Sjalusi og dårlig selvtilitt

[Gjest Salma]

Jeg har en forlovede som jeg er veldig glad i. Og til daglig har vi et godt og trygt samliv. Jeg har tidligere hatt problemer med depresjon, og gikk i flere år til psykolog for det. (var da yngre, og var i behandling hos BUP) Jeg har alltid vært litt sjalu av meg, men i det siste har det tatt helt av, det ser jeg jo selv også. For jeg er ikke sjalu på hva min forlovede gjør nå, men hva han gjorde FØR han traff meg. Selv hadde jeg kun hatt et par one-night-stands uten å ha fått noe tilfredstillelse av det, hverken psykisk eller fysisk, før jeg traff min kjære, og den første tiden vi var sammen trodde jeg han var jomfru, fordi en av hans venner som også er en god venn av meg fortalte meg det. Men da jeg spurte han rett ut, fortalte han at han hadde hatt en affære med en kvinne like før han traff meg. Jeg trodde først det var snakk om et engangstilfelle, og la ikke særlig mer i det. Før vi en kveld lå og prata sammen om diverse ting, og han kunne fortelle at han hadde ligget med henne flere ganger. Jeg ble knust, men latet som ingenting. Men så begynte detektiv-arbeidet. Jeg visste at han tidligere var ofte på nettet og chatta, og jeg gikk inn på hjemmesiden hans for å se igjennom gjesteboken hans. Og der fant jeg en hilsen fra en kvinne som jeg syntes virket å være på usedvanlig god fot med han. Og da jeg så hva hun het, kom jeg på at han hadde fått en sms-melding fra en kvinne med det navnet den første gangen jeg lå over til han. Jeg drev det enda lengre, gikk inn på diverse chat-rooms på nettet for å se etter henne, og jammen traff jeg henne ikke en dag. Jeg forklarte hvem jeg var, og spurte om hun framdeles hadde noen kontakt med min kjære. Hun sa at hun hadde sendt noen meldinger med han, og at han hadde skrevet at han savnet henne, og at ingen andre kunne komme opp mot henne. Men verre skulle det bli. For så begynte hun å legge ut om hvordan han var i senga, og hva han hadde sagt til henne osv. Jeg var knust, men gikk rett til min kjære og konfronterte han med hva hun hadde sagt. Han påsto hardnakket at han ikke hadde hatt noen form for kontakt med henne siden vi ble sammen, og at det hun sa om at de framdeles hadde kontakt var blank løgn. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro, men etter mye styr ga jeg meg. Etter noen dager lå vi i senga og snakka, og jeg spurte sånn havveis på spøk om han hadde ligget og holdt rundt henne om natta også etter de hadde hatt sex. Jeg tok det som en selvfølge at det hadde han IKKE, men han svarte at joda, det hadde han. Der og da var det som om jeg kunne høre hjertet mitt briste. Jeg hadde på et vis kommet over det hvis det kun var snakk om et engangstilfelle av kun seksuell art, men når jeg fikk vite at han hadde kommet tilbake til henne flere ganger, og i tilegg delt seng med henne flere ganger fikk jeg panikk. Hun hadde fortalt meg om hvor kort tid det gikk før han fikk orgasme når han var sammen med henne, og jeg husket med gru de første gangene vi hadde ligget sammen, og det ikke hadde