selvmordstanker

[Gjest desperat__jente]

Jeg er en jente på 22 som sliter veldig med både depresjoner og selvmordstanker. Jeg har vist diagnosen sosial fobi/sosial angst. Jeg kjenner meg ekstremt ensom samtidig greier jeg ikke nærhet . Jeg liker psykiateren min veldig godt på alle områder bortsett fra et. Og det er at han er så negativ til medisiner. Jeg blir ikke så mye bedre av å sitte og prate 2 timer i uka. Jeg skader meg fortsatt når jeg blir desperat og har i den siste tid fått selvmordstanker.

Jeg går på zoloft 50 mg som jeg har gått på siden november. De gjør ihvertfall at jeg er i livet enda. Medisinen fikk jeg av en psykiater som skulle utrede meg på rikshospitalet. Denne personen var tvert i mot positiv til medisiner og foreslo endring i dosen siden jeg ble mer destruktiv en periode. Ville det være feil av meg og kontakte denne psykiateren for å få mer hjelp til medisiner siden psykiateren min er så negativ.. Jeg greier ikke å ha det sånn som jeg har det nå . Og jeg vurderer seriøst selvmord. Har faktisk bestemt meg om at og hvis og hvordan og når . Det skremmer meg..For jeg vil absolutt ikke dø. Jeg blir bare mer og mer desperat og selv om det er deilig og prate to ganger i uka gjør det meg ikke bedre.

Har du noen tips til hvordan finne tilbake pågangsmot og livsglede. medisiner får jeg tydeligvis ikke.

[ulva]

Synes det høres ut som om du kunne trenge mer hjelp - uansett hvilken form den tar! Kan du ikke ta med en utskrift av innlegget ditt til psykiateren din? Han du går til fast? Jeg syns du skal holde deg til ham når det gjelder hjelp videre - blir veldig merkelig om du skulle få medisiner av en annen psykiater, mot den førstes ønske! Ja, kanskje vil medisiner hjelpe, eller kanskje en annen form for terapi? Det primære du må formidle til psykiateren din akkurat nå er at du trenger MER - mer hjelp, flere samtaler, kanskje innleggelse, medisiner. At situasjonen faktisk ikke er holdbar for deg.