Litt for mye...

[Tungsinn1365380492]

Hei. Jeg har opplevd noe pussig. Jeg har to barn, et hus, en kone og en jobb. Jeg skal bytte jobb om en uke, og det er derfor masse som skal ryddes opp i før jeg drar, og i tillegg masse jeg må sette meg inn i før jeg begynner i den nye jobben. I tillegg har min mor fått diagnose brystkreft. Jeg har ikke pleid å ha problemer med å takle slike påkjenninger, men så skjedde noe underlig. Jeg var for en uke siden på kino og så en skrekkfilm, av alle ting. Jeg har et ganske jovialt og muntert forhold til skrekkfilmer, da jeg vanligvis finner disse overdrevne og underholdende, men akkurat denne filmen skremte vettet av meg. Jeg har gått med noe som kan minne om angst i en uke nå, og har blitt svært tungsindig. Plutselig er det litt mer vrient å takle alt det andre som jeg følte jeg hadde kontroll på. Er det slik at en følelsesmessig utladning, som for eksempel ekstrem frykt over noen få timer, kan utløse en "propp" som tidligere har holdt vanskelige ting i sjakk, og dermed gjøre det meste litt tungt ? Nå føler jeg for å brøle ut i luften.

[akinorev]

Skjønner litt hvordan du har det. Jeg er ei jente som føler jeg har taklet alt mulig frem til nå. Vært lett til sinns, sosial og glad. Nå har jeg mest lyst til å brøle og hyle, har ikke lyst til noenting og er mye deppa og angst-tanker. Fått noen smell i trynet på kort tid. Dødsfall i familien, flytting og ny jobb i løpet av en måned. Dett er et halvt år siden, men jeg føler ingen bedring. Likevel tror jeg det vil ordne seg for deg og. Tror en utløsende faktor som den filmen du så er med på det.Tror det er begeret som renner over.en måte å "klikke" på. Vi tåler ikke alt, vi er komplisere vesner og jeg tror underbevisstheten jobber uten at vi er klar over det og plutselig blir det mye å takle. Legg deg på et tak, et fjell eller på flystripa. Hyl alt du kan, brøl og skrik, spessielt godt er det hvis et fly kjører over deg. Det vil ikke gjøre deg "frisk" men lette litt på trykket! Dette ble langt. Men håper det jalp litt det jeg skrev. Prat om det ihvertfall..

[happy1365380345]

Skjønner litt hvordan du har det. Jeg er ei jente som føler jeg har taklet alt mulig frem til nå. Vært lett til sinns, sosial og glad. Nå har jeg mest lyst til å brøle og hyle, har ikke lyst til noenting og er mye deppa og angst-tanker. Fått noen smell i trynet på kort tid. Dødsfall i familien, flytting og ny jobb i løpet av en måned. Dett er et halvt år siden, men jeg føler ingen bedring. Likevel tror jeg det vil ordne seg for deg og. Tror en utløsende faktor som den filmen du så er med på det.Tror det er begeret som renner over.en måte å "klikke" på. Vi tåler ikke alt, vi er komplisere vesner og jeg tror underbevisstheten jobber uten at vi er klar over det og plutselig blir det mye å takle. Legg deg på et tak, et fjell eller på flystripa. Hyl alt du kan, brøl og skrik, spessielt godt er det hvis et fly kjører over deg. Det vil ikke gjøre deg "frisk" men lette litt på trykket! Dette ble langt. Men håper det jalp litt det jeg skrev. Prat om det ihvertfall..

Hei

Du er ikke alene om å ha det slik. Jeg fikk diagnosen "utbrent" for 3 år siden. Gikk bokstavelig talt på trynet etter å ha mistet lillebroren min i kreft.

Deretter fulgte selvfølgelig en lang sykemelding med masse tid til å tenke, som gjorde at angsten min blusset opp for fullt.

Jeg tror det er viktig at man i perioder av livet, hvor man på en måte har nok , prøver å beskytte seg mot en del ting man faktisk ikke har godt av. Det er jo faktisk en grunn til at vi ikke vil feks at barna våre ikke skal se for mye "shit" hverken på TV eller film. Å tro at det er annerledes å være voksen, at man da ikke er mottakelig for å få angst og rare tanker etter slike ting, er jo rimelig naivt.

Vi er påvirkelige vi også, spesielt når begeret er rimelig fullt fra før.

Jeg hadde det som deg før, kunne se alt mulig rart og trodde vel at det ikke påvirket meg i noen særlig grad, bortsett fra akkurat der og da. Men nå er nå hjernen mer kompleks enn det da.

Nå unngår jeg all den type "søppel". Både fordi jeg vet jeg ikke tåler det, men også fordi jeg ikke lenger kan finne en eneste god grunn for å utsette hodet/tankene mine for dette.

Nå er i ditt tilfelle skaden selvfølgelig skjedd, så du må jo bare bruke tid på å komme deg igjen.

Gå gjerne ut og skrik, hvis du har tro på at det hjelper

[meningsløs]

Det var vel ikke "The Ring" du så på kino, vel..? :-) Den ble jeg nemlig vettskremt av! Unnskyld, ikke meningen å tulle med noe som er alvorlig... :-/

[Tungsinn1365380492]

Det var vel ikke "The Ring" du så på kino, vel..? :-) Den ble jeg nemlig vettskremt av! Unnskyld, ikke meningen å tulle med noe som er alvorlig... :-/

Jo, det var faktisk The Ring. Har aldri i hele mitt liv tatt så på vei av en film. Man kan jo ikke annet enn å bøye seg i støvet for fotografer og lydmenn. Jeg vet ikke om jeg skal betegne den som den beste eller den verste grøsseren noensinne. Antakelig er den begge.

[meningsløs]

Jo, det var faktisk The Ring. Har aldri i hele mitt liv tatt så på vei av en film. Man kan jo ikke annet enn å bøye seg i støvet for fotografer og lydmenn. Jeg vet ikke om jeg skal betegne den som den beste eller den verste grøsseren noensinne. Antakelig er den begge.

Helt enig. Og jeg så den ikke på kino engang! Allikevel skvatt jeg sinnsykt.. :-)