Tamera Skrevet 26. mars 2003 Del Skrevet 26. mars 2003 I boken "Trange rom og åpne plasser" fant jeg et dikt som jeg føler at beskriver det jeg opplever med meg selv for tiden veldig godt. Det heter "Et fremmed ansikt" og er skrevet av Jens Bjørneboe. Fikk så lyst til å skrive det inn her. Et fremmed ansikt vokter meg fra speilet, I bitter, ensom vuggegave fikk jeg medfødt angsten for mitt eget blikk. Og mange år var det så vel forseglet. Men mannen inni det ble mørk og diger, og jeg forstå: hva jeg går svanger med, må ingen av de levende få se! Så sperret jeg ham inne som en tiger. Men endelig er fangen blitt for sterk. Han bryter frem fra fengslets sprinkelverk, av muskler, porer, knokler, øyenhuler. Og snart er intet mer som skjuler de nye ubeskrivelige trekk. Men angsten for han! Angsten er blitt vekk! -------------------------- Ønsker veldig å høre noen andres tanker om dette diktet. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/98584-dikt/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.