gått for han i det hele tatt. Jeg følte meg liten, utilstrekkelig og utiltrekkende, og var sikker på at han nøt å ha sex med henne, mer enn han gjorde med meg. Jeg ble med ett veldig opptatt av at min kjære måtte begjære meg og stadig minne meg om at jeg var den beste, peneste og mest sexye. Han gjorde så godt han kunne, stakkars, men jeg ble jo bare mer og mer krevende. Og hvis han ikke følte seg i form til å ha sex en kveld, ble jeg kjempedeppa og kunne grine meg i søvn. Så ett par måneder etterpå traff jeg henne tilfeldigvis på nettet igjen, og hun fortalte at han tdligere den uka hadde sendt henne en mail der han gratulerte henne med dagen. Jeg ble fysisk syk, kastet opp og ristet i hele kroppen. Han hadde lovet meg å droppe all kontakt med henne, fordi det gjorde meg så opprørt, og jeg konfronterte han med det hun hadde fortalt. Han innrømte at ja, han hadde sendt henne en mail, men ikke fordi han framdeles husket bursdagen hennes, slik jeg trodde, men fordi han hadde fått en slik beskjed via e-mail om at en av hans bekjente snart har bursdag. Dette var allikevell nok til å vippe meg totalt av pinnen, og jeg klarte nesten ikke å snakke med han på flere dager. Jeg har også fått vite at ca ett år før han traff meg, hadde han rota med sin vennines søster, og tatt henne med opp på rommet sitt, uten at noe mer skjedde. Men han lå og holdt rundt henne hele natten i senga si, og det er for meg mer intimt enn om han hadde hatt samleie med henne. Jeg blei rasende når jeg hørte det, klarte ikke å ligge i senga hans uten å tenke på at han tidligere hadde ligget der sammen med en annen jente. Men han nekter å fortelle hvilken av søsterens venniner det er, så jeg er mistenksom når han snakker med hvem som helst av dem. Jeg har også betenkeligheter med å la han dra alene hjem til huset han deler med sin familie, i tilfelle han treffer denne vennina der. Og slik kan jeg fortsette i det uendelige. Jeg har mareritt om han og den første jenta hver natt, og jeg kan våkne midt på natta med en helt ubeskrivelig vond smertefølelse i hele kroppen og ligge og vri meg i smerte i flere minutter, før jeg skjønner at det sannsynligvis er av psykisk art. Ofte skraper jeg meg opp med kniver,sakser og lignende for å slippe å ha det så ubeskrivelig vondt inni meg. Jeg er livredd for at min kjære ikke synes jeg er bedre i senga, penere, snillere osv, enn de andre jentene, og jeg kan få sammenbrudd hvis det er for lenge siden han sa at han elsker meg. Men selv når han sier det, tror jeg egentlig ikke på han, skjønenr ikke hvorfor han skal elske meg. Og hver gang jeg har masa om dette, blir jeg redd for at han skal elske meg mindre pga masinga. Det er en ond sirkel, og jeg skjønner ikke hvordan jeg kan komme ut av den. Hver gang han sier eller gjør noe fint for meg, tenker jeg at han sikkert har sagt det samme til henne også. Og den tanken gjør meg gal! Lurer på om jeg bør ta kontakt med psykolog, hvordan skal jeg eventuelt gå fram? Håper noen har tatt seg tid til å lese alt dette, og kan være så snill å hjelpe meg...

