NHD | Hva skal jeg gjøre nå? Les meg!

[LilleUngeMeg]

Hei!

I høst begynte jeg å føle meg veldig deppa. Jeg tror det var mange grunner til det, men hovedgrunnen var nok skolen tror jeg. Alle, ja ALLE, mine venner begynte VK1 Allmenne fag mens jeg begynte på VK1 Elektro. Det som jeg sliter med er at jeg blir så avvist. De bare snakker om sin skole og alt de lærer der mens jeg ikke har noe jeg skulle sagt. De lærer så mye om alt mens jeg bare lærer litt om en ting; elektro! Og i løpet av dette semester har jeg funnet ut El. ikke er noe for meg. Hvilke muligheter har jeg nå? Jeg vil så gjerne være med i gjengen igjen og kunne føle meg smart og verdifull, og ikke som taper som bare driver fysisk arbeid som nå...

Jeg vet at ingen medisiner eller psykologer kan hjelpe meg med akkurat dette, men kanskje de kan forbedre synet mitt?

Men nok om det!

For et par måneder siden fikk en god veninne meg til fastlegen min. Dette hadde jeg ikke lyst til. Jeg er ikke god til å snakke så jeg skrev et brev til legen om min situasjon. Jeg fikk resept på Zoloft. Jeg skulle ta 100mg om dagen. Jeg følger enda kuren, men den virker ikke. Jeg er like deppa som før! Jeg har til og med lyst til å dø. Har stygge merker på armen etter forsøk på å kutte pulsen... Så fant veninna mi ut at det ikke hjalp. Hun sa det til foreldra mine og de fikk meg til psykolog. Han gav meg diagnosen deprimert og sendte meg til ukentlige samtaler i min hjemby. Der gikk jeg et par ganger, så greide jeg ikke mer. Det hjalp ikke og jeg klarer ikke snakke med folk. I hvert fall ikke om sånt som dette! Jeg følte meg helt forferdelig hver gang jeg gikk der.

Men jeg må ha hjelp! Men hva? Skal jeg legge meg inn? Jeg orker ikke dette livet mer. Får jeg ikke noe som hjelper snart tar jeg livet mitt, og det mener jeg. Det mest skremmende er at jeg allerede har planen klar.

[carma]

Dersom du føler at du har valgt feil studieretning, er det vel mulig for deg å bytte til høsten? Du vil riktig nok komme ett år etter dine venner, men det viktigeste er jo at du gjør noe som du trives med nå, og som du vil få nytte av senere. Snakk med studieveilederen på skolen din om dette - så får du rette opplysninger om hvordan du skal gå frem.

Du kan kanskje også snakke med vennene dine og si at du føler deg "nedprioritert" fordi du har valgt en annen studieretning?

Med de destruktive tankene og handlingsmønstrene du har, så tror jeg også at du kunne hatt nytte av en form for terapi ved siden av medisineringen.

Du sier du fikk ukentlige samtaler med en psykolog, men sluttet der fordi det ikke funket? Vel - jeg syns du gav opp litt fort når du ikke var der mer enn et par ganger. Om du vil gjennom dette så må du gi det litt tålmodighet. Du ser ikke alltid de store forandringene etter to samtaler - det er jo nesten ikke å gi det en sjanse en gang.

Jeg syns du skulle prøve det en gang til, og gi det mer tid denne gangen.

[LilleUngeMeg]

Dersom du føler at du har valgt feil studieretning, er det vel mulig for deg å bytte til høsten? Du vil riktig nok komme ett år etter dine venner, men det viktigeste er jo at du gjør noe som du trives med nå, og som du vil få nytte av senere. Snakk med studieveilederen på skolen din om dette - så får du rette opplysninger om hvordan du skal gå frem.

Du kan kanskje også snakke med vennene dine og si at du føler deg "nedprioritert" fordi du har valgt en annen studieretning?

Med de destruktive tankene og handlingsmønstrene du har, så tror jeg også at du kunne hatt nytte av en form for terapi ved siden av medisineringen.

Du sier du fikk ukentlige samtaler med en psykolog, men sluttet der fordi det ikke funket? Vel - jeg syns du gav opp litt fort når du ikke var der mer enn et par ganger. Om du vil gjennom dette så må du gi det litt tålmodighet. Du ser ikke alltid de store forandringene etter to samtaler - det er jo nesten ikke å gi det en sjanse en gang.

Jeg syns du skulle prøve det en gang til, og gi det mer tid denne gangen.

Venninen min sier også jeg må begynne igjen, meg jeg hater meg der. Jeg liker ikke psykologen heller.

