jeg føler meg helt tom

[Gjest dumma]

vi har barn, jeg er gravid igjen. Jeg er gift med en mann som jobber veldig myyye og tar veldig lite ansvar hjemme.

Jeg har hatt en gryende mistanke om at han har hatt "noe på gang" de siste par mnd. han nekter selvfølgelig.

selv sliter jeg med depresjoner... før helga fortalte noen meg at han ihvertfall har drevet en heftig flørt med en kvinnelig kollega, noe han brånekter på.

da jeg konfronterte han med det ble han så sint at han kom hjem og slo meg to ganger hardt i ansiktet. og det rett forran øynene på vår 6 år gamle sønn.

han kaller meg psykopat og gal og alt mulig.

selvfølelsen min er så på bånn som den kan bli...

heldigvis har jeg fått hastetime hos psykolog og skal møte han i kveld. håper han kan hjelpe meg.

jeg har det så vondt og føler ingen glede i noe lenger... jeg er helt tom..bortsett fra at jeg er kjempesint på mannen min og begynner å føle hat for han

måtte bare få det ut.

[Mimmy]

La meg se om jeg har forstått dette riktig: han slår DEG rett framfor øynene på sønnen din/deres, men kaller DEG psykopat?

Det var da utrolig idiotisk. Dersom noen skulle være psykopat, så måtte det vel være han, det da.

Men sannheten er vel kanskje at ingen av dere er psykopater, bare at dere har problemer. Vil foreslå familieterapi, at du/dere tar kontakt med familievernkontor og ordner det slik at dere begge går i terapi. Ikke nødvendigvis sammen, men at dere kan ha fellessamtaler også, dersom dere er interessert i å redde forholdet.

Han har ikke under noen omstendighet lov til å slå deg, det er faktisk en ulovlig, kriminell handling. Det virker dessuten som om han bedriver psykisk terror i tillegg, iom at han kaller deg psykopat (og kanskje andre ting også?).

Et lite tips: Har lest et sted at det så og si ikke hender at personer med psykopatiske trekk ønsker å underlegge seg terapeutisk behandling. Så dersom han velger å være med på terapi, er det fordi han ønsker å bevare forholdet, og fordi han ønsker å arbeide med det, slik at det blir bedre mellom dere. Hvis ikke, så er han kanskje ikke noe å satse på videre, og du bør la hensynet til barna veie tyngst, men at du også selv fortjener å ha et bra liv, uten en mann som enten slår deg, bedrar deg eller bedriver psykisk terror.