[Gjest Salma]

Jeg har en forlovede som jeg er veldig glad i. Og til daglig har vi et godt og trygt samliv. Jeg har tidligere hatt problemer med depresjon, og gikk i flere år til psykolog for det. (var da yngre, og var i behandling hos BUP) Jeg har alltid vært litt sjalu av meg, men i det siste har det tatt helt av, det ser jeg jo selv også. For jeg er ikke sjalu på hva min forlovede gjør nå, men hva han gjorde FØR han traff meg. Selv hadde jeg kun hatt et par one-night-stands uten å ha fått noe tilfredstillelse av det, hverken psykisk eller fysisk, før jeg traff min kjære, og den første tiden vi var sammen trodde jeg han var jomfru, fordi en av hans venner som også er en god venn av meg fortalte meg det. Men da jeg spurte han rett ut, fortalte han at han hadde hatt en affære med en kvinne like før han traff meg. Jeg trodde først det var snakk om et engangstilfelle, og la ikke særlig mer i det. Før vi en kveld lå og prata sammen om diverse ting, og han kunne fortelle at han hadde ligget med henne flere ganger. Jeg ble knust, men latet som ingenting. Men så begynte detektiv-arbeidet. Jeg visste at han tidligere var ofte på nettet og chatta, og jeg gikk inn på hjemmesiden hans for å se igjennom gjesteboken hans. Og der fant jeg en hilsen fra en kvinne som jeg syntes virket å være på usedvanlig god fot med han. Og da jeg så hva hun het, kom jeg på at han hadde fått en sms-melding fra en kvinne med det navnet den første gangen jeg lå over til han. Jeg drev det enda lengre, gikk inn på diverse chat-rooms på nettet for å se etter henne, og jammen traff jeg henne ikke en dag. Jeg forklarte hvem jeg var, og spurte om hun framdeles hadde noen kontakt med min kjære. Hun sa at hun hadde sendt noen meldinger med han, og at han hadde skrevet at han savnet henne, og at ingen andre kunne komme opp mot henne. Men verre skulle det bli. For så begynte hun å legge ut om hvordan han var i senga, og hva han hadde sagt til henne osv. Jeg var knust, men gikk rett til min kjære og konfronterte han med hva hun hadde sagt. Han påsto hardnakket at han ikke hadde hatt noen form for kontakt med henne siden vi ble sammen, og at det hun sa om at de framdeles hadde kontakt var blank løgn. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro, men etter mye styr ga jeg meg. Etter noen dager lå vi i senga og snakka, og jeg spurte sånn havveis på spøk om han hadde ligget og holdt rundt henne om natta også etter de hadde hatt sex. Jeg tok det som en selvfølge at det hadde han IKKE, men han svarte at joda, det hadde han. Der og da var det som om jeg kunne høre hjertet mitt briste. Jeg hadde på et vis kommet over det hvis det kun var snakk om et engangstilfelle av kun seksuell art, men når jeg fikk vite at han hadde kommet tilbake til henne flere ganger, og i tilegg delt seng med henne flere ganger fikk jeg panikk. Hun hadde fortalt meg om hvor kort tid det gikk før han fikk orgasme når han var sammen med henne, og jeg husket med gru de første gangene vi hadde ligget sammen, og det ikke hadde gått for han i det hele tatt. Jeg følte meg liten, utilstrekkelig og utiltrekkende, og var sikker på at han nøt å ha sex med henne, mer enn han gjorde med meg. Jeg ble med ett veldig opptatt av at min kjære måtte begjære meg og stadig minne meg om at jeg var den beste, peneste og mest sexye. Han gjorde så godt han kunne, stakkars, men jeg ble jo bare mer og mer krevende. Og hvis han ikke følte seg i form til å ha sex en kveld, ble jeg kjempedeppa og kunne grine meg i søvn. Så ett par måneder etterpå traff jeg henne tilfeldigvis på nettet igjen, og hun fortalte at han tdligere den uka hadde sendt henne en mail der han gratulerte henne med dagen. Jeg ble fysisk syk, kastet opp og ristet i hele kroppen. Han hadde lovet meg å droppe all kontakt med henne, fordi det gjorde meg så opprørt, og jeg konfronterte han med det hun hadde fortalt. Han innrømte at ja, han hadde sendt henne en mail, men ikke fordi han framdeles husket bursdagen hennes, slik jeg trodde, men fordi han hadde fått en slik beskjed via e-mail om at en av hans bekjente snart har bursdag. Dette var allikevell nok til å vippe meg totalt av pinnen, og jeg klarte nesten ikke å snakke med han på flere dager. Jeg har også fått vite at ca ett år før han traff meg, hadde han rota med sin vennines søster, og tatt henne med opp på rommet sitt, uten at noe mer skjedde. Men han lå og holdt rundt henne hele natten i senga si, og det er for meg mer intimt enn om han hadde hatt samleie med henne. Jeg blei rasende når jeg hørte det, klarte ikke å ligge i senga hans uten å tenke på at han tidligere hadde ligget der sammen med en annen jente. Men han nekter å fortelle hvilken av søsterens venniner det er, så jeg er mistenksom når han snakker med hvem som helst av dem. Jeg har også betenkeligheter med å la han dra alene hjem til huset han deler med sin familie, i tilfelle han treffer denne vennina der. Og slik kan jeg fortsette i det uendelige. Jeg har mareritt om han og den første jenta hver natt, og jeg kan våkne midt på natta med en helt ubeskrivelig vond smertefølelse i hele kroppen og ligge og vri meg i smerte i flere minutter, før jeg skjønner at det sannsynligvis er av psykisk art. Ofte skraper jeg meg opp med kniver,sakser og lignende for å slippe å ha det så ubeskrivelig vondt inni meg. Jeg er livredd for at min kjære ikke synes jeg er bedre i senga, penere, snillere osv, enn de andre jentene, og jeg kan få sammenbrudd hvis det er for lenge siden han sa at han elsker meg. Men selv når han sier det, tror jeg egentlig ikke på han, skjønenr ikke hvorfor han skal elske meg. Og hver gang jeg har masa om dette, blir jeg redd for at han skal elske meg mindre pga masinga. Det er en ond sirkel, og jeg skjønner ikke hvordan jeg kan komme ut av den. Hver gang han sier eller gjør noe fint for meg, tenker jeg at han sikkert har sagt det samme til henne også. Og den tanken gjør meg gal! Lurer på om jeg bør ta kontakt med psykolog, hvordan skal jeg eventuelt gå fram? Håper noen har tatt seg tid til å lese alt dette, og kan være så snill å hjelpe meg...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil kun minne deg på en ting:

