker, og som selvsagt har vanskelig for å fatte omfanget av bestemors sykdom.

Setter pris på svar på dette fra NHD. Kanskje det også er noen som har opplevd noe lignende som kan gi meg noen råd?

[Cheerleader]

Beklager situasjonen din, det var trist aa lese at du og moren din ikke er paa god fot med hverandre, og at hun er syk.

Du skrev at du ikke ville besoeke henne paa sykehuset, og at du ikke visste hvordan du skulle forklare dette til soennen din. Mitt raad til deg er aa la ham besoeke henne.

Da jeg var paa samme alder som ham, mistet jeg onkelen min til kreft. Foreldrene mine forklarte meg at onkel var syk, og snart skulle til himmelen. Jeg skjoente ikke hvorfor og hva som var galt med ham, jeg ville absolutt besoeke ham. Etter mye om og men fikk jeg lov til aa prate med ham alene ved sykesengen. Vi pratet litt og han svarte paa alt jeg lurte paa. Det besoeket vet jeg gjorde meg godt.

Tror soennen din ogsaa hadde hatt godt av aa treffe henne, la ham snakke med henne litt, om hva som er galt. La ham spoerre henne om ting han lurer paa. Unger er flinke til aa forstaa, jeg tror han hadde hatt godt av dette.

*god klem*

[Cheerleader]

Beklager situasjonen din, det var trist aa lese at du og moren din ikke er paa god fot med hverandre, og at hun er syk.

Du skrev at du ikke ville besoeke henne paa sykehuset, og at du ikke visste hvordan du skulle forklare dette til soennen din. Mitt raad til deg er aa la ham besoeke henne.

Da jeg var paa samme alder som ham, mistet jeg onkelen min til kreft. Foreldrene mine forklarte meg at onkel var syk, og snart skulle til himmelen. Jeg skjoente ikke hvorfor og hva som var galt med ham, jeg ville absolutt besoeke ham. Etter mye om og men fikk jeg lov til aa prate med ham alene ved sykesengen. Vi pratet litt og han svarte paa alt jeg lurte paa. Det besoeket vet jeg gjorde meg godt.

Tror soennen din ogsaa hadde hatt godt av aa treffe henne, la ham snakke med henne litt, om hva som er galt. La ham spoerre henne om ting han lurer paa. Unger er flinke til aa forstaa, jeg tror han hadde hatt godt av dette.

*god klem*

[Gjest Lill Anita]

Beklager situasjonen din, det var trist aa lese at du og moren din ikke er paa god fot med hverandre, og at hun er syk.

Du skrev at du ikke ville besoeke henne paa sykehuset, og at du ikke visste hvordan du skulle forklare dette til soennen din. Mitt raad til deg er aa la ham besoeke henne.

Da jeg var paa samme alder som ham, mistet jeg onkelen min til kreft. Foreldrene mine forklarte meg at onkel var syk, og snart skulle til himmelen. Jeg skjoente ikke hvorfor og hva som var galt med ham, jeg ville absolutt besoeke ham. Etter mye om og men fikk jeg lov til aa prate med ham alene ved sykesengen. Vi pratet litt og han svarte paa alt jeg lurte paa. Det besoeket vet jeg gjorde meg godt.

Tror soennen din ogsaa hadde hatt godt av aa treffe henne, la ham snakke med henne litt, om hva som er galt. La ham spoerre henne om ting han lurer paa. Unger er flinke til aa forstaa, jeg tror han hadde hatt godt av dette.

*god klem*

Takk for svar. Men for det første så har han omtrent ikke hatt kontakt med henne på flere år . Og så bor hun ganske mange mil unna. Jeg tror heller ikke han hadde villet det selv pga et par episoder som han har opplevd. Men det er jo vanskelig å fortelle dette her bare på noen linjer.

Og problemet mitt er jo mere hva en skal fortelle ett barn i slike situasjoner.

[Gjest Lill Anita]

Beklager situasjonen din, det var trist aa lese at du og moren din ikke er paa god fot med hverandre, og at hun er syk.

Du skrev at du ikke ville besoeke henne paa sykehuset, og at du ikke visste hvordan du skulle forklare dette til soennen din. Mitt raad til deg er aa la ham besoeke henne.

