Nå har jeg klart det.....

[meningsløs]

F**n, nå har jeg virkelig gjort det... For å forklare kort, så venter jeg på psykolog-hjelp grunnet depresjon. Alt er helt svart, og jeg klarer ikke fungere normalt lenger. Jeg prøver å se lysere på livet, men jeg klarer det ikke i det hele tatt!! Dette går ut over skolen og nå også kjæresten min (ex-kjæresten...?).

Jeg var hos fastlegen for litt over en uke siden og fortalte om hvordan jeg hadde det. Jeg hadde grudd meg kjempemye til dette og da jeg først kom inn på kontoret klarte jeg ikke å si noenting, jeg bare gråt. Poenget er at kjæresten min visste at jeg skulle til legen, men han viste ingen interesse for hva som hadde skjedd under legetimen før fire dager etterpå... Han glemte det sikkert bare, men jeg tok meg så nær av det!

På grunn av hvordan jeg er for tiden har vi det kanskje ikke optimalt i forholdet, og jeg har også blitt mer og mer innesluttet. Jeg føler meg så flau og hjelpeløs, og jeg vet at hvis jeg propper ørene hans fulle med MEG, MEG, MEG hele tiden, vil det bli for mye. Jeg vet også at hvis jeg ikke forteller ham ting, vil vi miste kommunikasjonen.

I stad sa det bare stopp i hodet mitt, jeg vet ikke hvorfor det akkurat skjedde i stad. Jeg har alltid vært den personen som tar meg nær av ting og blir lei meg i stedet for å ta meg nær av ting og bli sint, men i stad ble jeg bare så utrolig sinna! Mest på meg selv fordi jeg er så "unormal", men det ble til at jeg begynte å sende masse meldinger til kjæresten min. Vi bor 1t 45min med bil fra hverandre, og jeg begynte å skrive masse om hvor han så for seg oss to om et par år osv. Han gir nemlig uttrykk for at han har tenkt til å fortsette å bo så langt unna helt til han blir ferdig med utdannelsen (og det er ikke med det første), og jeg blir så såret av dette. Jeg vet jeg egentlig ikke burde det, men jeg føler liksom at jeg ikke har NOEN. (Jeg flyttet for å begynne på universitet i høst og har ikke akkurat fått så mange venner..) Jeg angrer sånn på mye av det jeg skrev til ham, men samtidig mener jeg det jo..

For å komme til avslutning, så tror jeg at jeg klarte å signalisere at jeg ikke ville være sammen med ham mer... Jeg skrev at det kanskje var best om jeg holdt meg litt for meg selv fremover, og det mener jeg også.

Poenget er... Jeg klarer ikke å både ta hensyn til meg selv og til ham samtidig.. Jeg har prøvd, men det blir så altfor mye på en gang. Jeg føler at jeg drar ham ned i søla sammen med meg, og det er det siste jeg ønsker! Jeg elsker ham over alt på jord, men jeg vil at han skal ha det bra, og det tror jeg ikke at han har det sammen med meg for tiden.

Dette ble skrevet i full fart, så det er ikke sikkert at noen er helt med... Men jeg måtte bare få det ut. Nå føler jeg meg rett og slett så elendig, fæl, mislykket og liten, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg trenger hjelp, men får ikke hjelp før om en måned!

[Gjest ikke undertegnet]

Forklar for kjæresten din akkurat det du sier her. Hva med å la han lese det?

Det er vanlig når en er deprimert å tro at alle andre rundt en har det bedre uten en selv!

Siden du har få, så ikke kutt ut han hvis han vil være sammen med deg. En vurderer ikke helt som vnalig når en er deprimert. Det er dumt å ta avgjørelser i en slik tilstand som får konsekvenser lang tid framover.

[meningsløs]

Forklar for kjæresten din akkurat det du sier her. Hva med å la han lese det?

Det er vanlig når en er deprimert å tro at alle andre rundt en har det bedre uten en selv!

Siden du har få, så ikke kutt ut han hvis han vil være sammen med deg. En vurderer ikke helt som vnalig når en er deprimert. Det er dumt å ta avgjørelser i en slik tilstand som får konsekvenser lang tid framover.

Skulle mer enn gjerne ha gjort det! Men jeg tror ikke han er særlig interessert... Jeg såret ham ganske mye i stad, tror jeg... Selv om jeg egentlig ikke sa noe annet enn det jeg mente...

[Gjest bopolar II jente]

Skulle mer enn gjerne ha gjort det! Men jeg tror ikke han er særlig interessert... Jeg såret ham ganske mye i stad, tror jeg... Selv om jeg egentlig ikke sa noe annet enn det jeg mente...

Hei! du har det ganske så likt meg slik jeg har det til tider.. har en del venner, men har ofte følelsen av å være ensom om mine problemer alikevel.. ok. jeg gjorde det også slutt med kjæresten min, ifjor sommer som en "impuls" for at jeg var deppa..ville vel kanskje egentlig at han skulle trygle meg tilbake for at jeg kunne få en følelse at han virkelig brydde seg og at jeg var hans livs kjærlighet, men nei..det skjedde ikke..han var ikke interessert i å bli sammen igjen!!.. ble først veldig lei meg, men fant fort ut at å være singel og bygge meg opp på egenhånd var akkurat det jeg trengte.. har nesten aldri vært singel, så nå har jeg blitt en mye mer selvsikker og selvstendig jente.. bare som en liten tanke til deg...på sikt kan du kanskje føle slik som meg)..;o)

[meningsløs]

Hei! du har det ganske så likt meg slik jeg har det til tider.. har en del venner, men har ofte følelsen av å være ensom om mine problemer alikevel.. ok. jeg gjorde det også slutt med kjæresten min, ifjor sommer som en "impuls" for at jeg var deppa..ville vel kanskje egentlig at han skulle trygle meg tilbake for at jeg kunne få en følelse at han virkelig brydde seg og at jeg var hans livs kjærlighet, men nei..det skjedde ikke..han var ikke interessert i å bli sammen igjen!!.. ble først veldig lei meg, men fant fort ut at å være singel og bygge meg opp på egenhånd var akkurat det jeg trengte.. har nesten aldri vært singel, så nå har jeg blitt en mye mer selvsikker og selvstendig jente.. bare som en liten tanke til deg...på sikt kan du kanskje føle slik som meg)..;o)

Takk for svar! Jeg har i løpet av gårsdagen og i dag klart å ordne noenlunde opp... Jeg følte det akkurat som du beskrev; jeg gjorde det halvveis slutt i desperasjon og med et ønske om at han skulle vise at det var meg han ville ha osv..

Vi fikk snakket litt ut om diverse ting, og han sa at han ville hjelpe meg så godt han kunne. Derfor har jeg fått dårlig samvittighet; det er jo ikke meningen å dra ham med i dragsuget.... Men han er liksom så altfor snill.

Du skrev at å være singel var noe som hjalp deg, og det tror jeg på. Jeg foreslo for kjæresten min at jeg rett og slett holder meg litt unna en periode og lar være å besøke ham i helga. Tror det er lurt med litt tid for meg selv...