Abstinenser av seroxat

[Gjest Har negativ erfaring med Seroxattabletter]

Har selv prøvd seroxattablettene 10mg om dagen, og jeg oppnådde en negativ virkning.Jeg nærmest reagerte paradoksalt på disse tablettene (hva betyr egentlig paradoksalt).

Jeg ble også mer impulsiv, hyperaktiv,mer selvdestruktiv og ikke minst aggressiv og voldelig.Jeg kastet glass rundt omkring i huset.Jeg truet folk med kniver og kastet kniver etter dem.Havnet også i et digert slagsmål inne i en butikk, så sekuritasen ble hentet av andre folk.Å gi med Seroxattabletter var akkurat på en måte å gi med narkotika (speed,amfetamin o.l.).Disse tablettene ble brått seponert da,for at vi skulle unngå en sykehusinnleggelse på tvang

Likevel så skulle dem ha meg til å begynne med disse seroxattablettene igjen 3 ganger til,hvor av jeg kastet resepten på tablettene to ganger, og den tredje gangen prøvde jeg dem sammmen med et annet beroligende middel, og da ble jeg altfor flat som regel helt apatisk eller svingte humøret fra høyt oppe den ene dagen til langt nede den andre dagen.Disse to (risperdal & seroxat)tablettslagene der ble på en måte brukt som stemningstabiliserende midler.

I dag er jeg uten medisiner og jeg er mye mer stabil uten medisiner enn med medisiner,for da gikk det mye mer opp og ned i humøret.

[Gjest appendix]

Er det rart at disse bivirkningene (seponeringsproblemer/ abstinenser) ikke står nevnt i preparatomtalene?

Så lenge psykiaterne har bestemt seg for å avfeie pasientene når de rapporterer om slike problemer, så blir jo ikke slike "bivirkninger" rapportert heller.... og følgelig kommer det heller ikke inn i preparatomtalen.... og så er runddansen i gang....

Når det er sagt, tror jeg faktisk at det er mulig å slutte med AD uten abstinenser - hvis man bruker _lang nok_ tid, vel å merke. Selv brukte jeg nesten 4 måneder på seponeringen, uten å få abstinenser. Men misset jeg tre doser på rappen da jeg gikk på full dose (slik at det altså ble to døgn i mellom to doser), fikk jeg fysiske, klassiske abstinenssymtomer (skjelving, kaldsvette osv).

Psykiatriens avfeielse av pasientene når de rapporterer om abstinenser er usmakelig og arrogant!

De tankene der om at bivirkninger og seponeringsproblemer ikke blir rapportert pga at legene avfeier det som 'bare tull' har vært oppe her før.

Fikk ikke inntrykk av at NHD anså det som noe problem.

SElv så trappet jeg ned Efexor over et halvt år, og fikk allikevel store problemer. Det er nok fordi jeg er veldig sensitiv. Merker det på andre medisiner også. De siste dagene tok jeg nesten bare noen korn som jeg tømte ut av gelatinkapselen. En fikk jo ikke Efexor med lavere innhold enn 37,5 mg. Men jeg måtte trappe videre ned mot null, så jeg måtte løse det på den måten at jeg delte kapslene.

Bråseponering av SSRI har vi tragiske eksempler på når det gjelder kriminelle handlinger, hvor folk har begått drap uten å skjønne hvorfor de har reagert slik i ettertid.

Blant annet han som tverrseponerte høy Efexordose og drepte disse politimennene.

Min psykiater mente det var helt uproblematisk å gå fra 75mg Efexor til null. Først fra 150 til 75, så fra 75 til 0. I løpet av en måned. Han mente også at jeg kunne veksle mellom 150 og 75 akkurat som jeg ville, nesten fra dag til dag.

Når jeg sa at det gikk ikke for meg, tror du han trodde meg? Nei, da. Han VISSTE at dette var uproblematisk, for det var ikke rapportert noe annet, så det var MEG det var noe _galt_ med. Så det så!

[Gjest appendix]

Du kan finne informasjon om folks erfaringer med abstinenser av Seroxat på f.eks. http://www.motkur.no

Jeg anbefaler også dette debattinnlegget fra Dagsavisen (som noen la ut her for en stund siden)

http://www.dagsavisen.no/kommentar/debatt/2003/01/706929.shtml

Takk for linken! Lete bare sporadisk på første siden. Der var en SANNHET som jeg har presentert for lege og psykiater og bare fått benektelse som svar.

Det med at du når du prøver å slutte oppdager at du har fått problemer du ALDRI før har hatt. Det blir så vanskelig at en begynner på pillene igjen. Og legene påstår ALLTID at disse problemene er tegn på at depresjonen eller angsten eller et du trenger hjelp for fortsatt er der eller har blitt verre. Så du må fortsette med piller. De vil ALDRI høre på at det er problemer du aldri før har hatt og at DU derfor regner med at det er seponeringsproblemer.

Jeg ble latterliggjort, og det irriterer meg. DE var da ikke inni min kropp!

Jeg mener BEVISET for at jeg hadde rett - det var seponeringsproblemer og ikke psykdom - er at jeg har gradvis blitt friskere og friskere iløpet av et års tid etter seponering. Hadde det vært psykdom (og ikke seponeringsproblemer) så ville jeg jo SELVFØLGELIG blitt sykere etter som dette året gikk.

NHD, KAN du se at det er noe sant i dette?