Jeg fortår det slik at dere verken har barn sammen, hus sammen eller andre "ytre" ting som holder dere sammen.

Siden han da fortsatt er kjæresten din, må det bety at han synes DU er best. Hvorfor skulle han ellers ville ha deg til kjærest med alt det bråket du lager?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil kun minne deg på en ting:

Jeg fortår det slik at dere verken har barn sammen, hus sammen eller andre "ytre" ting som holder dere sammen.

Siden han da fortsatt er kjæresten din, må det bety at han synes DU er best. Hvorfor skulle han ellers ville ha deg til kjærest med alt det bråket du lager?

[Gjest Serenata]

Dette må vel være en dårlig spøk, det kan vel ikke være Nils H. Dahl som svarte dette?

Det minner i alle fall mest om en tåpelig kommentar en unggutt kunne komme med.

Til deg Salma, det kan gjøre vondt å finne ut at din kjære har kontakt med ei annen, spesielt med den fortiden de har sammen. En helt annen ting er vel å drive det såpass langt at du spionerer på han? Du har konfrontert han med saken, og han har gitt et svar. Da må du vel finne ut om dette gjør for vondt til å fortsette forholdet, eller om du kan forsøke å glemme dette. En ting sa NHD som jeg er enig i, husk at det er deg han er sammen med.

Når du er såpass sjalu så burde du snakke med kjæresten din om det problemet, og se om dere ikke kan komme fram til løsninger sammen. Det er kanskje ikke dumt å ta kontakt med en psykolog?

Håper det ordner seg for deg.

[Gjest Serenata]

Dette må vel være en dårlig spøk, det kan vel ikke være Nils H. Dahl som svarte dette?

Det minner i alle fall mest om en tåpelig kommentar en unggutt kunne komme med.

Til deg Salma, det kan gjøre vondt å finne ut at din kjære har kontakt med ei annen, spesielt med den fortiden de har sammen. En helt annen ting er vel å drive det såpass langt at du spionerer på han? Du har konfrontert han med saken, og han har gitt et svar. Da må du vel finne ut om dette gjør for vondt til å fortsette forholdet, eller om du kan forsøke å glemme dette. En ting sa NHD som jeg er enig i, husk at det er deg han er sammen med.

Når du er såpass sjalu så burde du snakke med kjæresten din om det problemet, og se om dere ikke kan komme fram til løsninger sammen. Det er kanskje ikke dumt å ta kontakt med en psykolog?

Håper det ordner seg for deg.