Og angående skolen så vil jeg ligge to år etter hvis jeg hopper over på allmenne fag. Siden man bare har krav på tre års videregående opplæring vil mine tre år være oppbrukt etter GK Allmenne fag. Og siden det er stor konkurranse på VK1 kommer jeg sikkert ikke inn. En annen ting er jo at jeg ikke vil kunne delta mer i samtalene med vennene mine når jeg ligger hele to år etter. Og da vil jeg gå i klasse med mange som er yngre enn meg og helt sikkert synes jeg er en taper.

Du sier man må gjøre noe man trives med, vel, jeg trodde jeg hadde valgt rett, men det hadde jeg ikke. Og vennene mine på Allmenn synes ikke fagene de har er gøye, de går der jo bare for å få en god start på videre studier. Noe jeg ikke får. Det jeg misunner dem er at de alle er i samme båt på et stort hav. Jeg sitter på en liten pappflåte på enda større og stormfullt hav...

[carma]

Venninen min sier også jeg må begynne igjen, meg jeg hater meg der. Jeg liker ikke psykologen heller.

Og angående skolen så vil jeg ligge to år etter hvis jeg hopper over på allmenne fag. Siden man bare har krav på tre års videregående opplæring vil mine tre år være oppbrukt etter GK Allmenne fag. Og siden det er stor konkurranse på VK1 kommer jeg sikkert ikke inn. En annen ting er jo at jeg ikke vil kunne delta mer i samtalene med vennene mine når jeg ligger hele to år etter. Og da vil jeg gå i klasse med mange som er yngre enn meg og helt sikkert synes jeg er en taper.

Du sier man må gjøre noe man trives med, vel, jeg trodde jeg hadde valgt rett, men det hadde jeg ikke. Og vennene mine på Allmenn synes ikke fagene de har er gøye, de går der jo bare for å få en god start på videre studier. Noe jeg ikke får. Det jeg misunner dem er at de alle er i samme båt på et stort hav. Jeg sitter på en liten pappflåte på enda større og stormfullt hav...

Det at du vil havne etter dine venner i utdanningen, er det ingenting å gjøre noe med, så det er liksom bortkastet tid å gruble over. Det er nok umulig for deg å hoppe inn i VK1 der som dine venner er nå. Kanskje du bare skulle gjøre noe helt annet, da? Jeg syns ikke det er riktig av deg å velge en annen studieretning bare for å havne i samme båt som vennene dine. Det er tross alt DIN utdanning og DITT liv.

Hva med å velge noe helt annet?

Utenom det, så trodde jeg at man hadde rett på 4 år videregående utdanning? Igjen - snakk med studieveileder!

Og jeg syns fremdeles at du bør prøve samtaleterapi igjen, evt. en annen psyk om du mislikte den du hadde.

[LilleUngeMeg]

Det at du vil havne etter dine venner i utdanningen, er det ingenting å gjøre noe med, så det er liksom bortkastet tid å gruble over. Det er nok umulig for deg å hoppe inn i VK1 der som dine venner er nå. Kanskje du bare skulle gjøre noe helt annet, da? Jeg syns ikke det er riktig av deg å velge en annen studieretning bare for å havne i samme båt som vennene dine. Det er tross alt DIN utdanning og DITT liv.

Hva med å velge noe helt annet?

Utenom det, så trodde jeg at man hadde rett på 4 år videregående utdanning? Igjen - snakk med studieveileder!

Og jeg syns fremdeles at du bør prøve samtaleterapi igjen, evt. en annen psyk om du mislikte den du hadde.

Takk for at du tar deg tid til å svare! Det er virkelig godt å vite at noen bryr seg nok til å ta tid til meg! Har dårlig erfaring med det...

Har nok bare krav på 4 år videregående utdanning + 2 friår. Men friår er utelukket. Jeg ville tatt allmenn siden jeg ikke vet hva jeg vil med livet mitt. Ihvertfall ikke det jeg gjør nå! Men med allmenn ville jeg fått bedre utdannelse og flere valg etterpå.

Men nå er det ikke skolen i seg selv som er problemet, men skolen, vennene, deres skole, osv, kokt sammen i ei røre!

[carma]

Takk for at du tar deg tid til å svare! Det er virkelig godt å vite at noen bryr seg nok til å ta tid til meg! Har dårlig erfaring med det...

Har nok bare krav på 4 år videregående utdanning + 2 friår. Men friår er utelukket. Jeg ville tatt allmenn siden jeg ikke vet hva jeg vil med livet mitt. Ihvertfall ikke det jeg gjør nå! Men med allmenn ville jeg fått bedre utdannelse og flere valg etterpå.

Men nå er det ikke skolen i seg selv som er problemet, men skolen, vennene, deres skole, osv, kokt sammen i ei røre!

Jeg syns du skal ta en prat med studieinspektør og se hva slags muligheter du har, jeg. Håper også at du tenker på muligheten å snakke med en fagperson igjen )

Lykke til!