[Gjest appendix]

Du kan finne informasjon om folks erfaringer med abstinenser av Seroxat på f.eks. http://www.motkur.no

Jeg anbefaler også dette debattinnlegget fra Dagsavisen (som noen la ut her for en stund siden)

http://www.dagsavisen.no/kommentar/debatt/2003/01/706929.shtml

Det finnes tilsvarende mye stoff om seponeringsvansker med Efexor i UK, hvor både pasienter og psykiatere har fortalt om sine erfaringer.

Jeg søkte på 'seponating Efexor' og fikk opp mer stoff enn jeg orket lese igjennom. Jeg leste noe, det fortalte meg det jeg trang å vite for å greie å holde ut etter seponering. Dvs jeg ble skremt til å holde ut.

[Gjest appendix]

Det finnes tilsvarende mye stoff om seponeringsvansker med Efexor i UK, hvor både pasienter og psykiatere har fortalt om sine erfaringer.

Jeg søkte på 'seponating Efexor' og fikk opp mer stoff enn jeg orket lese igjennom. Jeg leste noe, det fortalte meg det jeg trang å vite for å greie å holde ut etter seponering. Dvs jeg ble skremt til å holde ut.

Det jeg venter nå, er nedrakking av meg, og mine meningsfeller, fordi VI skremmer folk som trenger det fra å bruke nødvendige medisiner.

JEG er for medisiner der det ikke er noen utvei. Men for mange med vanlige livsproblemer, skriver legene også ut SSRI. DET er et overgrep.

OG jeg mener at både det positive (som det også finnes mange vitnesbyrd om) OG det negative bør komme fram, Folk BØR ha alle opplysninger før de velger.

Det er feil å være bare imot og det er feil å være bare for. På sistnevnte nivå føler jeg at du (ihvertfall nesten) er NHD. Nå provoserer jeg deg, men det er fordi jeg har blitt provosert av dine meninger også. Og DET har jeg lov til.

Jeg er ikke enig med deg i at du i så stor grad forherliger SSRI. KAN det ha noe med at du har prøvd det i noen få dager (du sa det selv, men hva var vitsen når det ofte ikke virker før etter noen uker?), mens jeg har prøvd både SSRI og SNRI over flere år? Du hadde etter få dager selvfølgelig ikke seponeringsproblemer, men DET hadde jeg etter flere år! Tenk over den du! *hører sarkasmen selv!*

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det jeg venter nå, er nedrakking av meg, og mine meningsfeller, fordi VI skremmer folk som trenger det fra å bruke nødvendige medisiner.

JEG er for medisiner der det ikke er noen utvei. Men for mange med vanlige livsproblemer, skriver legene også ut SSRI. DET er et overgrep.

OG jeg mener at både det positive (som det også finnes mange vitnesbyrd om) OG det negative bør komme fram, Folk BØR ha alle opplysninger før de velger.

Det er feil å være bare imot og det er feil å være bare for. På sistnevnte nivå føler jeg at du (ihvertfall nesten) er NHD. Nå provoserer jeg deg, men det er fordi jeg har blitt provosert av dine meninger også. Og DET har jeg lov til.

Jeg er ikke enig med deg i at du i så stor grad forherliger SSRI. KAN det ha noe med at du har prøvd det i noen få dager (du sa det selv, men hva var vitsen når det ofte ikke virker før etter noen uker?), mens jeg har prøvd både SSRI og SNRI over flere år? Du hadde etter få dager selvfølgelig ikke seponeringsproblemer, men DET hadde jeg etter flere år! Tenk over den du! *hører sarkasmen selv!*

Det har selvsagt ingenting med at jeg har prøvd de i en uke. Det er umulig å få seponeringsbivirkninger etter så kort tid.

Forøvrig er det din rett å være både uenig og provosert.

[Gjest appendix]

Det har selvsagt ingenting med at jeg har prøvd de i en uke. Det er umulig å få seponeringsbivirkninger etter så kort tid.

Forøvrig er det din rett å være både uenig og provosert.

Det var jo DET jeg mente da, at du IKKE fikk verken virkning eller seponeringsproblemer etter så kort tid. Så hvordan kan du da vite at slikt ikke finnes? Det er jo stort sett bare pasientene som fortelle om slikt, og DE blir jo vanligvis ikke trodd og hørt i sakens anledning.

Og jeg VET at jeg kan mene hva jeg vil. Du også forøvrig. Jeg ville bare ha noen synspunkt fra deg om det du har lest i denne tråden. Har det skjedd noe med din innstilling de siste månedene pga hva pasienter har fortalt deg,hva kolleger har fortalt deg, hva du har lest og ikke minst hva du leste her nå? Eller mener du fortsatt det samme du har ment før? Av og til får en nye opplysninger som gjør at en endrer mening, eller i det minste nyanserer sine oppfatninger? Hvis du kunne være så snill å si noe om det så ville jeg være glad. For det er jeg nysjerrig på. For ditt standpunkt som fagperson i denne saken er jo veldig viktig, siden du har veldig stor innflytelse på oss som er psykisk syke ved den posisjonen du innehar her på DOL.

Du er sikkert fly forbanna på meg nå, men det får så være. Jeg er vant til å bli ansett som 'a pain in the ass' fordi jeg stiller sås mange spørsmål, er så kritisk og ikke har så mye respekt sosm enkelte mener jeg burde ha.

På forhånd takk for svar! (Ikke svar på hvordan du oppfatter meg pga mine utgytelser, men på din mening om SAKEN som diskuteres her, i kraft av at du er psyskiater på DOL.)

[Gjest barebare]

Hei

Supre, informative linker. Ikke minst var det så okei å skjønne at man faktisk ikke er alene om å ha opplevd merkelige ting i forb. med disse preparatene.

Så takk til deg

Ha en fin én:-)