Da jeg var paa samme alder som ham, mistet jeg onkelen min til kreft. Foreldrene mine forklarte meg at onkel var syk, og snart skulle til himmelen. Jeg skjoente ikke hvorfor og hva som var galt med ham, jeg ville absolutt besoeke ham. Etter mye om og men fikk jeg lov til aa prate med ham alene ved sykesengen. Vi pratet litt og han svarte paa alt jeg lurte paa. Det besoeket vet jeg gjorde meg godt.

Tror soennen din ogsaa hadde hatt godt av aa treffe henne, la ham snakke med henne litt, om hva som er galt. La ham spoerre henne om ting han lurer paa. Unger er flinke til aa forstaa, jeg tror han hadde hatt godt av dette.

*god klem*

Takk for svar. Men for det første så har han omtrent ikke hatt kontakt med henne på flere år . Og så bor hun ganske mange mil unna. Jeg tror heller ikke han hadde villet det selv pga et par episoder som han har opplevd. Men det er jo vanskelig å fortelle dette her bare på noen linjer.

Og problemet mitt er jo mere hva en skal fortelle ett barn i slike situasjoner.

[Gjest Lill Anita]

Jeg hadde satt veldig stor pris på et svar fra deg ang. innlegget mitt.

Mvh

[Gjest Lill Anita]

Jeg hadde satt veldig stor pris på et svar fra deg ang. innlegget mitt.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener at det er mulig å si det meste til de fleste - kunsten er å si det på riktig måte.

Jeg ville sagt det som det er til en ti åring. Du må ta deg tid, og du må sikkert forklare det mange ganger.

Du må forklare at dette er bestemors sykdom. Hun kan ikke noe for det. Likevel har det vært vanskelig for deg da du var liten. Derfor er det fortsatt vanskelig, og du må fortelle at du derfor heller ikke greier å besøke henne.

Finnes det en far som kan følge barnet til bestemor dersom gutten insisterer på å besøke henne?

Tror denne "harde" måten med å si det som det er vil fungere best over tid.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener at det er mulig å si det meste til de fleste - kunsten er å si det på riktig måte.

Jeg ville sagt det som det er til en ti åring. Du må ta deg tid, og du må sikkert forklare det mange ganger.

Du må forklare at dette er bestemors sykdom. Hun kan ikke noe for det. Likevel har det vært vanskelig for deg da du var liten. Derfor er det fortsatt vanskelig, og du må fortelle at du derfor heller ikke greier å besøke henne.

Finnes det en far som kan følge barnet til bestemor dersom gutten insisterer på å besøke henne?

Tror denne "harde" måten med å si det som det er vil fungere best over tid.

[Gjest Lill Anita]

Jeg mener at det er mulig å si det meste til de fleste - kunsten er å si det på riktig måte.

Jeg ville sagt det som det er til en ti åring. Du må ta deg tid, og du må sikkert forklare det mange ganger.

Du må forklare at dette er bestemors sykdom. Hun kan ikke noe for det. Likevel har det vært vanskelig for deg da du var liten. Derfor er det fortsatt vanskelig, og du må fortelle at du derfor heller ikke greier å besøke henne.

Finnes det en far som kan følge barnet til bestemor dersom gutten insisterer på å besøke henne?

Tror denne "harde" måten med å si det som det er vil fungere best over tid.

Det er i grunnen den måten jeg har gjort det på også, prøvd å forklare det som det er. Men det er godt å høre fra en psykiater at jeg gjør det på riktig måte:-)

Pappaen kan eventuelt følge han ja dersom han insisterer på å besøke henne.

Mvh

[Gjest Lill Anita]

Jeg mener at det er mulig å si det meste til de fleste - kunsten er å si det på riktig måte.

Jeg ville sagt det som det er til en ti åring. Du må ta deg tid, og du må sikkert forklare det mange ganger.

Du må forklare at dette er bestemors sykdom. Hun kan ikke noe for det. Likevel har det vært vanskelig for deg da du var liten. Derfor er det fortsatt vanskelig, og du må fortelle at du derfor heller ikke greier å besøke henne.

Finnes det en far som kan følge barnet til bestemor dersom gutten insisterer på å besøke henne?

Tror denne "harde" måten med å si det som det er vil fungere best over tid.

Det er i grunnen den måten jeg har gjort det på også, prøvd å forklare det som det er. Men det er godt å høre fra en psykiater at jeg gjør det på riktig måte:-)

Pappaen kan eventuelt følge han ja dersom han insisterer på å besøke henne.

Mvh